Fakta, teori & skepsis ⇒ Energi

[Kimbara]

1. Hva skjer med energien når den har utført ett arbeid?

Energien er potensialet til å utføre et arbeid. Energien kan vise seg som f.eks. kinetisk energi (bevegelse), og derfra gå over til å bli f.eks. varme. Energien forsvinner altså aldri, den kan bare gå over i andre former.

2. Du sier vi bruker fancy ord som er tatt ifra vitenskapen og ikke vet betydningene av dem, men hva kan du da f.eks si om ordet "psyke" og "psykologi"? og stammer de også ifra vitenskapen?

Ordet "psyke" stammer fra gresk, og er et ord for "selvet" - derfor er det brukt til å beskrive "selvet" og læren om dette i vitenskapen. De fleste fremmedord vi bruker i den vestlige verden stammer fra gresk eller latin.

3. Er vitenskapen fullstendig?

Nei, men som metode kan man generelt si at den er det. Det kommer selvsagt an på hvilket vitenskapelig område man tar for seg.

4. Og ja, når ble forresten vitenskapen "oppfunnet"?

Den vitenskapelige metode ble først begynt utviklet på 1600-tallet.

Eaglespirit: Det var sakset og limt fra wikipedia. Fint om du oppgir kilde når du gjør slikt

[Horus^]

Horus^ skrev:
1. Hva skjer med energien når den har utført ett arbeid?


Energien er potensialet til å utføre et arbeid. Energien kan vise seg som f.eks. kinetisk energi (bevegelse), og derfra gå over til å bli f.eks. varme. Energien forsvinner altså aldri, den kan bare gå over i andre former.

Nettop!

Energi endrer form, men forsvinner altså aldri. Så selv om vi dør, så forsvinner ikke energiene vi består av, men overføres til andre former. Ja, jeg veit at kroppen råtner og at det er omforming av energi, men jeg tviler på at tanker, følelser, eller bevissthet i seg selv råtner eller blir til en stein, selv om jeg ikke kan etterprøve teorien min her og nå. Dette er som sagt en teori fra min side, og ikke empiri, og det påstår jeg heller ikke. Men jeg er åpen for at faktisk ikke ting skal være så firkanta som mange skal prøve å få det til å være.

2. Du sier vi bruker fancy ord som er tatt ifra vitenskapen og ikke vet betydningene av dem, men hva kan du da f.eks si om ordet "psyke" og "psykologi"? og stammer de også ifra vitenskapen?


Ordet "psyke" stammer fra gresk, og er et ord for "selvet" - derfor er det brukt til å beskrive "selvet" og læren om dette i vitenskapen. De fleste fremmedord vi bruker i den vestlige verden stammer fra gresk eller latin.

Riktig!
Psyke er gresk, og betyr sjel, selv eller liv. Psykologi blir da læren om sjelen, eller selvet.
Igjen er jeg åpen for at det ligger noe mer bak psykologi, enn en kjøttklump med tanker som bare forsvinner av seg selv etter at man dør.
Men for all del, psykologien kommer aldri noen vei som vitenskap uten av man stiller spørsmål ved den. Det har den aldri gjort, og gjør det heller ikke i dag, selv om psykologien som vitenskap pr i dag bare har skrapt overflaten av hvordan den fungerer i teori og praksis.

Sitat:
3. Er vitenskapen fullstendig?


Nei, men som metode kan man generelt si at den er det. Det kommer selvsagt an på hvilket vitenskapelig område man tar for seg.

Nettop! Den er ikke fullstendig, derfor stiller man fortsatt spørsmål ved den og etterprøver den hele tiden, for at vår forståelse skal bli større.

Sitat:
4. Og ja, når ble forresten vitenskapen "oppfunnet"?


Den vitenskapelige metode ble først begynt utviklet på 1600-tallet.

Jeg spurte om når vitenskapen ble oppfunnet, ikke den moderne vitenskapen ble oppfunnet. Vitenskap er også ett uttrykk uten copyright for fremskaffelse av objektiv kunnskap.
Men vi snakker tross alt på ett forum for paranormale fenomener og parapsykologi.
Så hvis man må ha vitenskapelig dokumentasjon for alt som blir sagt her inne, så er man så fastlåst som man kommer. Da er man jo på feil forum, eller?

