Fakta, teori & skepsis ⇒ ånder -trenger de finnes utenfor ens tankeverden?

[paraunormal]

Slik jeg har bygget opp min forståelse av "de troendes" forhold til åndeverdenen, har jeg kommet fram til at det det hele er en verden av psykologisk tankespill. Akkurat som Gud, eller "den hellige ånd" er abstrakte begreper, er også ånd et abstrakt begrep. Det henviser ikke til noe en kan ta i, som et brev, altså er ikke ånder, skytsengler, hjelpere osv. per definisjon noe konkret.

Jeg er imot å blande inn energibegrepet, som i "paranormal energi" ettersom det kan missforstås, og bli likestilt med vitenskapelige begreper som kinetisk energi, stillingsenergi, osv, som en faktisk vet hvordan påvirker og forholder seg til andre elementer i den objektive verden. Ettersom ånder er abstrakt, og slik jeg forstår det; ikke noe som ble laget som et begrep som på noen måte skulle forklare den objektive verden på den måten naturvitenskapen har dannet begreper, er jeg av den oppfatning at det ikke påvirker elementer i den objektive verden, og heller ikke må prøves å settes i sammenheng med den. Mange påstår at de kan sanse ånder, men hvordan skal en unngå å bli påvirket av ens sinn og psykologi i denne sammenhengen?

På samme måte som naturvitenskapen er grunnlaget for å danne seg en forståelse av den objektive verden; hvordan elementer i naturen forholder seg til hverandre, baserer det alternative trossystemet seg på en kollektiv subjektiv oppfatning av hvordan abstrakte begreper forholder seg til hverandre. En kan påstå at hjelpere forholder seg til en slik og slik, men en kan ikke på en god måte bevise det, og andre kan heller ikke motbevise det. Alle har sin egen tro på hvordan det henger sammen.

Å kommunisere med ånder, hjelpere, skytsengler og annet abstrakt er i like stor grad psykologi og internkommunikasjon i hjernen som kommunikasjon med en gud. Er en psykologisk overbevist om at en kan kommunisere med noe på den og den måten, og samtidig bygger seg opp et system av ulike abstrakte begreper og hvordan disse forholder seg til hverandre, så har en dannet seg en verden med en tiltenkt logikk. Dette baserer seg på subjektive tolkninger. Å dermed påstå at det har noe med den objektive verden å gjøre, blir etter min mening galt. Det er alt for mange psykologiske tankespill og frie tolkninger av hvordan abstrakte begreper forholder seg til hverandre til å kunne si det.

Om en skal komme med en god på hvordan mennesker forholder seg til denne åndeverdenen, og hvorfor en lar seg overbevise om det ene og det andre, er det etter min oppfatning ikke noe vits i å prøve å måle nivå av f.eks "åndelig aktivitet". En må danne seg en forståelse av hvordan menneskesinnet oppfatter åndelig aktivitet; hvilke psykologiske/mentale prosesser som farger ens oppfatning av det. Slik mener jeg en skal prøve å forstå det.

[Hecate]

Takk for et fint innlegg, paraunormal!
Det er nettopp dette som gjør at jeg tviler i perioder på om det er noe mer enn bare tilfeldigheter i Universet. Men jeg har også lært bønn kun er kommunikasjon med ens høyere selv, og dette kan godt bare være irrganger i ens eget sinn som besvarer det en en ønsker å vite. Hvorvidt det er en åndelig egenskap ved oss at vi kan påvirke virkeligheten, skape den og forme den hver dag, eller om det bare er slik tingenes natur er, det er det ikke noe fasitsvar på. Jeg får si som en av mine store helter sa en gang: "Does the Universe Exist if We're Not Looking?" (john A. Wheeler). Jeg tror vi som mennesker er kapable til å skape dette universet uten noen Gud.

