Tida går. Man blir eldre. Men har nå nødvendigvis tid og alderdom noen sammenheng? Selvom man blir eldre, så går tida med samme, monotone takt hele tida. Altså blir man gammel med jevn fart gjennom hele livet. Men, noe som skurret i mine ører når jeg tenkte over det, var det faktum at liv da ikke kunne eksistert uten tid. Ikke tid, ikke liv.
Altså er tid ei forutsetning for liv. Uansett hvor jeg leser eller lytter, så er den store slageren for å ha liv, vann. Tid nevnes aldri som ei av de viktigste forutsetningene for liv, ved siden av vann. Uten tid kunne ikke aldringsprosessen foregått, og man hadde vært udødelig. Men man hadde i utgangspunktet ikke engang blitt født, om tida hadde stått stille.
Så kan man jo ta det et skritt videre, og si at vann heller ikke kunne eksistert uten tid. Hvordan skulle vammatomene fått satt seg sammen til molekyler, om de ikke hadde fått den muligheten til å lage disse bindingene.
Altså: Tid--> Vann--> Liv
Nå er det jo et faktum at tid eksisterer overalt, men om den faktisk går likt overalt. Om det har med forskjellige faktorer å gjøre, ikke om tid faktisk er konstant overalt.
Så hovedpoenget: Tid trengs for at ting skal kunne bevege seg. Men hva om tid faktisk kun er et surrogat for noe annet, mer ukjent? At tid faktisk er helt uavhengig av ting, at det ikke finnes? Tid defineres vel som noe som går med jevn fart, også drar man inn ordet tid for å definere tid. Men uansett, tid er viktig for liv, om det i det hele tatt finnes.
Hva mener dere?
Fakta, teori & skepsis ⇒ Tid + Liv = ???
Moderatorer: Asbjørn, Mod Fakta og, mod_spøkeguiden
-
- Standard bruker
- Innlegg: 7953
- Startet: 25 Aug 2004 16:02
- 20
- Har takket: 967 ganger
- Blitt takket: 892 ganger
Re: Tid + Liv = ???
Interessante tanker, Dagros.
Alt = energi.
Energi forvandles over tid, den tar en annen form.
Jeg vil si meg enig i tankene dine rundt dette, forutsatt at du snakker om fysisk liv.
Dermed vil jeg også si at alt er liv, selv etter døden. Selv om det er slutten på livet slik vi kjenner det, og slik vi jo fysisk sett lever det med aldringsprosessen ved det.
Tid = virtuelt begrep. Det er også en del av energien, på et dypere lag enn vi kanskje kan forestille oss, men vi forsøker - og vi har verktøy som hjelper oss med å holde følge med tiden. Vi har klokker og kalendere og baserer det på sykluser og forandringer i naturen og omgivelsene.
Se for deg et tre! Energien er roten til treet.
Her finnes det en evig kilde av energi. Livet slik vi fysisk kjenner det er en del av stammen på treet, det er også tiden. Det fysiske liv og tiden er stort sett to sider av samme sak.
Vi lever tross i tiden - og vi definerer alt utifra den. Egentlig er det bare prosesser vi bevitner om energiomdannelse. Energier tar en annen form. Og greinene på treet er alle de andre tingene som skjer rundt oss. Basen vil alltid være der, og livet går videre ettersom roten er energi. Dette er den dypeste form for liv - det er EKSISTENSEN!
Det fysiske livet tar slutt, for stammen kan bli hugget ned - eller treet dør på en naturlig måte. Den blir felt av sine egne konsepter: nemlig tiden - livet i seg selv er sin egen fiende, altså det fysiske. Videre lever disse røttene for evig, i evig liv, i eksistens navn. Der er det umettelig med energier som aldri verken oppstår eller tar slutt, men kun skifter form.
Derfor dør vi, og derfor finnes det ånder og energier rundt oss som ikke har sin fysiske form.