[Kimbara]

Energi endrer form, men forsvinner altså aldri. Så selv om vi dør, så forsvinner ikke energiene vi består av, men overføres til andre former. Ja, jeg veit at kroppen råtner og at det er omforming av energi, men jeg tviler på at tanker, følelser, eller bevissthet i seg selv råtner eller blir til en stein, selv om jeg ikke kan etterprøve teorien min her og nå. Dette er som sagt en teori fra min side, og ikke empiri, og det påstår jeg heller ikke. Men jeg er åpen for at faktisk ikke ting skal være så firkanta som mange skal prøve å få det til å være.

Det er også et viktig prinsipp innen vitenskapen - men man må passe seg for ikke å konkludere etter eget forgodtbefinnende. Derfor er jeg også åpen for at ting kan være ganske annerledes fra det vi i dag vet, men jeg liker ikke forhåndskonklusjoner.

Det kan godt være at psyken går over til en hittil ukjent tillstand, men det vet vi ikke. Det er også derfor jeg spør etter grunnlaget for å snakke om "åndelig energi" på den måten det generelt sett gjøres. Jeg ville blitt ekstatisk dersom man fant beviser for at noe slikt faktisk er virkelig.

Psyke er gresk, og betyr sjel, selv eller liv. Psykologi blir da læren om sjelen, eller selvet.
Igjen er jeg åpen for at det ligger noe mer bak psykologi, enn en kjøttklump med tanker som bare forsvinner av seg selv etter at man dør.
Men for all del, psykologien kommer aldri noen vei som vitenskap uten av man stiller spørsmål ved den. Det har den aldri gjort, og gjør det heller ikke i dag, selv om psykologien som vitenskap pr i dag bare har skrapt overflaten av hvordan den fungerer i teori og praksis.

Helt korrekt, men man skal heller ikke avfeie de fakta vi pr. i dag har på feltet med argumentet "dette kan vise seg å være feil i morgen". Inntil man faktisk finner at det er feil må man forholde seg til den kunnskapen man har. En god tommelfingerregel er at den best begrunnede teorien til enhver tid er gjeldende.

Nettop! Den er ikke fullstendig, derfor stiller man fortsatt spørsmål ved den og etterprøver den hele tiden, for at vår forståelse skal bli større.

Helt riktig.

Jeg spurte om når vitenskapen ble oppfunnet, ikke den moderne vitenskapen ble oppfunnet. Vitenskap er også ett uttrykk uten copyright for fremskaffelse av objektiv kunnskap.

Den moderne vitenskapen er et resultat av at vitenskapen ble "funnet opp" på 1600-tallet. Før det brukte man ikke metoder som fremskaffet objektiv kunnskap - man brukte religiøse tekster o.l. Det var teologi.

Men vi snakker tross alt på ett forum for paranormale fenomener og parapsykologi.
Så hvis man må ha vitenskapelig dokumentasjon for alt som blir sagt her inne, så er man så fastlåst som man kommer. Da er man jo på feil forum, eller?

Jeg syns ikke det. Jeg mener at folk bare har godt av å tenke, og det må de når det blir stilt direkte kritiske spørsmål til den konkluderende formen for religion/tro/overtro mange holder fast ved.

Hvorfor bruker man de begrepene man bruker? Hva ligger til grunn for å snakke om det som fakta? Osv.

Dette er noe jeg tror de færreste tenker over når de snakker ut ifra troen sin. Jeg tror ikke de helt skjønner hvordan disse memene lever videre og baller på seg og fører til vranglære og grove misforståelser av hva som er fakta og ikke.

[Black Eyed Susan]

Ja, det er vanskelig å formulere seg...
og en av grunnene til det er jo nettopp fordi vi har forskjellige tanker rundt ord.

Og ja, det er mye forvirring rundt ord Kimbara, men herregud du trenger da ikke gjøre det så vanskelig? Det er da ingen her som ikke innrømmer at ordet brukes i litt vel mange sammenhenger. Jeg ser poenget, men hvor vil du hen egentlig? Skal vi slutte å bruke ordet og finne oss et nytt?
...det hadde muligens vært best, men det ligger store utfordringer i å gjennomføre noe slikt. Kanskje man gjør folk litt dummere enn de egentlig er, hvis man tror de vet at ordet energi brukes i to forskjellige sammenhenger, og at de ikke evner å skille mellom de to?
Nei, det er mulig det er urettferdig og teit at det har blitt sånn, men hva skal du gjøre med det?

