Joda, diskusjon er alltid bra.Black Eyed Susan skrev: Ja dette har uten tvil i alle fall utviklet seg til en diskusjon, men det var da ikke det som var utgangspunktet?
Jeg formulerte meg ærlig - jeg har lenge lurt på det jeg spurte om. I dette ligger også det faktum at jeg er klar over manglene.Du innledet med å stille spørsmål i forhold til noe du lenge har lurt på og dette har du fått mange svar på. Etter langt om lenge viser det seg at den egentlige hensikten din var å få noen til "å røpe mangel på faktisk kunnskap. Svevende begreper. Konklusjoner basert på meget diffuse teorier".
Vel - som jeg skrev i mitt første innlegg, alt kan kokes ned til en forklaring på årsak - virkning. Du konkluderer med at du har avdekket: mangel på faktisk kunnskap. Svevende begreper og konklusjoner basert på meget diffuse teorier. Mon tro hvorfor du har avdekket det?
Sto åpningsinnlegget ditt i tråd med hensikten du hadde mht responsen du ventet? Nei det gjorde ikke det Kimbara - du hadde en skjult agenda. Hva om du hadde formulert deg ærlig? Ville du da fått de samme svarene som du på egenhånd har vurdert som mangel på faktisk kunnskap, svevende begreper og konklusjoner basert på meget diffuse teorier?
Jeg spurte ærlig og redelig om noen har et godt svar, og når ingen kunne gi meg det sa jeg at dette dessverre var som forventet. Ingen uærlig hensikt eller skult agenda - bare et forsøk på å få frem om det ligger noe faktisk kunnskap til grunn.
Du kan jo godt forsøke å avfeie det hele ved at det kun er min subjektive mening at svarene ikke inneholder faktisk kunnskap - men da er jeg fremdeles interessert i å se hva denne faktiske kunnskapen er.
Hehe, spørsmålet var direkte og enkelt nok; "Hva er "åndelig energi"?". At begrepet i seg selv er diffust beviser bare det jeg senere har forsøkt å få frem.Spør du meg vil jeg si: diffust spørsmål gir diffuse svar! - Det er ene og alene det det handler om her. Du går inn med din "vitenskapelige" side og leker "den som vet". Du lurte ikke i det hele tatt fra starten av, det har du vist gjennom det som kan se ut som en adoptert virkelighetsoppfatning.
Jeg leker ikke "den som vet" - jeg sier snarere at jeg ikke vet, og peker på at det gjør ikke dere heller.
Og igjen; jo jeg lurte - og jeg lurer ennå.
Fordi "taus/erfaringsbasert kunnskap" ikke fungerer som kunnskap i en diskusjon. For at noe skal fungere som faktisk kunnskap så må det kunne formidles. Det holder som sagt ikke bare å si "du må erfare det selv" når noen stiller et spørsmål.For det er forskjell på debattantene i tråden. Du som skal ha alt i vitenskapelige termer - oss andre som kjenner både den, samt har erfaringer med annet. Hvordan kan du i det hele tatt sette i gang en diskusjon når du har så mye å vise til, og som allerede før du startet diskusjonen visste at du ikke kom til en gang å vurdere taus/erfaringsbasert kunnskap som legitim kunnskap i argumentasjonen? Var det for å redusere andre til fantasifostere av din egen virkelighet?
Kanskje du istedet for å klage over meg kunne gå litt nærmere inn på hvordan man tilegner seg denne erfaringsbaserte kunnskapen? Hvordan går man frem? Hva gjør det til legitim kunnskap?
Hehe, ja dette kan du tydeligvis mye om. Det er dessverre ikke særlig relevant til selve spørsmålet eller trådens tematikk.Elementær kommunikasjonsteori forteller om avsender-budskap-mottaker. Når man sender av gårde ett budskap gjør man dette via ett egnet medium. Man tilpasser også budskapet til mottaker. Mottaker skal så tolke for så å returnere budskap tilbake til avsender - sånn kommuniserer mennesker. Enda så enkel teorien er, er det stadig duket for dramatikk. Når erfaringsgrunnlaget til avsender og mottaker er helt forskjellig brukes det f.eks. mye tid på gjensidig forklaring og forståelse. Hvis en av partene vil bestemme blir det plutselig til en maktkonstellasjon - og da er ofte konflikt neste steg. For å få en god dialog må man i alle fall ha felles grunnlagsforståelse noe som krever ærlighet fra de respektive parter. Videre så er det tillit som avgjør hva man velger å dele av informasjon med den andre og ikke.
