Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Dommedag - hvordan er dine drømmer om verdens undergang?

[Vilma]

Ble inspirert av Ludoburgeros drøm i "hva drømmer du" tråden, og tenkte jeg skulle lage en egen. Jeg har også drømt om verdens undergang flere ganger, og jeg tror kanskje de fleste har det? (hvis ikke blir det en tynn tråd)

Jeg ble litt nyskjerrig på hvordan dette skjer i deres drømmer, hvordan og hvorfor går verden under? Hva skjer, hvordan føles det?



Jeg har ikke mine drømmer så friskt i minne lenger, men jeg husker vagt at en av dem dreide seg rundt noe som kom ned fra himmelen/verdensrommet og kom til å drepe alt. Jeg husker at jeg og familien gjemte oss under tepper, undulaten i buret og alt. Akkurat som om det skulle hjelpe.
Men følelsen av håpløshet sitter igjen, og det er en spesiell følelse det å vite at nå er det virkelig slutt, det er ingen redning for noen av oss.
Vanligvis tror jeg jo ikke at døden er slutten på noe, jeg går her i min tro om at livet her på jorden bare er ett stopp før neste osv, klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg blir reinkarnert eller ikke, men uansett, døden er ikke slutten. Men den troen har jeg iallefall ikke når det kommer til slike drømmer, da er alt slik glemt, og alt er bare jævlig.

[Atheos]

Jeg drømmer stadig vekk om ildkuler osv, som kommer ned fra himmelen. Og jeg prøver å gjemme meg for dem. Noe jeg har drømt siden jeg så Armageddon og Deep Impact.

[paraunormal]

[Borte..]

Følte meg rimelig mindf***ed da jeg såg deep impact Vet ikke om det var p.g.a. at filmen var "ufattelig bra", eller om det var fordi at tanken på at det skulle skje i virkeligheten bare var skremmende nok?

Uansett...jeg hadde faktisk en drøm om jordens undergang. Da var det i form av tsunami og det var her i Bergen. Det var en "realistisk" drøm for den følelsen man fikk da man stod nede i sentrum med deli de luca med panini i hånden og plutselig ser et hav komme i mot deg.....vel den var fæl. Til og med the aftermath virket veldig ubehagelig. Var bare ruiner igjen. Husker at huset vi bor i nå var delvis stående.

Men den dagen jorden går under...skal jeg drikke meg snydens på boblevann og skåle for det! Klisjè ikke sant?

[ludoburgero]

Fin tråd!

Jeg drømmer ofte om dommedag, noe som gjentar seg ofte er enkelte trekk i dem:
Det dreier seg som oftest om ting som kommer fra himmelen. Fra jeg var liten av har jeg drømt slikt, men først nå de seinere år har det begynt å bygge seg opp.

Den første drømmen jeg kan huske å hatt om en dommedag var da jeg var 7-8 år.
Denne gang drømte jeg at alle menneskene var veldig opprømte og flyktet ut i gatene fordi det regnet noe de voksne kalte "varmt regn" (og jeg overhørte noen kalle det for "syreregn").
Skulle visstnok ha noe med en atomreaktor å gjøre, og endringer i været som gjorde at det regnet fra himmelen ting vi ikke måtte komme i kontakt med. Derfor måtte alle søke ly, men det nyttet ikke å flykte fordi det penetrerte det meste dette "regnet".

Når det gjaldt trekk som melder seg hver gang, er det snakk om ting som meteorer, asteroider, at vi har to måner, eventuelt to soler, at det beveger seg ildkuler/UFOer over nattehimmelen, at jordkloden er ute av kurs, at politikere driver med hemmelige prosjekter i verdensrommet og at NASA har satt opp systemer der ute - eksperimenter som får fatale konsekvenser... etc.

Jeg limer inn mitt innlegg fra den andre tråden her, dette var det jeg drømte sist.
Siden jeg har relativt ofte drømmer om en apokalypse, så vil jeg nok poste mer her med tiden.

Forrige helg hadde jeg en litt forstyrrende drøm...

Jeg befant meg på en terrasse, i et landskap med mye fin natur.
Vi var vel på ei slags hytte. Drømmen startet veldig rett-på og ble brått avsluttet.
(mye av dette kan nok ha å gjøre med at jeg bare duppet av og ikke sov særlig denne natta)

Her står jeg på den terrassen, huset/hytta minnet egentlig om en litt mindre versjon av det store huset der eksen min bodde før. Mora mi og minstesøstera mi er der, de er inne og henter noe på kjøkkenet, noe å spise eller noe sånt... Imens har jeg selskap av en kompis ute på terrassen, vi står bare og snakker og ser på utsikten.
Plutselig kikker jeg opp mot fjellene, der ser jeg at himmelen er "splittet i to".
Den er sterkt avkantet med en slags svart stripe, og nedenfor denne stripen i horisonten, kan man se akkurat som en slags planet eller en måne som er sterkt hvit og skinnende.
Men den er halv... Nesten som en halvmåne bare at den ligger feil vei.
Som en slags båt/appelsinbåt...

Jeg tør ikke si noe med en gang, fordi jeg ikke vil virke dum i tilfelle jeg er den eneste som ser dette? Av en eller annen grunn tenker jeg dette i drømmen. Så tenker jeg at jeg ikke vil forurolige søstera mi. Hun er nemlig litt nervøs/bekymret av seg. Ligger vel litt i familien.
Så det jeg gjør, er - mens jeg skjelver - å bemerke dette til kompisen min... spør forsiktig mens jeg dunker i skulderen hans... "Du... hva i all verden er det der egentlig?!"
Han blir målløs og ganske redd. "Hva faen er det som skjer?" bryter han løs...
Og søstera mi og mora mi kommer løpende ut på terrassen, tydelig ganske opphauset.

I dette sekundet ser jeg på mora mi og søstera mi, deres reaksjon, mens jeg blir ristet i av kompisen min som peker opp mot fjellene igjen. Livredd. Det vi nå ser er akkurat som ildrøde flammer som brenner som ei bein linje i horisonten ved denne "planeten". Akkurat som en slags laser som skjærebrenner hele himmelen rundt oss. Samtidig ser jeg svarte skyer av bensinlignende røyk rulle i større og større hastighet fra fjellene og innover mot oss. Og med ett skjønner jeg at det er slutt for oss alle. Noe sier meg at dette kommer utenfra atmosfæren og brenner opp hele jorda vår.

Når vi så står her, så fryser jeg til og blir dratt i to forskjellige retninger.
Et skikkelig ubehagelig dilemma der jeg tar meg selv i å ville bevare fatningen... beholde roen og akseptere at vi nå alle skal dø. Samtidig vil jeg for alt IKKE gjøre dette, og jeg tenker på lillesøstera mi og resten av familien min... Det gjør skikkelig vondt, og jeg får en håpløs følelse... følelsen av å ikke kunne gjøre noe som helst, helt hjelpesløs - avmakt...

Det var en ganske jævlig drøm. Det som er så ille er når man våkner med en slik uggen følelse etter en slik drøm. Det preger liksom dagen på en og annen måte.

[ludoburgero]

Men den dagen jorden går under...skal jeg drikke meg snydens på boblevann og skåle for det! Klisjè ikke sant?

Klisjéene er alltid fine og virker ikke ut som klisjé første gang det blir gjort.
Alt er forøvrig gjort på film nå, men ikke la det stoppe deg.
Jeg tar gjerne en skål jeg også!

[Svartepus]

Jeg drømte en gang at himmelen ble svart av mørke skyer og masse kulelyn e.l. føk over himmelen. I tillegg var det jordskjelv (og jeg bor på et sted der det aldri, så vidt jeg vet, har vært jordskjelv). Da jeg så ut stuevinduet var hele plenen vår plutselig blitt til en kirkegård med store gravsteiner. Gravsteinene var ikke typisk norske, men mer sånn ala sånne:



Spesielt husker jeg en gravstein som hadde et kors inni en sirkel på toppen, som dere ser på en av steinene her.

Drømmen sluttet med at det kom en hel rekke med triste folk inn i huset vårt, og jeg fikk en sterk følelse av at vi og dem var de siste gjenlevende igjen på jorda, og at vi måtte stå sammen. De hadde forresten med seg kjæledyrene sine også.

Dette var en drøm som satt lenge i meg, da den var utrolig sterk og detaljert.

[ludoburgero]

Jeg har hørt at folk argumenterer med at vi mennesker stadig mer drømmer om dommedag, og at dette kan relateres til det som visstnok skal skje i 2012.

Kanskje det er noe i det, og kanskje ikke... men det begynte som hyppigst for meg for 6-7 år siden. Før den tid har jeg også drømt mye om en dommedag, men aldri så mye som etter 2003...
Og jeg hørte ikke om 2012 før cirka 3 år siden.

[Timetravel_0]

Merk dere at dere alltid drømmer om ting som er langt utenfor deres kontroll. Dere kan lære noe av det.

[HappeTittenTooYouNow]

Hmm, jeg tror jeg ennå ikke har drømt om "dommedagen.
Men, jeg drømmer mye om "det å miste familiemedlemer".

[Svartepus]

Hmm, jeg tror jeg ennå ikke har drømt om "dommedagen.
Men, jeg drømmer mye om "det å miste familiemedlemer".

Vel, det kan jo gjerne også føles som dommedag...

[Konto avsluttet]

Jeg drømmer om paller på paller av joikakaker som jeg hamstrer inn til 2012, med ferdige poteter i glass i fra Sverige.

[HappeTittenTooYouNow]

Seriøst, i natt drømte jeg om at jeg var midt i et "nedslagsomeråde" for langdistanserakketter..

Aldri før har jeg drømt slik.
Har denne tråden påvirket meg?

[Moonstone]

Jeg har aldri drømt om noen dommedag, for dommedag er en bullshit-myte for meg.
Jeg tror at om en tenker en del på det, frykter det, så vil en noen ganger drømme om det, og se for seg de tingene vi liksom har lært om Armageddon/Endetiden fra forskjellige historier og myter.

[Asbjørn]

Jeg har aldri drømt om noen dommedag, for dommedag er en bullshit-myte for meg.
Jeg tror at om en tenker en del på det, frykter det, så vil en noen ganger drømme om det, og se for seg de tingene vi liksom har lært om Armageddon/Endetiden fra forskjellige historier og myter.

Jeg er enig.
Jeg tror på reinkarnasjon, - dvs at man lever mange ganger.
Når kroppen dør , vil sjelen frigjøre seg, og normalt gå inn i lyset ganske raskt.
Sjelen vil da få se hvordan den har klart "oppgavene" den har hatt på jorden, og derved dømme seg sjøl, - eller som vi ser på det ; beundre jobben vi har gjort...

Jeg tror ikke på at det sitter en luring på ei trone, og dømmer nord og ned... om man har gjort ei tabbe eller tre...

A