Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Dommedag - hvordan er dine drømmer om verdens undergang?

[HappeTittenTooYouNow]

Jeg tror ikke på at det sitter en luring på ei trone, og dømmer nord og ned... om man har gjort ei tabbe eller tre...

Jeg tror nok ikke "luringen" som har skapt "oss", vil hive oss ned i avgrunnen, ved noen tabber, men gir oss kansje en pekepinn på hva som gikk galt, eller aplauderer vel utført arbe.
Men, at det er en GUD, tror jeg på.
Men, det er oss mennesker som har laget "regla" som må følges, for å komme inn i himmelrike.
Jeg tror Gud ikke har noen regler, som vi må etter følge, da vi er født med "den frie vilje", og det er vår sammvittighet som er vår dommer.... Kansje?

[zind]

Jeg har aldri drømt om dommedag, tross i hvor mye jeg har tenkt på det :mozilla_smile:

Jeg har drømt om noe som føltes som dommedag, som hadde en følelse av at nå, nå er det over og ut med oss hele gjengen. Det var en grusom drøm. Himmelen var svart og fylt av av noe som så ut som skyer laget av sort røyk. Jeg lå gjemt, var ikke meningen at jeg skulle se dette. Det jeg så var en mørk og ond skikkelse på en talestol, han lignet Hitler. Alt var mørkt, og så så jeg det som virkelig skremte meg i drømmen; det dukket opp ufoer på himmelen, mange av de. Magefølelsen sa det var noe ondt der oppe på himmelen, noe jeg var villig til å unngå for alt det var verdt. Jeg ble livredd og oppfattet det som om denne onde lederpersonen samarbeidet med disse ufoene, men var usikker på om alle de andre menneskene i det hele tatt så den forbindelsen eller disse ufoene... ugh.., jævlig drøm var nå i hvertfall..

[Appelsin]

Jeg har aldri drømt om noen dommedag, for dommedag er en bullshit-myte for meg. Jeg tror at om en tenker en del på det, frykter det, så vil en noen ganger drømme om det, og se for seg de tingene vi liksom har lært om Armageddon/Endetiden fra forskjellige historier og myter.

Tenker det samme som deg Moonstone. Drømmer heller aldri om dommedag. Kommer vel til å drømme om det i natt nå siden jeg fornekter det her.

[bflies]

Jeg har drømt 4 ganger om jordens undergang. Det er snakk om under en uke så har jeg drømt om undergangen 4 ganger.
Det er helt for jævlige drømmer.
Drømte om brennende kometer, og niburu og alt mulig. drømte også i 2 av drømmene at jeg så en stor hånd som kom ned fra himmelen og pekte ned på jorden. jeg tenkte med meg selv at den pekende hånden var der for at vi skulle dømmes. og så kom det brennende kometer og ødela jorden. mer om drømmene gidder jeg ikke skrive. det var bare så ufattelig skummelt å tenke at vi skulle dø alle sammen.
De er så klare,tydelige og virkelige, at jeg er helt skjelven og redd når jeg våkner
jeg føler følelsene mine, smertene og alt det der.
Uff! håper bare at det ikke skjer.

[Svartepus]

Jeg har ikke noen tro på at det noensinne blir noen dommedag, men likevel drømmer jeg av og til sånne rare katastrofedrømmer...

Hvis vi ødelegger jordkloden, tror jeg det blir gradvis ved at vi tar sakte men sikkert livet av oss med alskens giftige stoffer i maten og lufta. Jordkloden og mange dyrearter kommer til å leve videre. Kanskje utvikles det en menneskerase på nytt?

Jeg tror egentlig dommedagsdrømmer er uttrykk for indre uro over livets vanskeligheter. Især hvis man sliter med noe som virker uoverkommelig.

[hest]

[Borte..]

Hvem er denne mannen på bildet?

[ludoburgero]

Inatt hadde jeg enda en dommedagsdrøm.
Denne gang handlet det om noen slags kometer som styrtet ned på jorden.
En slags type kometer da, men egentlig ikke i det hele tatt...

Vrien var slik at det var noen "kokoner"(?) eller slags beholdere. Inni disse var det menneskelignende skapninger, de var ganske like, men når man var i nærheten av dem så kjentes de mer statiske. De var... vet ikke hvordan jeg skal forklare det... mer utstrålende, intense... man kjente deres nærvær på et helt annet plan. Som om de utstrålet en kraftig type elektromagnetisk energi. Disse vesenene kom til min forbausning ut etter å infiltrere oss mennesker, de var faktisk veldig like mennesker... de kunne lure hvem som helst, men man så det i øynene på dem at de var mer kalde, mer kyniske og ikke hadde samme type følelser.