Hvis du ikke har nok tillit til å dele informasjonen syns jeg det var en ganske tåpelig ting å i det hele tatt begynne å skrive i tråden. Jeg syns ikke jeg kan klandres for din manglende vilje til å svare på et spørsmål
Det kan du si så mye du vil, men et ubestridelig faktum gjenstår; spørsmålet er ikke besvart. Uansett hvordan du vrir og vender på det så kan alle som leser tråden se at de svarene som har kommet tydelig viser hvilken uklarhet som hersker omkring emnet.Som du sikkert skjønner så vil jeg påpeke fremgangsmåten din og fjerne illusjonen din om at du har avdekket mangel på faktisk kunnskap, svevende begreper og konklusjoner basert på meget diffuse teorier. For det har du ikke avslørt; du har bare ikke sørget for godt grunnlag for god kommunikasjon.
Det du krever er at jeg automatisk skal forstå hva din erfaringsbaserte kunnskap er slik at du ikke trenger å dele den kunnskapen du hevder å sitte på. Jeg skal helst dele din tro på dette området slik at det blir lettere å få meg til å svelge konklusjonen. Slik er det dog ikke, og siden jeg ikke deler din tro eller din "forståelse" blir jeg nødt til å stille spørsmål. Det er helt i orden at du føler det er vanskelig å svare pga. dette, men ikke forgift brønnen - DET er nemlig veldig uheldig om man forsøker å føre en dialog.
Jeg har forklart det enkelt: energi er potensiale/evnen til å utføre et arbeid. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke har satt meg så godt inn i vitenskapen bak energi at jeg på en forståelig måte kan beskrive nærmere hva energi er. Det er dog egentlig irrelevant, da jeg har spurt om hva "åndelig energi" er, og hvordan dette kan kobles til den energien jeg allerede har definert.For hva spiller det egentlig for rolle hva som ligger i begrepet energi. Jeg kan ikke se at du kan forklare det bedre enn alle andre her inne. Du strekker deg til å si at ringvirkningene er varme, kulde osv, men du kan likevel ikke si HVA energi ER.
Det har kommet fram fra diverse svar at selve ordet "energi" satt sammen med "åndelig" ikke trenger å ha noe med denne definisjonen å gjøre. Det er i og for seg greit - det er et låneord, og det kan jeg akseptere.
Vel, det er dine ord. Jeg holder meg som regel til de vitenskapelige forklaringene rett og slett fordi de er best begrunnet. De er gjennomarbeidet, og må stadig gjennom skikkelige tester. Jeg har aldri på noe tidspunkt konkludert med at virkeligheten kun er det vitenskapsmenn sier at den er - det er mye i vår verden man ikke har noen forklaring på. MEN - det holder ikke å si at man har forklaringen på noe "uforklarlig" uten å skulle stå til rette for den ved å forklare det på skikkelig måte. Det kan ikke forventes at jeg eller noen andre skal akseptere at du har rett bare fordi du sier du har rett.Forskjellen er at i din verden er det bare det vitenskapen har konkludert med som er virkelighet, mens vi andre i tillegg har en virkelighet som ikke vitenskapen har metoder for å måle - enn så lenge.
Det er helt sant. Men dette er heller ikke noe som på bedre vis sannsynliggjør at dine konklusjoner er riktige.Selvfølgelig blir det kjedelig for deg å vente 10 år for at du skal akseptere mine argumenter som valide - men det er kanskje verre for meg å vente 10 år med å fortelle om min virkelighet fordi vitenskapen ikke har metoder for å måle den. Det som er "virkelighet" og "sannhet" er ikke avhengig av å bli målt ved hjelp av vitenskapelig metode - det eksisterte lenge før metode ble utviklet.
Tro meg; jeg er åpen for absolutt alt, men jeg krever at det kan forklares.
Det ser ut som vi har startet på helt gal måte her, og jeg er villig til å starte på nytt slik at vi forhåpentligvis kan stryke de spekulasjonene vi eventuelt har gjort oss om hverandre. Dette er i mine øyne en særdeles interessant diskusjon, men jeg orker ikke å diskutere kommunikasjon og hva "den og den mener er grunnen til at jeg..." osv.
Jeg skal prøve å følge med og forstå det du har å dele på dette området, men du må regne med en del spørsmål, ok?