[Appelsin]

Er en psykologisk overbevist om at en kan kommunisere med noe på den og den måten, og samtidig bygger seg opp et system av ulike abstrakte begreper og hvordan disse forholder seg til hverandre, så har en dannet seg en verden med en tiltenkt logikk. Dette baserer seg på subjektive tolkninger. Å dermed påstå at det har noe med den objektive verden å gjøre, blir etter min mening galt. Det er alt for mange psykologiske tankespill og frie tolkninger av hvordan abstrakte begreper forholder seg til hverandre til å kunne si det.

Om en skal komme med en god på hvordan mennesker forholder seg til denne åndeverdenen, og hvorfor en lar seg overbevise om det ene og det andre, er det etter min oppfatning ikke noe vits i å prøve å måle nivå av f.eks "åndelig aktivitet". En må danne seg en forståelse av hvordan menneskesinnet oppfatter åndelig aktivitet; hvilke psykologiske/mentale prosesser som farger ens oppfatning av det. Slik mener jeg en skal prøve å forstå det.

Jeg tror at sinnets kraft er stor nok til å manifestere frem "ånder" av ulike årsaker som f.eks overbevisning, fokusering, hallusinasjoner osv. Men samtidig kan nok fenomener som "ånder" ha utallige forklaringer både psykologiske og fundementale. Det er her det begynner å bli komplisert. For det er godt mulig at den subjektive verden (den personlig) og den objektive verden (den delte) påvirker hverandre gjensidig og blander seg. En kan spørre seg ; hvor slutter egentlig den subjektive verden og hvor begynner den objektive? Den objektive verdenen er den verdenen som de fleste kan være nokså enige om, og der en gjerne har handfaste bevis for at ting "er som de er". Dette er vel og bra at det finnes enighet om, slik at virkeligheten til en viss grad føles strukturert og oversiktlig. Men den subjektive verdenen oppfattes jo også like virkelig for den enkelte person.

[Moonstone]

Det du prater om her er det Platon kalte for "tankenes verden", som er en av TO verdener som vi mennesker må forholde oss til. Han mente faktisk at denne tankeverden er den "sanne" verden, og den fysiske er en følge av den. Altså: Tanke kom først.
Også mente han at for eks "Enhjørning" ikke eksisterer objektivt i den fysiske verden, men den er levende uansett gjennom vår fantasi og forestilling, og at den da vil ha en slags eksistens uansett, på tankeplanet.

Personlig er jeg ikke helt enig med Platon alltid.
Menneskelige overbevisninger er ikke lik at det er sant.
Det har historien påvist en rekke ganger, som at jorda ikke var flat..

[Appelsin]

Det du prater om her er det Platon kalte for "tankenes verden", som er en av TO verdener som vi mennesker må forholde oss til. Han mente faktisk at denne tankeverden er den "sanne" verden, og den fysiske er en følge av den. Altså: Tanke kom først.
Også mente han at for eks "Enhjørning" ikke eksisterer objektivt i den fysiske verden, men den er levende uansett gjennom vår fantasi og forestilling, og at den da vil ha en slags eksistens uansett, på tankeplanet.

Personlig er jeg ikke helt enig med Platon alltid.
Menneskelige overbevisninger er ikke lik at det er sant.
Det har historien påvist en rekke ganger, som at jorda ikke var flat..

Jeg er enig med Platon i at tankenes verden el heller bevisstheten trolig kommer først. Men selvsagt betyr ikke dette at menneskelige overbevisninger alltid er lik sant. Det er nettopp dette så gjør forståelsen av det innviklet. Men jeg er ikke mye i tvil om at vår bevistthet påvirker både vår subjektive og objektive verden og at der foregår en interaksjon mellom den subjektive og den objektive verdenen. Svart/hvit- tenking blir for enkelt.

Det som er en fallgruve med oppfatningen om at vi skaper vår virkelighet, er at en tar utgangspunkt bevissthet = tanker. Dvs troen på at vi skaper vår virkelighet med kun våre tanker og at det er vårt ego som skaper hele universet. Nonsense! Vi er en "sjel" med så mye mer intensjoner enn kun våre tanker. Tanker påvirker, men skaper ikke av seg selv.