Jeg skal innrømme at jeg føler at ord kommer til kort nesten hver gang jeg skal beskrive åndelige opplevelser. Bare der, ordet åndelig er noe jeg sliter med. Spirituell, energier, Gud, ånder, den andre siden... ord som skal beskrive noe av det som er mest hellig for meg er oppbrukt, feilbrukt og overbrukt. Likevel er man nesten nødt til å bruke de i håp om å bli forstått, slik har det bare blitt. Selv om jeg er litt på den andre siden i diskusjonen her, så skal jeg si meg enig i at jeg ikke liker det. Det er mange ord jeg føler blir brukt feil, som jeg likevel føler meg tvunget til å bruke fordi det ikke finnes noen andre, gode alternativer

Heldigvis er det litt annerledes når man ikke sitter bak en dataskjerm. Man har et kroppsspråk å forholde seg til, og det er i grunn ikke så himla vanskelig å forstå et annet menneske. Alle er ikke eksperter til å uttrykke seg, men de fleste kan gjøre seg forstått.

Ellers så må jeg si at Black Eyed Susan er en nytt medlem jeg gleder meg til å se mer til her inne... Velkommen!

Aller først: Tusen takk for hyggelig velkomsthilsen Zind Gleden er gjensidig.

Det er viktige poeng du trekker frem i forhold til det å skulle kommunisere på en pc, kontra når man har det andre mennesket foran seg. Stort sett lite av kommunikasjonen består av ord, det aller meste via kroppsspråk.

Som nordmenn har vi i utgangspunktet et generelt dårlig ordforråd. Vi bruker samme ord i mange sammenhenger og sånn er det bare. At vi legger forskjellige forklaringer i samme begrep er også ofte grunnlag for forvirring, mellom-menneskelig sett. Men, det er lov - når jeg kommer til et land hvor jeg ikke kan språket, gestikulerer jeg ivrig, og det blir som regel forstått likevel. Det samme gjelder når jeg møter et annet menneske og vi bruker begreper forskjellig, da må vi inn å definere så vi kan gå videre.

Og det er vel her vi kommer til kort i denne tråden; forvirring i ord og begreper.

Hvis vi skal komme videre (generelt) må vi enes om minste felles multiplum, men da må alle parter søke å forstå hverandre. Dette blir vanskelig, for ikke å si umulig så lenge prinsipper og null smidighet er det eneste valget fra en part. Dette er kjent stoff der det et kommunikasjonsproblem, og det ender ofte opp med brudd hvor den ene parten føler seg mektig, og den andre motsatt

Mennesket søker å forstå, det er grunnleggende for oss. Men det eksisterer også en eksistensiell angst vi har fra fødsel av, og vi er avhengig av andre for å føle at vi er noen. Ut av dette gjør vi jo mange rare ting for å identifisere oss med nære andre for å få bekreftet vår eksistens. Det er også kjent at alt som truer denne "sannheten" søker vi unna og forsvarer oss mot. Sånn har det vært og sånn vil det være fremover også.

Det koster og stå opp for det man opplever som sannhet fordi så mange forsøker å slå en ned, få en til å holde kjeft - bli stille. Historien er dessverre full av slike forsøk på å få folk med andre sannheter enn den rådende til å tie. I etterkant ser man at dette var feil, likevel fortsetter det og historien gjentar seg gang på gang.

Nå er det heldigvis ikke så blodig alvor her inne

[Horus^]

Kimbara skrev:
Det er også et viktig prinsipp innen vitenskapen - men man må passe seg for ikke å konkludere etter eget forgodtbefinnende. Derfor er jeg også åpen for at ting kan være ganske annerledes fra det vi i dag vet, men jeg liker ikke forhåndskonklusjoner.

Det kan godt være at psyken går over til en hittil ukjent tillstand, men det vet vi ikke. Det er også derfor jeg spør etter grunnlaget for å snakke om "åndelig energi" på den måten det generelt sett gjøres. Jeg ville blitt ekstatisk dersom man fant beviser for at noe slikt faktisk er virkelig.

