Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Klebeånder.

[BA.]

Sånne utsagn er tuftet på overbevisning.

Ikke vitenskaplige bevis.

Derfor er et plausibelt for den som sier det. Og også for de av dem som hører det, som er like overbeviste.

Plausibilitet fører ikke til stadfestelse. Jeg er ikke ute etter vitenskapelige bevis generelt, men når noe stadfestes slik det ble gjort her, så vil jeg gjerne få del i denne kunnskapen.

[BA.]

Noen vil ikke se med annet enn øynene.
Noen sier bare "hull er hull".
Noen spiser bare for å bli mette. Om det er gråstein, havre eller biff spiller ingen rolle.

Noen tror de kan unnslippe fantasien, kreativiteten og følelsene.
Noen tror at alt dette ikke henger sammen.
Noen tror at det er "ooo, farlig" å vektlegge det ene fremfor det andre, og fremstiller tro som om det skulle være noe farlig. Denne frykten er like usunn som å tro på dommedag.

Alle eier frykt. Alle eier nysgjerrighet. Alle eier tro.
Alle er vi egentlig skapeksentrikere, men noen liker å gjemme seg bak dette normale.
Disse trygge, fine rammene de kaller deres virkelighet.

Og så er det så mye tryggere dersom de sier at alle er en del av den samme virkeligheten.
Det å splitte den opp i flere forskjellige sannheter og ikke kunne relatere den til deres egen,
det kan nok rokke ved deres trygghet. Igjen slår frykten inn.

Slik er skeptikerne fanget av sin egen frykt for det ukjente.
Og psssst! De er hårsåre - de óg - når det kommer til stykket.

Hvorfor gjemmer du deg bak dette "Noen", når det er skeptikerne du mener.
Din villfarelse i hva skepsis er gjør at du stadig kommer med slike tilslørte og uberettigede hentydninger.

[BA.]

Derfor synes jeg personer som sitter med slik kunnskap gjerne må deleslike erkjennelser med oss andre.

Joda, og blir møtt med at det er fantasier osv...

Slik kunnskap kan ikke avfeies med fantasier e.l. En kunnskap som fører til slik stadfestelse må da være bunnsolid.

Jeg har delt mange av mine erfaringer, rundt om i forumet.
Jeg observerer og at det er mange andre som ikke bare opplever de samme ting som meg, men også beskriver de slik jeg opplever de.

For i det heletatt å forstå at slike fenomen faktisk finnes, må man selv akseptere at det finnes noe
som endel mennesker opplever, også selv om man ikke opplever slike fenomen selv.

Hvis du leser svar på dine innlegg, bør du ha sett at jeg også har hatt slike opplevelser. Jeg finner bare andre forklaringer på dem.

Dette på tross av at vitenskapen ikke har muligheter ( iallfall pr idag ) til å kunne fremlegge måleresultater - hvor man ved gjentagelse av fenomenet får et identisk svar.

Vitenskapen har fått identiske resultater mange ganger, du vil bare ikke akseptere at negative resultater også er resultater.

Dersom vi derimot ser på indisier - situasjoner som oppleves av masser av mennesker - over hele verden - uansett etnisk og religiøs bakgrunn -
så ser vi at visse fenomener ikke bare inntreffer i en viss setting, og for kun utvalgte mennesker, men faktisk skjer med ganske så mange mennesker rundt i verden.

Bl.a. fordi mennesker rundt om i hele verden har stort sett like psykologiske virkemåter.

Noen sykdommer har også samme egenskap, er da paranormale fenomen en sykdom ?
Er det en psykisk lidelse som treffer masser av ellers normale mennesker under et solid utvalg av situasjoner ?
Er det sykdom som gjør at manghe mennesker får forutanelser forut for katastrofer og ulykker, da spesielt dersom en selv blir berørt ?
Er det sykdom som gjør at mødre merker at det er noe galt med barnet som ligger i et annet rom, kansje en annen etage - løper til og greier å redde det i siste liten ?

Nei, jeg tror ikke du kan forenkle det slik. Jeg tror det finnes tusenvis av forskjellige årsaker til at folk har slike opplevelser, og noen av dem oppfattes som paranormalt. Du kaller opplevelsene paranormale, mens jeg gjør det ikke, selv om vi har like opplevelser.

Indisiene som etterhvert har samlet seg opp indikerer at det er noe mer, at noen opplever situasjoner de drømte natten forut, - noen har og skrevet det ned i egne drømmedagbøker...
Noe som ikke blir ansett som bevis, da de ikke er offentlig bekreftet skrevet forut for det som skjedde, - med andre ord ; de forkastes fordi man ikke har minst to vitner, helst offentlige tjenestemenn, som stempler bekreftelsen forut for det som skjer . .
( og går man til et offentlig kontor for å få slike bekreftelser - risikerer man å bli stengt inne når man gjør dette for 27 gang... - da kan du være ganske sikker på at den 28 drømmen slår til . . . )

Er dette relevant for klebeånder?

Vi som HAR opplevet slike paranormale episoder - har et stort problem :
i såkalt kontrollerte forsøk, så svikter de. likevel er vi personlig overbevist.

Jeg kaller meg selv en troende skeptiker - fordi jeg har opplevet ting - ikke en eller to ganger, men mange hundre ganger. jeg har og opplevet å forsøke å gjenta forsøk, - som da selvfølgelig ikke "virker".

Kanskje fordi du ikke har med alle parameterne som var tilstede da det "virket"?

Jeg er skeptisk fordi :
Det ER mye tullball og juks innenfor det paranormale, nettopp fordi bevisføring er så umulig.
Det ER mange som benytter det paranormales bevisproblem til å svindle til seg verdier fra andre.
Det ER mange bilder hvor det er naturlige og gjerne teknisk finurlige forklaringer som bortforklares som paranormalt, ikke minst "orber".
Det ER mange rykter om ting som ikke har rot i virkeligheten. Heller ikke i den paranormale virkelighet.

Jeg er troende fordi ; jeg selv og hundretusenvis av andre har opplevet ting som ikke kan forklares på noen vitenskapelig måte.

Ikke minst når man forut for en hendelse vet/ får vite at det og det kommer til å skje.
( og da tenker jeg ikke på skuespill, men den virkelige verden )

Ja, tilfeldigheter eksisterer, og noen tilfeller kan forklares med tilfeldigheter.

Ja, du er nok agnostisk til mye av dette du også, både skeptisk til noe, og du holder døren åpen for at det kan være noe i det. Du holder bare døren adskillig mer åpen enn meg, og du har nesten lukket døren for at det kan være naturlig alt sammen.

Men når det blir for mange tilfeldigheter - for ofte, da må man revurdere om det egentlig er tilfeldigheter.

Ja, kanskje det er naturlover eller kjente psykologiske faktorer som spiller inn.

Regner med at denne meldingen "blir revet i småbiter" av skeptikerene her, og jeg har ikke tenkt å gå inn i lange diskusjoner, men heller si dette :

NÅR en selv opplever slike fenomen ikke en eller to - men mange ganger, da begynner man å forstå hva det er snakk om. Og når man da oppdager at dette ikke bare er en selv, men faktisk ganske mange der ute som har opplevet det samme - da må det ligge noe mer enn tilfeldigheter bak.

Bortsett fra at meldingen ikke blir revet istykker, men oppdelt for å svare på argumentene hver for seg, er jeg helt enig i dett. Det er nok ikke bare tilfeldigheter, men både fysiske naturlover og psykologiske faktorer som ligger bak her.

[ludoburgero]

Hvorfor gjemmer du deg bak dette "Noen", når det er skeptikerne du mener.
Din villfarelse i hva skepsis er gjør at du stadig kommer med slike tilslørte og uberettigede hentydninger.

Nei, jeg gjemmer meg ikke. Du har misforstått totalt, BA.
Jeg har stor respekt for skeptikere --- men ikke for dem som utgir seg for å være det.

"Uberettigede, tilslørte..."
Hvorfor føle seg truffet hvis du ikke er det?
Hvis noe ikke er berettiget til deg, og det er såpass tilslørt at du ikke kan gjenkjenne det,
hvordan er det da overhodet mulig å reagere slik? Det lurer jeg på.

Tilbake til tema: klebeånder. De eksisterer. Alt finnes, noe er bare ikke oppdagd enda.
Klebeånder er bare et navn. Slik som at noen sier kålrot, og noen sier kålrabi.
Noen ville kanskje sagt oransje kingsize poteter, og jeg hadde kanskje skjønt hva de mente.

[Metodisten]

Sånne utsagn er tuftet på overbevisning.

Ikke vitenskaplige bevis.

Derfor er et plausibelt for den som sier det. Og også for de av dem som hører det, som er like overbeviste.

Plausibilitet fører ikke til stadfestelse. Jeg er ikke ute etter vitenskapelige bevis generelt, men når noe stadfestes slik det ble gjort her, så vil jeg gjerne få del i denne kunnskapen.

Du er invitert hele tiden til å få del den all kunnskapen du bare klarer her inne til en hver tid. Dersom du åpner deg for det. Men da må du akseptere hypoteser og andre menneskers vitneutsagn når de forteller om en opplevelse. Skal du presse ett hus ned i en sekk merket "vitenskap" på så blir det ikke så lett.

Jeg rekner med du refererer til Asbjørns utsagn ?

Se for deg to bilmekanikere som står og diskuterer over ett åpent panser. Det kan være meg og Asbjørn f.eks.
Vi diskuterer noe du ikke forstår deg noe særlig på ( forutsatt att du ikke er ekspert på all slags biler da).

Vi har vert i dette lenge og snakker nå om ytelser og prestanda som ikke er målbare med de instrumentene og dupedittene du får i butikken i dag.
Men vi " vet" det for vi har erfart det og forstått det, med litt mye tid brukt.

Det er en sammenligning.
Om du vil nekte på hva vi har erfart så får du bare ett ignorerende blikk vet du.

[BA.]

Du er invitert hele tiden til å få del den all kunnskapen du bare klarer her inne til en hver tid. Dersom du åpner deg for det. Men da må du akseptere hypoteser og andre menneskers vitneutsagn når de forteller om en opplevelse. Skal du presse ett hus ned i en sekk merket "vitenskap" på så blir det ikke så lett.

Jeg rekner med du refererer til Asbjørns utsagn ?

Se for deg to bilmekanikere som står og diskuterer over ett åpent panser. Det kan være meg og Asbjørn f.eks.
Vi diskuterer noe du ikke forstår deg noe særlig på ( forutsatt att du ikke er ekspert på all slags biler da).

Vi har vert i dette lenge og snakker nå om ytelser og prestanda som ikke er målbare med de instrumentene og dupedittene du får i butikken i dag.
Men vi " vet" det for vi har erfart det og forstått det, med litt mye tid brukt.

Det er en sammenligning.
Om du vil nekte på hva vi har erfart så får du bare ett ignorerende blikk vet du.

Jeg er vid åpen for ny kunnskap, men dere viser ikke fram kunnskapen deres. Dere viser kun anekdoter, ikke noe som man kan bygge kunnskap på.

Det dere har erfart er faktisk ikke verdt noenting som reell kunnskap, fordi det er opplevelser uten at dere kan være sikker på at dere har registrert absolutt alle faktorer som kan ha påvirket opplevelsene.

[emenja]

Jeg hadde fire stykker av dem her hjemme en periode etter et spirituelt kurs, pluss en annen, som ble med meg hjem fra et dødsbo jeg var i (tok med en lampe jeg fikk derfra).

De er ingenting å fokusere på annet enn å føre dem over til den andre siden.
Selv opplevde jeg å bli urolig, sliten og småforkjølet av dem, men printet ut noen beskyttelsessymboler fra Jung (tror jeg det var), og tilkalte englene, Mikael, Rafael, Auriel og Gabriel om nettene så jeg skulle få fred.
Jo mer man tenker på disse, jo mer kommer dem. Best å blokkere dem syns nå jeg, og hvis det skulle oppstå at man får noen på seg, så send dem dit dem hører hjemme.
Klebeånder kan og komme i form av det du frykter. La oss si du frykter kreft, så vil muligens en klebeånd med kreft sette seg på deg.

[HappeTittenTooYouNow]

Du er invitert hele tiden til å få del den all kunnskapen du bare klarer her inne til en hver tid. Dersom du åpner deg for det. Men da må du akseptere hypoteser og andre menneskers vitneutsagn når de forteller om en opplevelse. Skal du presse ett hus ned i en sekk merket "vitenskap" på så blir det ikke så lett.

Jeg rekner med du refererer til Asbjørns utsagn ?

Se for deg to bilmekanikere som står og diskuterer over ett åpent panser. Det kan være meg og Asbjørn f.eks.
Vi diskuterer noe du ikke forstår deg noe særlig på ( forutsatt att du ikke er ekspert på all slags biler da).

Vi har vert i dette lenge og snakker nå om ytelser og prestanda som ikke er målbare med de instrumentene og dupedittene du får i butikken i dag.
Men vi " vet" det for vi har erfart det og forstått det, med litt mye tid brukt.

Det er en sammenligning.
Om du vil nekte på hva vi har erfart så får du bare ett ignorerende blikk vet du.

Jeg er vid åpen for ny kunnskap, men dere viser ikke fram kunnskapen deres. Dere viser kun anekdoter, ikke noe som man kan bygge kunnskap på.

Det dere har erfart er faktisk ikke verdt noenting som reell kunnskap, fordi det er opplevelser uten at dere kan være sikker på at dere har registrert absolutt alle faktorer som kan ha påvirket opplevelsene.

Kunnskapen vår er noe som ikke er så lett å skrive om, iallefall ikke når man møter stor motstand så fort du får "ferten" av noe du kan disse ned på, og få oss til å se ut som en gjeng med rariteter som ikke vet selv hva vi selv opplever.. Du forteller oss gang på gang at det vi opplever, er noe helt annet enn noe paranormalt.
Men, jeg ser heller ingen grunn til å presse ned vår kunnskap på deg, og bruke energi til å forsvare våre opplevelser med en "ateist" som deg.
Hvis du ønsker å ta del i VÅR kunnskap ihenhold til paranormalen, så skal vi gjerne dele med deg, men under forholdene til at du ønsker å forstå og respektere oss, og ikke at du skal fortelle oss hva vi "ser" er ikke vitenskaplig testet ut, og derfor er det ikke reelt..
Vi er jo som du er.... Vi tror på våre egne øyne, følelser og ører.... Vi trenger ingen opphøyd menneskeskikkelse gjemt bak et nick, til å fortelle oss at våre øyne ikke er til å stole på...

MVH: Happe....

[BA.]

Kunnskapen vår er noe som ikke er så lett å skrive om, iallefall ikke når man møter stor motstand så fort du får "ferten" av noe du kan disse ned på, og få oss til å se ut som en gjeng med rariteter som ikke vet selv hva vi selv opplever.. Du forteller oss gang på gang at det vi opplever, er noe helt annet enn noe paranormalt.

Her bør vi først skille to ting fra hverandre. Kunnskap og opplevelser.

Når jeg etterspør kunnskap, så er det den kunnskapen man kan bruke for å fastslå at "Klebånder ikke er annet enn..."
Dette er ikke basert på opplevelser, som kan være så mye forskjellig, for slik stadfestelse må da være basert på skikkelig stødig materiale.

Når du snakker om opplevelser, så er det da ikke dissing å forsøke å komme til bunns i mulige forklaringer til disse opplevelsene. Jeg forteller ikke hva som er grunnlaget for opplevelsene, men jeg kan komme med forslag til hva det kan være.

Men, jeg ser heller ingen grunn til å presse ned vår kunnskap på deg, og bruke energi til å forsvare våre opplevelser med en "ateist" som deg.

Nei, det er du ikke forpliktet til heller. Den som vil fortelle om ting gjør det andre lar det vær.

Hvis du ønsker å ta del i VÅR kunnskap ihenhold til paranormalen, så skal vi gjerne dele med deg, men under forholdene til at du ønsker å forstå og respektere oss, og ikke at du skal fortelle oss hva vi "ser" er ikke vitenskaplig testet ut, og derfor er det ikke reelt..
Vi er jo som du er.... Vi tror på våre egne øyne, følelser og ører.... Vi trenger ingen opphøyd menneskeskikkelse gjemt bak et nick, til å fortelle oss at våre øyne ikke er til å stole på...

Hvem er "vi"?

Ingens øyne er til å stole på. Jeg blir selv lurt svært ofte av hva jeg ser.

Jeg har sett David Copperfield gå gjennom den kinesiske mur, jeg har sett romferge blitt tryllet bort, og jeg har sett damer bli saget over. Ingenting av dette er reelt, selv om jeg har sett det.

Jeg har også sett "mennesker" som i ettertid har vist seg å være misforståelser, akkurat som jeg også foreslår at andre kan gjøre. Det er ikke nedvurdering av andre, men rett og slett en smule kunnskap om menneskelig psykologi.

[HappeTittenTooYouNow]

Hvem er "vi"?

Vi som tror....

Ingens øyne er til å stole på. Jeg blir selv lurt svært ofte av hva jeg ser.

Jeg har sett David Copperfield gå gjennom den kinesiske mur, jeg har sett romferge blitt tryllet bort, og jeg har sett damer bli saget over. Ingenting av dette er reelt, selv om jeg har sett det.

Jeg har også sett "mennesker" som i ettertid har vist seg å være misforståelser, akkurat som jeg også foreslår at andre kan gjøre. Det er ikke nedvurdering av andre, men rett og slett en smule kunnskap om menneskelig psykologi.

Okay:
Når du setter deg i go'stolen for å se på et show med David Copperfield, så har du jo forberedt din hjerne for en uforstående underholdning.. Din hjerne/tankemekanisme er på forhånd forberedt, på hva som skal skje..
Men, når jeg "ser" f.eks. ånder som plutselig, er meg i nærheten, (og det kan skje meg på ALLE døgnets tider) er jeg overhodet IKKE forberedt... Min hjerne/tankemekanisme forventer IKKE at noe "rart" er i ferd med å skje...Men... det skjer lell..
Akkurat som du er ute å "sklir" rundt i Passat'en din en helt vanlig søndag formiddag, og en "tulling" hiver seg ut i din fil, så reagerer du med innstinktiv reaksjon, og prøver å unnvære det faktumet som skjer... (Du stoler vel på dine egne øyne i denne situasjon vel?)
Sånn er det for meg i enkelte paranormale hendelser, ting skjer totalt uten forventning, jeg blir måpende tilskuer til det som skjer, og i etterkant gjør jeg opp status på hva som skjedde...
Og, samtlige tanker er tenkt grundig igjennom, før jeg faktisk kaller observerte hendelse som et paranormalt fenomen...

MVH: Happe....

[BA.]

Hvem er "vi"?

Vi som tror....

Kan du snakke på vegne av alle som tror?

Ingens øyne er til å stole på. Jeg blir selv lurt svært ofte av hva jeg ser.

Jeg har sett David Copperfield gå gjennom den kinesiske mur, jeg har sett romferge blitt tryllet bort, og jeg har sett damer bli saget over. Ingenting av dette er reelt, selv om jeg har sett det.

Jeg har også sett "mennesker" som i ettertid har vist seg å være misforståelser, akkurat som jeg også foreslår at andre kan gjøre. Det er ikke nedvurdering av andre, men rett og slett en smule kunnskap om menneskelig psykologi.

Okay:
Når du setter deg i go'stolen for å se på et show med David Copperfield, så har du jo forberedt din hjerne for en uforstående underholdning.. Din hjerne/tankemekanisme er på forhånd forberedt, på hva som skal skje..
Men, når jeg "ser" f.eks. ånder som plutselig, er meg i nærheten, (og det kan skje meg på ALLE døgnets tider) er jeg overhodet IKKE forberedt... Min hjerne/tankemekanisme forventer IKKE at noe "rart" er i ferd med å skje...Men... det skjer lell..
Akkurat som du er ute å "sklir" rundt i Passat'en din en helt vanlig søndag formiddag, og en "tulling" hiver seg ut i din fil, så reagerer du med innstinktiv reaksjon, og prøver å unnvære det faktumet som skjer... (Du stoler vel på dine egne øyne i denne situasjon vel?)
Sånn er det for meg i enkelte paranormale hendelser, ting skjer totalt uten forventning, jeg blir måpende tilskuer til det som skjer, og i etterkant gjør jeg opp status på hva som skjedde...
Og, samtlige tanker er tenkt grundig igjennom, før jeg faktisk kaller observerte hendelse som et paranormalt fenomen...

Det at man forventer å se noe "umulig" øker argumentets verdi. Da prøver man bevisst å finne ut hva som egentlig skjer, i motsetning til når ting hender uforventet.

Når jeg sklir rundt i passaten en søndag morgen og en uventet situasjon hender så forsøker jeg i ettertid å rekonstruere situasjonen i tankene, men det er ikke mulig å rekonstruere den fullstendig, så om jeg ikke forstår hva som har hendt, så har det sannsynligvis å gjøre med at det er vesentlige ting jeg ikke har fått med i rekonstruksjonen.

I situasjonen forholder jeg meg til det som skjer, men i ettertid kan jeg være fullstendig åpen for at ting har skjedd uten at jeg så det. Eller for å si det på en annen måte, at ting ikke skjedde slik jeg oppfattet det, men at jeg håndterte det ut ifra hvordan jeg oppfattet situasjonen.

[Metodisten]

Du er invitert hele tiden til å få del den all kunnskapen du bare klarer her inne til en hver tid. Dersom du åpner deg for det. Men da må du akseptere hypoteser og andre menneskers vitneutsagn når de forteller om en opplevelse. Skal du presse ett hus ned i en sekk merket "vitenskap" på så blir det ikke så lett.

Jeg rekner med du refererer til Asbjørns utsagn ?

Se for deg to bilmekanikere som står og diskuterer over ett åpent panser. Det kan være meg og Asbjørn f.eks.
Vi diskuterer noe du ikke forstår deg noe særlig på ( forutsatt att du ikke er ekspert på all slags biler da).

Vi har vert i dette lenge og snakker nå om ytelser og prestanda som ikke er målbare med de instrumentene og dupedittene du får i butikken i dag.
Men vi " vet" det for vi har erfart det og forstått det, med litt mye tid brukt.

Det er en sammenligning.
Om du vil nekte på hva vi har erfart så får du bare ett ignorerende blikk vet du.

Jeg er vid åpen for ny kunnskap, men dere viser ikke fram kunnskapen deres. Dere viser kun anekdoter, ikke noe som man kan bygge kunnskap på.

Det dere har erfart er faktisk ikke verdt noenting som reell kunnskap, fordi det er opplevelser uten at dere kan være sikker på at dere har registrert absolutt alle faktorer som kan ha påvirket opplevelsene.

Jeg er ikke enig.

Det er opp til deg selv å sette graden av holdbarhet og hva du vil ha for att det skal være av verdi for deg.
men det er ikke sikkert andre her inne diskuterer etter dine krav og ønsker for verifiserbarhet.

Derfor oppleves du litt som en unge av og til som presser seg inn mellom to voksne som står og diskuterer noe. Fordi du er helt uenig og ikke forstå premissene som de to voksne snakker ut fra.

Med andre ord, det som er verdiløst for deg, er kansje ikke det for en annen som har andre erfaringer i livet og som forstår hva jeg sier på en annen måte. En kanske mere erfaringsbasert og mindre verifiserbar, måte.

[HappeTittenTooYouNow]

AMEN..

[Charlie-O]

AMEN..

[HappeTittenTooYouNow]

Når jeg sklir rundt i passaten en søndag morgen og en uventet situasjon hender så forsøker jeg i ettertid å rekonstruere situasjonen i tankene, men det er ikke mulig å rekonstruere den fullstendig, så om jeg ikke forstår hva som har hendt, så har det sannsynligvis å gjøre med at det er vesentlige ting jeg ikke har fått med i rekonstruksjonen.

Ja...Men..?? Det er jo det jeg å sa??? =

Akkurat som du er ute å "sklir" rundt i Passat'en din en helt vanlig søndag formiddag, og en "tulling" hiver seg ut i din fil, så reagerer du med innstinktiv reaksjon, og prøver å unnvære det faktumet som skjer... (Du stoler vel på dine egne øyne i denne situasjon vel?)
Sånn er det for meg i enkelte paranormale hendelser, ting skjer totalt uten forventning, jeg blir måpende tilskuer til det som skjer, og i etterkant gjør jeg opp status på hva som skjedde...
Og, samtlige tanker er tenkt grundig igjennom, før jeg faktisk kaller observerte hendelse som et paranormalt fenomen...

Det at man forventer å se noe "umulig" øker argumentets verdi. Da prøver man bevisst å finne ut hva som egentlig skjer, i motsetning til når ting hender uforventet.

Du, må jo huske at produksjonen er lagt opp til AT DU IKKE SKAL FORSTÅ noe som helst...

Jeg er ikke enig.

Det er opp til deg selv å sette graden av holdbarhet og hva du vil ha for att det skal være av verdi for deg.
men det er ikke sikkert andre her inne diskuterer etter dine krav og ønsker for verifiserbarhet.

Derfor oppleves du litt som en unge av og til som presser seg inn mellom to voksne som står og diskuterer noe. Fordi du er helt uenig og ikke forstå premissene som de to voksne snakker ut fra.

Med andre ord, det som er verdiløst for deg, er kansje ikke det for en annen som har andre erfaringer i livet og som forstår hva jeg sier på en annen måte. En kanske mere erfaringsbasert og mindre verifiserbar, måte.

Halleluja... AMEN