[Hecate]

Interessant, Appelsin. Du sier tanken påvirker, men ikke skaper.
Har aldri tenkt over dette, men jeg tror du har rett. Uansett så er det jo ved tankekraft vi tuner, healer osv fordi vi fokuserer bevisstheten på det og så følger energien tanken...Spesielt interessant blir jo dette når vi tuner inn andre da de ikke tenker på oss, men likevel kommer gjennom...hmmm..blir aldri lei av å gruble over denne herlige, sprø eksistensen....
sikkert bare innbildning alt sammen

[Appelsin]

Interessant, Appelsin. Du sier tanken påvirker, men ikke skaper.
Har aldri tenkt over dette, men jeg tror du har rett. Uansett så er det jo ved tankekraft vi tuner, healer osv fordi vi fokuserer bevisstheten på det og så følger energien tanken...Spesielt interessant blir jo dette når vi tuner inn andre da de ikke tenker på oss, men likevel kommer gjennom...hmmm..blir aldri lei av å gruble over denne herlige, sprø eksistensen....
sikkert bare innbildning alt sammen

Sprø eksistens ja, det skal vere visst :mozilla_wink: Jeg mener at det en virkelig tror på, er noe annet enn hva en "tenker at en tror på". Handlingene dine viser f.eks mye bedre hva du egentlig tror på, enn hva tankene dine gjør. For det en tenker og det en tror er to ulike ting, selv om de ofte er synkroniserte. Det som bevisstheten er peilet inn på - altså det du retter din oppmerksomhet i mot, følger energien mest sannsynlig etter og gir deg "bekreftelse" på det du er fokusert på. Uansett om det er "sant" eller ikke.

[Hecate]

Interessant, Appelsin. Du sier tanken påvirker, men ikke skaper.
Har aldri tenkt over dette, men jeg tror du har rett. Uansett så er det jo ved tankekraft vi tuner, healer osv fordi vi fokuserer bevisstheten på det og så følger energien tanken...Spesielt interessant blir jo dette når vi tuner inn andre da de ikke tenker på oss, men likevel kommer gjennom...hmmm..blir aldri lei av å gruble over denne herlige, sprø eksistensen....
sikkert bare innbildning alt sammen

Sprø eksistens ja, det skal vere visst :mozilla_wink: Jeg mener at det en virkelig tror på, er noe annet enn hva en "tenker at en tror på". Handlingene dine viser f.eks mye bedre hva du egentlig tror på, enn hva tankene dine gjør. For det en tenker og det en tror er to ulike ting, selv om de ofte er synkroniserte. Det som bevisstheten er peilet inn på - altså det du retter din oppmerksomhet i mot, følger energien mest sannsynlig etter og gir deg "bekreftelse" på det du er fokusert på. Uansett om det er "sant" eller ikke.

Right on! Og der er vi kjernen igjen.....er det noe som i det hele tatt eksisterer med mindre vi tror på at det eksisterer? Noe eksisterer uten at vi vet om det, tror vi... Vi vet f.eks. ikke hva som er ute i universet eller i de store havdypene her på jorden, men det er der kanskje. Eller er de der kun når vi oppdager dem...?
Jeg tror jeg skal gå og legge meg nå

[Appelsin]

Right on! Og der er vi kjernen igjen.....er det noe som i det hele tatt eksisterer med mindre vi tror på at det eksisterer? Noe eksisterer uten at vi vet om det, tror vi... Vi vet f.eks. ikke hva som er ute i universet eller i de store havdypene her på jorden, men det er der kanskje. Eller er de der kun når vi oppdager dem...?
Jeg tror jeg skal gå og legge meg nå

He he, ja det er et godt spørsmål! Eksistensen/ "Alt som er"/Gud har vel skapt de fundementale potensialene som finnes, men så er det trolig bevisstheten og persepsjonen vår som former hva og hvordan vi opplever disse potensialene? Så fundementale ting eksisterer nok selv om en ikke tror på det. En kan jo velge å ikke tro på seg selv som eksisterende heller.