Å konkludere med noe, eller ha sin egen sannhet, er vel noe alle har. Alle har sin mening om hvordan ting fungerer, selv om ingenveit alt om hvordan ting fungerer i vitenskapelig forstand. Jeg personlig er ute etter å finne ut mer om temaer hvor vitenskapen ikke strekker til. Å legge til ting, hvor en vitenskapelig forklaring er langt fra tilstrekkelig. Det handler om å utvide horisonten, fremfor å prøve å forandre på såkalte vedtatte sannheter. Man prøver å legge ferdig puslespillet, ikke erstatte brikkene som allerede passer.

Kimbara skrev:
Helt korrekt, men man skal heller ikke avfeie de fakta vi pr. i dag har på feltet med argumentet "dette kan vise seg å være feil i morgen". Inntil man faktisk finner at det er feil må man forholde seg til den kunnskapen man har. En god tommelfingerregel er at den best begrunnede teorien til enhver tid er gjeldende.

Som jeg prøver å si, så handler det ikke om å avskrive noe vi veit, men prøve å finne ut det man ikke veit. En annen god tommelfingerregel må være å aldri ta seg til takke med teorier som ikke er komplette, eller som ikke forklarer ting på en tilfredstillende måte.

Den moderne vitenskapen er et resultat av at vitenskapen ble "funnet opp" på 1600-tallet. Før det brukte man ikke metoder som fremskaffet objektiv kunnskap - man brukte religiøse tekster o.l. Det var teologi.

Teologi, astrologi, astronomi osv osv er vitenskaper. Det som forandret seg i den moderne vitenskapen er bare hvilke kriterier som stilles til hva som kan kalles vitenskap og ikke.

Jeg syns ikke det. Jeg mener at folk bare har godt av å tenke, og det må de når det blir stilt direkte kritiske spørsmål til den konkluderende formen for religion/tro/overtro mange holder fast ved.

Hvorfor bruker man de begrepene man bruker? Hva ligger til grunn for å snakke om det som fakta? Osv.

Dette er noe jeg tror de færreste tenker over når de snakker ut ifra troen sin. Jeg tror ikke de helt skjønner hvordan disse memene lever videre og baller på seg og fører til vranglære og grove misforståelser av hva som er fakta og ikke.

Uten å fly for langt ifra topic nå, så tror jeg vi holder oss til emnet som var "Energi".
Hva angår tro, julenisser eller feer og annen overtro får være opp til hver og en å tro på synes nå jeg. Religion, tro og overtro blir subjektivt og det blir også for generelt til å prate objektivt om.
Når man da snakker om energier, så kan man jo snakke om ett helt spekter av ting. Enten man snakker om f.eks Aura, spøkelser eller telekinese.

Det vil alltids finnes folk som skal lære folk sannheter, selv om de knapt har lest ei bok i sitt liv, eller har noe livserfaring. Hva folk tar til seg av lærdom derimot, det må den enkelte stå for.

[rhonersen]

Energi endrer form, men forsvinner altså aldri. Så selv om vi dør, så forsvinner ikke energiene vi består av, men overføres til andre former. Ja, jeg veit at kroppen råtner og at det er omforming av energi, men jeg tviler på at tanker, følelser, eller bevissthet i seg selv råtner eller blir til en stein, selv om jeg ikke kan etterprøve teorien min her og nå. Dette er som sagt en teori fra min side, og ikke empiri, og det påstår jeg heller ikke. Men jeg er åpen for at faktisk ikke ting skal være så firkanta som mange skal prøve å få det til å være.

Empiri: Bevisstheten forsvinner med en gang du er (hjerne)død. Bevisstheten er en type hjerneaktivitet mellom hjerneceller, og ikke en fysisk ting som kan råtne. Aktiviteten består av elektriske signaler drevet av kjemisk energi. Hjernecellene som er grunnlaget for bevisstheten kan råtne, men bevisstheten forsvant da hjernen døde. Bare for å presisere at det er ingen energi her som vi ikke har redegjort for.

[Kimbara]

Å konkludere med noe, eller ha sin egen sannhet, er vel noe alle har. Alle har sin mening om hvordan ting fungerer, selv om ingenveit alt om hvordan ting fungerer i vitenskapelig forstand. Jeg personlig er ute etter å finne ut mer om temaer hvor vitenskapen ikke strekker til. Å legge til ting, hvor en vitenskapelig forklaring er langt fra tilstrekkelig. Det handler om å utvide horisonten, fremfor å prøve å forandre på såkalte vedtatte sannheter. Man prøver å legge ferdig puslespillet, ikke erstatte brikkene som allerede passer.