Det mest interessante for meg er hvordan disse åndene kan ta fysisk form og vise seg for andre.
Det har aldri for meg vært et spørsmål om det eksisterer. Jeg er veldig sikker på denne troen min, og jeg tror aldri at energi kan oppstå eller forsvinne, uansett om vi i vitenskapen kan se dette ved dannelse av materie og antimaterie. For dét er også igjen (for meg) snarere virtuelle begrep, kall det gjerne for illusjoner - som vi mennesker beskuer - slik som med det fysiske liv. Det opptrer for oss avhengig av tiden, men alt i alt tas det fra den EVIGE KILDEN AV ENERGI SOM BARE ER DER. EKSISTENSEN.
Alt = energi.
Energi forvandles over tid, den tar en annen form.
Jeg vil si meg enig i tankene dine rundt dette, forutsatt at du snakker om fysisk liv.
Dermed vil jeg også si at alt er liv, selv etter døden. Selv om det er slutten på livet slik vi kjenner det, og slik vi jo fysisk sett lever det med aldringsprosessen ved det.
Tid = virtuelt begrep. Det er også en del av energien, på et dypere lag enn vi kanskje kan forestille oss, men vi forsøker - og vi har verktøy som hjelper oss med å holde følge med tiden. Vi har klokker og kalendere og baserer det på sykluser og forandringer i naturen og omgivelsene.
Se for deg et tre! Energien er roten til treet.
Her finnes det en evig kilde av energi. Livet slik vi fysisk kjenner det er en del av stammen på treet, det er også tiden. Det fysiske liv og tiden er stort sett to sider av samme sak.
Vi lever tross i tiden - og vi definerer alt utifra den. Egentlig er det bare prosesser vi bevitner om energiomdannelse. Energier tar en annen form. Og greinene på treet er alle de andre tingene som skjer rundt oss. Basen vil alltid være der, og livet går videre ettersom roten er energi. Dette er den dypeste form for liv - det er EKSISTENSEN!
Det fysiske livet tar slutt, for stammen kan bli hugget ned - eller treet dør på en naturlig måte. Den blir felt av sine egne konsepter: nemlig tiden - livet i seg selv er sin egen fiende, altså det fysiske. Videre lever disse røttene for evig, i evig liv, i eksistens navn. Der er det umettelig med energier som aldri verken oppstår eller tar slutt, men kun skifter form.
Derfor dør vi, og derfor finnes det ånder og energier rundt oss som ikke har sin fysiske form.
Det mest interessante for meg er hvordan disse åndene kan ta fysisk form og vise seg for andre.
Det har aldri for meg vært et spørsmål om det eksisterer. Jeg er veldig sikker på denne troen min, og jeg tror aldri at energi kan oppstå eller forsvinne, uansett om vi i vitenskapen kan se dette ved dannelse av materie og antimaterie. For dét er også igjen (for meg) snarere virtuelle begrep, kall det gjerne for illusjoner - som vi mennesker beskuer - slik som med det fysiske liv. Det opptrer for oss avhengig av tiden, men alt i alt tas det fra den EVIGE KILDEN AV ENERGI SOM BARE ER DER. EKSISTENSEN.
Antall ord: 436
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”
leave the house before you find something worth staying in for.”
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Re: Tid + Liv = ???
Ja, er fysisk liv jeg snakker om
Ja, treet er et godt eksempel i så måte.
Men, noe annet jeg tenker over i henhold til dette, er som du sier, den evige energien. Energien er evig, men den, som du sier, endrer form. Det er da disse energiovergangene vi beskuer, og ser på som noe som kan definere tid slik vi kjenner den.
Ja, også er det jo det med at tid faktisk ikke har noen klar definisjon, er bare slik at tid er her, vi kan ikke gripe tid, og si at "Her er tida, se på den. Gjør notater. Skal huskes utenat til i morgen", neida, tida er her, men er her samtidig ikke.