Disse var ute etter å komme i fysisk kontakt med andre mennesker, og når de først gjorde det mistet menneskene følelsene sine. Jeg måtte dra med meg nære venner og familie for å holde dem unna, men det var ingen lett oppgave. Jeg var på rømmen hele tiden. Jeg husker det skjedde nede ved et vann, ved et slags sjøhus... det kan ha vært en restaurant ved en brygge...
Naturen var fin (som den mange ganger er i disse drømmene mine, klare og sterke farger).

Begynner å bli så vant med disse merkelige drømmene nå at jeg våkner mer eller mindre fascinert. Kanskje det er sinnets egen fryktbearbeidelsesprosess...

[HappeTittenTooYouNow]

Jeg "ser" en by går i svart.
Bak byen er det enormt lys, som lyser opp hele regionen.
Lyset i bakgrunnen, er rosa på toppen, gult i midt, og lyse blå, som går over til lilla i bunnen, bak byen.
Det kan tyde på et nedslagsfelt i bakrunnen av byen.
Nedslaget kan være en Atom-rakett, eller et metor nedslag.
Det kan oxo være et stort jordskjelv, som forårsaker byen som går i sort.
Jeg befinner meg nå på vest-kysten av Usa.
Klokken viser ca 7 minutter på 3.

[Nouveau]

Jeg drømte at "hele" jorden sto i brann. Denne scenen fikk jeg se sammen med en liten grå alien i et romskip. I drømmen så vi hele greia på en slags skjerm eller gjennom et glassvindu, jeg husker ikke helt, bare at det brant og at nå var det full katastrofe nede på jorden. Et trist syn.

[bflies]

uff. det var ikke noen fin drøm nei!
folk drømmer vel om jordens undergang, kanskje fordi at den kommer snart. vet ikke jeg. jeg har hatt 5 drømmer om det nå!! er lei hele 2012, sitter bare å tenker på det hele tiden!

[Nouveau]

Jeg tenkte mye på det før, men tenker at vi bare får leve i nuet så vi får med oss selve livet, for vi vet jo ikke hvordan dette vil bli. Kanskje blir det ikke slik vi tror. Ting kan forandre seg under marsjen som det sies. Nå er jeg mest nysgjerrig på hva som vil skje og hvordan det blir for oss fremover. Frykten har jeg parkert et sted hvor jeg ikke ser den. :mozilla_smile:

[Svartepus]

Jeg tenkte mye på det før, men tenker at vi bare får leve i nuet så vi får med oss selve livet, for vi vet jo ikke hvordan dette vil bli. Kanskje blir det ikke slik vi tror. Ting kan forandre seg under marsjen som det sies. Nå er jeg mest nysgjerrig på hva som vil skje og hvordan det blir for oss fremover. Frykten har jeg parkert et sted hvor jeg ikke ser den. :mozilla_smile:

Sånn tenker jeg også! :mozilla_smile:
Det kan jo skje noe fælt når som helst, så istedet for å bruke tid på å tenke på hva og når, tenker jeg heller på hvordan man kan gjøre det beste ut av sin tilværelse her og nå.

[Nouveau]

Ja, ikke sant, for ellers blir livet tyngre enn det trenger å være. Men det er likevel godt å kunne snakke sammen om våre drømmer og følelser rundt dette. Vi er jo mange som har tanker rundt disse tingene og her ligger det mange følelser under. Det som skjer det skjer, og vi må bare bli med.

[Eivind S]

Har hatt endel drømmer som går på menneskenes ødeleggelser.

Rett før/like etter jeg flyttet til Bergen for mange år siden så drømte jeg om bombing av byen, jeg bodde i høyblokk, og hastet hjem. Vel hjemme gikk jeg inn i høyblokken som nå var delvis ødelagt og bar ut ei jente som i drømmen var min samboer/kone/elns. Kan ikke huske å ha sett ansiktet før eller siden.

Har vel halvveis innbilt meg selv at dersom jeg ikke flytter inn i høyblokk så vil det ikke skje noe, så nå bor jeg i rekkehus.

Jeg har også drømt, som en annen i tråden her har gjort, at deler av Norge opplever tsunami etter A-bombe i nordsjøen/atlanterhavet. I ene drømmen ser jeg selve detonasjonen fra land, og skjønner hva som skjer.


Nå skal det sies at jeg i yngre dager leste endel om Nostradamus, leste også om Lebesbymannen og en tysk "klarsynt" som jeg ikke husker navnet på.
Regner med at endel av litteraturen og diverse filmer har påvirket meg og hva jeg drømmer.
Drømmer om verdens undergang har jeg ikke hatt på minst 6-7 år.