Men syns du det er fordelaktig å "legge ferdig puslespillet" med biter du skjærer til selv? Ville du vist frem dette ferdigpuslede bildet og påstått at det var det riktige motivet? Hva når noen påpeker at enkelte av bitene er malplassert i forhold til de bitene de som har fulgt bildet på esken har lagt på plass?

Som jeg prøver å si, så handler det ikke om å avskrive noe vi veit, men prøve å finne ut det man ikke veit.

Men likevel trenger man et grunnlag for å kalle det sannhet, eller snakke om det som sannhet.

En annen god tommelfingerregel må være å aldri ta seg til takke med teorier som ikke er komplette, eller som ikke forklarer ting på en tilfredstillende måte.

Stemmer det, og følger man vitenskapelige prinsipper gjør man heller ikke dette.

Teologi, astrologi, astronomi osv osv er vitenskaper. Det som forandret seg i den moderne vitenskapen er bare hvilke kriterier som stilles til hva som kan kalles vitenskap og ikke.

Jeg ser dog ikke helt relevansen i det du spurte om?

Uten å fly for langt ifra topic nå, så tror jeg vi holder oss til emnet som var "Energi".
Hva angår tro, julenisser eller feer og annen overtro får være opp til hver og en å tro på synes nå jeg. Religion, tro og overtro blir subjektivt og det blir også for generelt til å prate objektivt om.

Slettes ikke, for den "energien" vi snakker om her er en betydelig del av nettopp religion, tro og overtro.

Når man da snakker om energier, så kan man jo snakke om ett helt spekter av ting. Enten man snakker om f.eks Aura, spøkelser eller telekinese.

Det vil alltids finnes folk som skal lære folk sannheter, selv om de knapt har lest ei bok i sitt liv, eller har noe livserfaring. Hva folk tar til seg av lærdom derimot, det må den enkelte stå for.

Men så skader det ikke å stille spørsmål ved denne selverklærte lærdommen.

[hest]

Åndelig energi er følelsen av å ville utføre arbeid.

[Horus^]

Energi endrer form, men forsvinner altså aldri. Så selv om vi dør, så forsvinner ikke energiene vi består av, men overføres til andre former. Ja, jeg veit at kroppen råtner og at det er omforming av energi, men jeg tviler på at tanker, følelser, eller bevissthet i seg selv råtner eller blir til en stein, selv om jeg ikke kan etterprøve teorien min her og nå. Dette er som sagt en teori fra min side, og ikke empiri, og det påstår jeg heller ikke. Men jeg er åpen for at faktisk ikke ting skal være så firkanta som mange skal prøve å få det til å være.

Empiri: Bevisstheten forsvinner med en gang du er (hjerne)død. Bevisstheten er en type hjerneaktivitet mellom hjerneceller, og ikke en fysisk ting som kan råtne. Aktiviteten består av elektriske signaler drevet av kjemisk energi. Hjernecellene som er grunnlaget for bevisstheten kan råtne, men bevisstheten forsvant da hjernen døde. Bare for å presisere at det er ingen energi her som vi ikke har redegjort for.

Veeeel.. Du gikk ikke rundt å trodde at hjerna til en person fortsatt fungerer etter en persons død vel?
Så fordi man ikke får utslag på ett voltmeter om man stapper det i hjerna på en død person, så betyr det at bevisstheten hans ikke eksisterer lengre? nei, da tror jeg vi må åpne pandoras boks litt
Den bevisstheten forlater sitt fysiske "hjem" når man drar ut kontakten. For å bruke vår fysiske kropp og våre sanser mens vi er her i den fysiske verden, så trenger vi litt kjøtt.. også i huet.

[Horus^]

Å konkludere med noe, eller ha sin egen sannhet, er vel noe alle har. Alle har sin mening om hvordan ting fungerer, selv om ingenveit alt om hvordan ting fungerer i vitenskapelig forstand. Jeg personlig er ute etter å finne ut mer om temaer hvor vitenskapen ikke strekker til. Å legge til ting, hvor en vitenskapelig forklaring er langt fra tilstrekkelig. Det handler om å utvide horisonten, fremfor å prøve å forandre på såkalte vedtatte sannheter. Man prøver å legge ferdig puslespillet, ikke erstatte brikkene som allerede passer.

Men syns du det er fordelaktig å "legge ferdig puslespillet" med biter du skjærer til selv? Ville du vist frem dette ferdigpuslede bildet og påstått at det var det riktige motivet? Hva når noen påpeker at enkelte av bitene er malplassert i forhold til de bitene de som har fulgt bildet på esken har lagt på plass?

Som jeg prøver å si, så handler det ikke om å avskrive noe vi veit, men prøve å finne ut det man ikke veit.

Men likevel trenger man et grunnlag for å kalle det sannhet, eller snakke om det som sannhet.

En annen god tommelfingerregel må være å aldri ta seg til takke med teorier som ikke er komplette, eller som ikke forklarer ting på en tilfredstillende måte.

Stemmer det, og følger man vitenskapelige prinsipper gjør man heller ikke dette.

Teologi, astrologi, astronomi osv osv er vitenskaper. Det som forandret seg i den moderne vitenskapen er bare hvilke kriterier som stilles til hva som kan kalles vitenskap og ikke.

Jeg ser dog ikke helt relevansen i det du spurte om?

Uten å fly for langt ifra topic nå, så tror jeg vi holder oss til emnet som var "Energi".
Hva angår tro, julenisser eller feer og annen overtro får være opp til hver og en å tro på synes nå jeg. Religion, tro og overtro blir subjektivt og det blir også for generelt til å prate objektivt om.

Slettes ikke, for den "energien" vi snakker om her er en betydelig del av nettopp religion, tro og overtro.

Når man da snakker om energier, så kan man jo snakke om ett helt spekter av ting. Enten man snakker om f.eks Aura, spøkelser eller telekinese.

Det vil alltids finnes folk som skal lære folk sannheter, selv om de knapt har lest ei bok i sitt liv, eller har noe livserfaring. Hva folk tar til seg av lærdom derimot, det må den enkelte stå for.

Men så skader det ikke å stille spørsmål ved denne selverklærte lærdommen.

Jo, det skader å stille vitenskapelige spørsmål på ett paranormalt forum. Paranormalitet og parapsykologi er nettop ting som IKKE er dekket av vitenskapen... Ergo "Para"normal.
Dessuten veit du ikke hvilke brikker vi her på pusler sammen. Hvilke sannheter vi sitter på, men du er mer interessert i å lage evighetsdiskusjoner og flisespikkeri av ting man ikke kommer noen vei med.

PS! hvis du leser i banneren på forumet, så står der "Fokus på det Ukjente"
Det er vel derfor folk flest er her tenker jeg, ikke bevise for deg at deres teorier stemmer i forhold til dagens empiriske sannheter. Det blir heilt feil fokus på ett paranormalt forum. Hvor mye skepsis folk flest har, trenger de vel ikke forklare deg heller. Eller hvor mye sannhet det er i brikkene deres. Hør heller på hva folk sier om sine opplevelser, istedenfor å prøve å bryte ned diskusjoner til usakligheter.

[rhonersen]

Veeeel.. Du gikk ikke rundt å trodde at hjerna til en person fortsatt fungerer etter en persons død vel?

Jeg påpeker bare den åpenbare koblingen mellom bevissthet og hjernen - at bevisstheten ikke "transcenderer" hjernens maskineri.

Så fordi man ikke får utslag på ett voltmeter om man stapper det i hjerna på en død person, så betyr det at bevisstheten hans ikke eksisterer lengre?

Riktig - you win teh prize!
Bevisstheten opphører fordi hjernecelleaktiviteten som utgjør bevisstheten opphører når hjernen dør. Bevisstheten min eksisterer heller ikke om jeg besvimer (og blir bevisstløs).

nei, da tror jeg vi må åpne pandoras boks litt Den bevisstheten forlater sitt fysiske "hjem" når man drar ut kontakten.

Den forlater hjernen ved å forsvinne. Slik som egenskapene som programvare gir en PC under operasjon, forsvinner når en drar ut kontakten.

For å bruke vår fysiske kropp og våre sanser mens vi er her i den fysiske verden, så trenger vi litt kjøtt.. også i huet.

Jepp. Og blant annet fordi det ikke finnes noen bevisstheter uten en hjerne, er det rimelig å si at den psykiske verden - bevisstheten - er et produkt av den fysiske verden - hjernen.

[Black Eyed Susan]

Kanskje fordi de aldri har tenkt over det?
Du kan forsøke å lempe all bevisbyrde over på meg så mye du vil, men dette er en diskusjon. Det er du som fremmer en påstand, derfor ligger bevisbyrden hos deg. Jeg er lutter øre for det du måtte ha på hjertet, så jeg prøver igjen; hva forteller din erfaring og kunnskap om "åndelig energi"?

uote="Kimbara"]

Ja dette har uten tvil i alle fall utviklet seg til en diskusjon, men det var da ikke det som var utgangspunktet?

Du innledet med å stille spørsmål i forhold til noe du lenge har lurt på og dette har du fått mange svar på. Etter langt om lenge viser det seg at den egentlige hensikten din var å få noen til "å røpe mangel på faktisk kunnskap. Svevende begreper. Konklusjoner basert på meget diffuse teorier".

Vel - som jeg skrev i mitt første innlegg, alt kan kokes ned til en forklaring på årsak - virkning. Du konkluderer med at du har avdekket: mangel på faktisk kunnskap. Svevende begreper og konklusjoner basert på meget diffuse teorier. Mon tro hvorfor du har avdekket det?

Sto åpningsinnlegget ditt i tråd med hensikten du hadde mht responsen du ventet? Nei det gjorde ikke det Kimbara - du hadde en skjult agenda. Hva om du hadde formulert deg ærlig? Ville du da fått de samme svarene som du på egenhånd har vurdert som mangel på faktisk kunnskap, svevende begreper og konklusjoner basert på meget diffuse teorier?

Spør du meg vil jeg si: diffust spørsmål gir diffuse svar! - Det er ene og alene det det handler om her. Du går inn med din "vitenskapelige" side og leker "den som vet". Du lurte ikke i det hele tatt fra starten av, det har du vist gjennom det som kan se ut som en adoptert virkelighetsoppfatning.

For det er forskjell på debattantene i tråden. Du som skal ha alt i vitenskapelige termer - oss andre som kjenner både den, samt har erfaringer med annet. Hvordan kan du i det hele tatt sette i gang en diskusjon når du har så mye å vise til, og som allerede før du startet diskusjonen visste at du ikke kom til en gang å vurdere taus/erfaringsbasert kunnskap som legitim kunnskap i argumentasjonen? Var det for å redusere andre til fantasifostere av din egen virkelighet?

Elementær kommunikasjonsteori forteller om avsender-budskap-mottaker. Når man sender av gårde ett budskap gjør man dette via ett egnet medium. Man tilpasser også budskapet til mottaker. Mottaker skal så tolke for så å returnere budskap tilbake til avsender - sånn kommuniserer mennesker. Enda så enkel teorien er, er det stadig duket for dramatikk. Når erfaringsgrunnlaget til avsender og mottaker er helt forskjellig brukes det f.eks. mye tid på gjensidig forklaring og forståelse. Hvis en av partene vil bestemme blir det plutselig til en maktkonstellasjon - og da er ofte konflikt neste steg. For å få en god dialog må man i alle fall ha felles grunnlagsforståelse noe som krever ærlighet fra de respektive parter. Videre så er det tillit som avgjør hva man velger å dele av informasjon med den andre og ikke.

Som du sikkert skjønner så vil jeg påpeke fremgangsmåten din og fjerne illusjonen din om at du har avdekket mangel på faktisk kunnskap, svevende begreper og konklusjoner basert på meget diffuse teorier. For det har du ikke avslørt; du har bare ikke sørget for godt grunnlag for god kommunikasjon.

For hva spiller det egentlig for rolle hva som ligger i begrepet energi. Jeg kan ikke se at du kan forklare det bedre enn alle andre her inne. Du strekker deg til å si at ringvirkningene er varme, kulde osv, men du kan likevel ikke si HVA energi ER. Forskjellen er at i din verden er det bare det vitenskapen har konkludert med som er virkelighet, mens vi andre i tillegg har en virkelighet som ikke vitenskapen har metoder for å måle - enn så lenge. Selvfølgelig blir det kjedelig for deg å vente 10 år for at du skal akseptere mine argumenter som valide - men det er kanskje verre for meg å vente 10 år med å fortelle om min virkelighet fordi vitenskapen ikke har metoder for å måle den. Det som er "virkelighet" og "sannhet" er ikke avhengig av å bli målt ved hjelp av vitenskapelig metode - det eksisterte lenge før metode ble utviklet.

[Horus^]

Veeeel.. Du gikk ikke rundt å trodde at hjerna til en person fortsatt fungerer etter en persons død vel?

Jeg påpeker bare den åpenbare koblingen mellom bevissthet og hjernen - at bevisstheten ikke "transcenderer" hjernens maskineri.

Så fordi man ikke får utslag på ett voltmeter om man stapper det i hjerna på en død person, så betyr det at bevisstheten hans ikke eksisterer lengre?

Riktig - you win teh prize!
Bevisstheten opphører fordi hjernecelleaktiviteten som utgjør bevisstheten opphører når hjernen dør. Bevisstheten min eksisterer heller ikke om jeg besvimer (og blir bevisstløs).

nei, da tror jeg vi må åpne pandoras boks litt Den bevisstheten forlater sitt fysiske "hjem" når man drar ut kontakten.

Den forlater hjernen ved å forsvinne. Slik som egenskapene som programvare gir en PC under operasjon, forsvinner når en drar ut kontakten.

For å bruke vår fysiske kropp og våre sanser mens vi er her i den fysiske verden, så trenger vi litt kjøtt.. også i huet.

Jepp. Og blant annet fordi det ikke finnes noen bevisstheter uten en hjerne, er det rimelig å si at den psykiske verden - bevisstheten - er et produkt av den fysiske verden - hjernen.

Du om dette
Jeg spiser iallefall ikke det med at psyken går over til nedbrytelse av fysisk masse. Og den forsvinner ikke av seg selv, så da blir det bare spekulasjon. Kroppen har mer enn nok av overskuddsenergi til å starte nedbrytingen av dødt vev uten at det nødvendigvis trenger å gå utover psyken.

[Black Eyed Susan]

Hvis du har en mission med å få det norske folk, eller vesten i sin helhet, til å bruke et annet ord enn "energi" når de snakker om åndelige ting så har du virkelig noe å jobbe med i årene fremover, Kimbara. Ser du ikke meningsløsheten med denne diskusjonen her?

En lærer på UiO mente at når det var snakk om det vitenskapelige så måtte man passe på å si enerGi. Mens hvis det var snakk om hverdagsbruken av ordet måtte man si enerSJi. Han var veldig fortvilet over misbruket av ordet, Som så mange vitenskapsmenn er. Men for meg virker det som en enorm sløsing av energi å bry seg om slike detaljer...

Ja i en verden man vil forsøke å få definisjonsmakt er det viktig med detaljene. Veldig slitsomt og energikrevende for de som forsøker å suge seg fast til den bøttebaletten. Visste du forresten at det er stor kamp om prestisje i forskningsmiljøene?...det er derfor de stadig blir tatt i å manipulere innsamlet data så de kan avdekke revolusjonerende nyheter.

Store fisker spiser små fisker.

[Black Eyed Susan]

Det som er poenget her er vel kanskje at man må være korrekt med uttalelsen sin.
Men som jeg forklarte deg tidligere, Kimbara, så er ordet energi i åndelig sammenheng brukt mer diffust. Dette kan du vel si deg enig i? Det blir for omfattende til å kunne forklare med ord, slik HappeTitten var inne på. Tro meg, det er ingen dårlig unnskyldning.

Hvis disse "troende" (regner med jeg kan si det slik når jeg snakker med deg? ) skulle forsøke å unnlate seg å svare på hva som er åndelig energi, ville de nok heller sagt seg uvillige.
Grunnen til at jeg sier du er ignorant er at du har fått store mengder med motbevis på dette.
Ser du virkelig ikke at folk kommer med forklaringer etter beste evne?
Du har jo faktisk stimulert til diskusjon og fått folk engasjerte her.

Så istedenfor å avvise dem og deres argumenter på denne måten, burde du vel heller være glad for at de kommer med de forklaringene de har. Men du virker forutinntatt - som om du venter på at de skal "røpe" for deg at det de snakker om bare er "svada"...

For å sitere jon blund fritt etter hukommelsen:
Borkastet energi.

Takk for velkomsthilsen veldig hyggelig.

Ja det er vanskelig, eller, for å kalle en spade for en spade, direkte "nytteløst" når man har med sementerte sannheter å gjøre. Da blir det å forklare åndelig energi med ord, for å kommentere deg og happetitten, umulig. Men det er jo tross alt ikke vårt tap når det kommer til stykket