misty-gutt skrev:Vel...*kremt* begynner å bli en gammel mann. er i slutten av 40 årene. Ble frelst natten til den første september1983, så jeg har vært frelst i snart 25 år.runehera skrev:gjerne at du har ei nådegave i forhold til det kor gammel er du og kor lenge har du vore frelst?
Nådegaver..vel, har bedt for syke, alvorlig syke, syke hvor alt håp tilsynelatende har vært ute, leger har utstedt "dødsdom" men ved Guds inngripen og svar på bønn, så har det blitt noen mirakuløse helbredelser. All ære til Gud, ved Jesus Kristus.
Siden vi har vært inne på utdrivelse av onde ånder av besatte, der har jeg ikke så stor erfaring personlig. Men som du vet så tror jeg også på det, helt klart.
Har en liten historie her i kort versjon. Det hendte i Oslo, hvor jeg gikk inn i en menighet på et kveldsmøte. Hadde ikke vært der før og kjente ingen der bortsett fra en som jeg gjenkjente og som jeg hadde snakket med noen ganger før jeg ble frelst. Vi vekslet noen ord, ikke noe mere enn det.
Vel jeg fant en plass og satte meg, langt bak i salen. Inn kommer det en mann, og jeg så med en gang at han var under demonisk påvirkning, men ikke helt besatt.
Herren sier til meg ved Ånden; nå skal du legge merke til denne mannen, og det som kommer til å skje. Så jeg forberedte meg til det.
Møtet begynte, fin musikk med flotte sanger innledet det hele. Allsang, og jeg sang med for full hals. Men menighetsfolket virket nervøse på en måte, de sang ikke for full hals. Ja, jeg sang med kraft slik at jeg vekket oppmerksomhet, folk forran snudde seg og ble stående å se på meg. De virket bundet, men så løste det seg opp litt etter litt, og flere begynte å synge med innlevelse.
Predikanten begynte å tale. Og i talen sa han blant annet: - Vi skal være glade her i forsamlingen, vi er i Herrens hus, og her er vi fri for angst og bekymringer. for ute på gatene går det mange mennesker med angst og negative åndsmakter....
Men er du blind, tenkte jeg, ser du ikke at mange her plages av angst, og ser du ikke den mannen som sitter rett foran deg, og plages av demoner?
Vel, møtet og talen fortsatte, og det ble mere sang og musikk. Så kom vi over til sluttfasen av møtet, og det var på tide og be for de som trengte det.
Den demonpåvirkede mannen var en av de som gikk frem til forbønn. Og jeg, etter Herrens befaling, oppfordring, fulgte nøye med. De la hendene på ham, ba for ham i et par minutter, og det var det. Mannen gikk tilbake og satte seg, men åndsmaktene hadde ikke sluppet taket på ham.
Mannen som hadde lagt sine hender på og bedt for den demon påvirkede, kom etterhvert tassende nedover salen i rettnig av meg. han strakte frem sine hender, la de på hodet mitt og begynte å be for meg. Vel, jeg vred meg unna og sa takk, men det er ikke jeg som trenger forbønn, men den mannen *pekte* som du nyss la dine hender på og ba for. Han er fortsatt ikke satt fri, og trenger en utdrivelse av de ånder han er plaget av.
Han forklarte at de hadde bedt for ham mange ganger før, men at det ikke nyttet å sette ham fri fra sine plager.
Jeg kjente at jeg ble vred. Tok afære, gikk bort til mannen og fikk han med meg frem på podiet, og begynte å kaste ut djevler, selv om jeg ikke hadde gjort dette før.
Det ble et stort oppstyr av det hele, for nå kom predikanten og flere til og begynte å gå i rette med meg.
- Hvem tror du at du er!! Kommer her på vårt møte, i vår forsamling og tar deg til rette...!!! Møtet er slutt! og jeg har bedre ting å bruke tiden på enn dette!
Jeg imøtegikk alt predikanten sa, og sa blant annet at; intet er vel viktigere enn at en broder blir satt i frihet, og det er også det Herren vil.
Men jeg ble jagd ut av forsamlingen. Men det siste jeg så før jeg forsvant ut døren, det var at en annen kar da hadde tatt taket og stod der å ba, befalte åndsmaktene som hadde befestet seg i broderens sinn.
Dette viser vel litt hvordan det står til i dagens "menigheter"
Tror min nådegave er å si sannheten og å være upoppulær i mange kretser, heh...
ok:) slik som eg ser det er det forskjell på å vera fri og ta imot friheten...det er to forskjellige ting som kan blandast i samme suppa og dermed misforståast...men hørtes ut som ein veldig kjødelig menighet når pastoren kan sei noko slikt...ei slags "kontroll"-ånd med han trur eg...