Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Nær døden.. Hvorfor er jeg fortsatt her?

[michelle1]

...

[Moonstone]

Jeg tror at det rett og slett ikke var din tid og sted å dø.
Du var nok ikke enig, på et høyere plan, på at du ville gå over i energi-verden enda.
Fikk du noen "nær-døden" opplevelse, og prata med noen på andre siden?

[TheAmerican]

Jeg hadde en ulykke for en tid tilbake. Jeg ble knivstukket i brystet. Kniven gikk gjennom brystbeinet, så gjennom lungen, så inn i hjertet. Legene har sagt i ettertid at det var minimale sjanser for at jeg kunne overleve. Mistet mye blod og det er ikke lett å operere et hjerte med hull på. Hjertet mitt stoppet to ganger under operasjonen. Men de fikk liv i det igjen.

Den følelsen en har når en føler en dør, er en helt forferdelig følelse. Men jeg ville så gjerne overleve dette. Jeg prøvde å være sterk. Noen sier at det må ha vært noe som har hjulpet meg. For alt gikk så greit... Hva tror dere?

omfg!

[michelle1]

....

[Kråka]

Det var ikke din tid. Du har 5 mulige utganger fra denne verden, og den riktige var ikke nå. Dette vet du og dette vet din åndelige sjel :mozilla_wink:

[Shania]

Personlig tror jeg ikke at det er noen der ute, som har bestemt når vår tid er. Men jeg tror vi er en del av det selv. Vi er med å velger, når det er tid, når vi på en måte er ferdige og det er greit å gå over.
Derfor tror jeg også at når du så absolutt ikke ville, så gav du alle signaler til kroppen slik at den skulle klare det ved legenes hjelp. Men jeg forstår det er en virkelig oppvekker.

Når du er klar, tror jeg ikke den følelsen du opplever vil bli så forferdelig. Denne gangen var det et sjokk, en hendelse du ikke var en direkte del av. Og fra innerst til ytterst var du ikke klar til å gi slipp på livet. Når den dagen kommer da du er det, så blir det noe helt annet.

[FandenTa]

min tid er 14. oktober

[TheMartine]

Jeg er veldig enig med Shania her. Jeg tror vel også at det er de som på slike brutale eller overraskende måter som har lettest for å henge igjen etterpå.

Synes det var en sterk fortelling, og det er virkelig utrolig at du klarte å kjempe deg tilbake etter noe sånt! Jeg merker også at jeg kjenner en stor glede ved å vite at blodet jeg gir til Ullevål sykehus fire ganger i året, kan ha reddet noen som deg. Det er en herlig tanke =)

[M...]

Uff!!! Noe så tragisk!!! Det er når sånt skjer en ser annerledes på ting og vet å sette pris på det man har. Jobbet noen år på forskjellige avd. på et sykehus. Etter det begynte jeg å gi blaffen i ting og folk som ikke har noe å gi, da livet er for kort til å tulle vekk tid på tomme ting.

Bra at det gikk bra m deg. Men de psykiske sårene er nok der enda.

Får ikke gi blod, jeg; er adoptert. Rasistisk, spør du meg....

[TheMartine]

Får ikke gi blod, jeg; er adoptert. Rasistisk, spør du meg....

Ja det er det, veldig også, faktisk. Det er fint at de er strenge, for all del, men tenk så mange potensielle givere de går glipp av.

[kevenandre]

min tid er 14. oktober

Hva skjer da???

[michelle1]

Ja det du sier der Shania, tror jeg på.
Men jeg syns fortsatt at det er rart jeg er her.. Jeg lurer på hvem som bestemmer når folk ikke skal være her lenger..

Dette er absolutt en tankevekker for min del. Tenker veldig mye på det her. Hvorfor er jeg her fortsatt. Ok, det var ikke min tid. Men hvem bestemmer det, er det noen ånder eller hva er det.. Det er faktisk merkelig at jeg fortsatt er her..

Det er nå jeg setter pris på småting i livet. Har fått et annet syn på ting .. Og jeg takker alle blodgivere der ute som også var med på å redde livet mitt

[Moonstone]

Jeg tror faktisk at det er noe DU bestemmer jeg Michelle1.
Du tok nok en avgjørelse på ett eller anet plan enten før eller under "Døden" inntraff..

[Liqvida]

Heisann!

Skrekkelig opplevelse.. Huff!

Personlig tror jeg det har mye å si om vi gir opp eller velger å kjempe. Du er tydeligvis sterk og glad i livet :mozilla_smile:

[michelle1]

omfg! [/quote]