Så sies det at tid endres, at den går senere, jo lenger inn mot sentrum man er i av et gravitasjonsfelt. Men om man går ut fra at tida er en del av "the flow", og "the Circle of Life", at tida kun er noe som skal beskrive livssyklusen, uten at den egentlig er der, så kan man ikke si at tida går tregere eller fortere, om da ikke det er molekylene som bruker lengre tid på å brytes ned, om det er atomene som bruker lengre tid på å settes sammen, om det er selve livet som bruker lengre tid på å opphøre slik vi kjenner det eller noe slikt. Men jeg kan ikke se hvordan tida kan gå verken senere eller fortere som følge av det, om det ikke er en eller flere prosesser som bremses ned eller sppedes opp alt etter hvor man befinner seg i dette da gravitasjonsfeltet, f. eks. på Månen.
Også sies det at tida går fortere utenfor et romskip, enn inni. Altså varer livet lenger inni romskipet, enn på utsida. Da kan en person leve lenger om han tar seg en tur i bane rundt Jorda, enn om han blir værende her på Jorda. Dette virker også helt feil i mine ører. Om man befinner seg i "vektløs tilstand", noe som det skal utrolig mye til for å oppnå, så kan man snakkes om at tida står mer stille. Da f. eks. i sorte hull. der sier de at ikke engang LYS, og ikke heller TID slipper ut. Men hvorfor skal TID fanges i et sort hull, om det ikke eksisterer? Jeg synes det er rart at tid kan vrenges og vris slik, uavhengig av situasjonen. Om det er slik, så må jo også livet påvirkes av dette?
Ja, treet er et godt eksempel i så måte.
Men, noe annet jeg tenker over i henhold til dette, er som du sier, den evige energien. Energien er evig, men den, som du sier, endrer form. Det er da disse energiovergangene vi beskuer, og ser på som noe som kan definere tid slik vi kjenner den.
Ja, også er det jo det med at tid faktisk ikke har noen klar definisjon, er bare slik at tid er her, vi kan ikke gripe tid, og si at "Her er tida, se på den. Gjør notater. Skal huskes utenat til i morgen", neida, tida er her, men er her samtidig ikke.
Så sies det at tid endres, at den går senere, jo lenger inn mot sentrum man er i av et gravitasjonsfelt. Men om man går ut fra at tida er en del av "the flow", og "the Circle of Life", at tida kun er noe som skal beskrive livssyklusen, uten at den egentlig er der, så kan man ikke si at tida går tregere eller fortere, om da ikke det er molekylene som bruker lengre tid på å brytes ned, om det er atomene som bruker lengre tid på å settes sammen, om det er selve livet som bruker lengre tid på å opphøre slik vi kjenner det eller noe slikt. Men jeg kan ikke se hvordan tida kan gå verken senere eller fortere som følge av det, om det ikke er en eller flere prosesser som bremses ned eller sppedes opp alt etter hvor man befinner seg i dette da gravitasjonsfeltet, f. eks. på Månen.
Også sies det at tida går fortere utenfor et romskip, enn inni. Altså varer livet lenger inni romskipet, enn på utsida. Da kan en person leve lenger om han tar seg en tur i bane rundt Jorda, enn om han blir værende her på Jorda. Dette virker også helt feil i mine ører. Om man befinner seg i "vektløs tilstand", noe som det skal utrolig mye til for å oppnå, så kan man snakkes om at tida står mer stille. Da f. eks. i sorte hull. der sier de at ikke engang LYS, og ikke heller TID slipper ut. Men hvorfor skal TID fanges i et sort hull, om det ikke eksisterer? Jeg synes det er rart at tid kan vrenges og vris slik, uavhengig av situasjonen. Om det er slik, så må jo også livet påvirkes av dette?
Antall ord: 420
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Re: Tid + Liv = ???
Ingen som har noe å si her'a, nå?
Antall ord: 8
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |