Fordi du snakket om at den kanskje var laget av pastaskruer.Kimbara skrev:Så hvorfor legge så mye vekt på å skulle få meg til å vedkjenne det motsatte? Hva var meningen med det håpløse eksempelet med å personlig dra til månen for å hente stein, om du i utgangspunktet er enig med meg?
Man kan også gå god for det uten førstehåndserfaringer. Det er der vi finner enighet.
At vi kan bruke fantasien og forestille oss at ting er slik de har blitt forklart.
Det skal litt godvilje til for å stole på noen noen ganger.
Forresten dreier det seg ikke om å få deg til å vedkjenne noe, men for din del virker det ut som et intenst forsøk på å motsette seg det. Som om diskusjonen skulle være en konkurranse.
"Så snilt av deg". Spar meg.Derfor skrev jeg også at det er fullt mulig at du bruker denne retorikken uten å tenke aktivt på det, og at jeg lar tvilen komme deg til gode. Jeg ville bare gjøre deg obs på det.
Se, nok en gang er du i samme bane. Nå skal du ha det frem at det faktisk er tilfelle at jeg er retorisk, men at jeg "ikke sikkert aktivt gjør det eller er klar over det". Så hamrer du i vei.Det kan jeg umulig ha noen forutinntatt innstilling til, for om jeg skal være helt ærlig Ludo; jeg aner ikke hva du står for, selv om du skriver det rett ut. Grunnen til det er at du tilsynelatende skifter meninger når det passer seg. Igjen; det er ikke sikkert du gjør dette aktivt som retoriske grep, men for en som kjenner til retorikk og språklig manipulasjon er det lett å se tegnene. Ta det som et råd - ikke kjeft.
Enda en gang.
Det har aldri slått deg at din oppfatning av dette som meningsløs vanskeliggjøring faktisk kan være en nokså meningsløs oppfatning av deg som vanskeliggjør det hele ytterligere?Det er overhodet ikke min røde tråd. Om du leser igjennom innleggene i denne og andre diskusjoner, vil du se at slike "røde tråder" oppstår idét en uoverenstemmelse oppstår som følge av noe jeg anser som meningsløs vanskeliggjøring av enten sak eller person - eller begge. Derfor vil jeg i slike tilfeller gjøre deg oppmerksom på at det er slik det oppfattes.
Iom. at vi diskuterer diskusjon i denne tråden syns jeg i tillegg at det hører til, siden vi da har helt konkrete eksempler å se på.
Ellers er jeg helt enig, vi har konkrete eksempler å se på, men istedenfor å fastslå og stemple hverandres diskusjonsteknikker - så kanskje vi heller kan stille spørsmål, slik jeg nettopp gjorde i setningen ovenfor her (bare som et konkret eksempel)?
Fordi om jeg i en sammenheng og annen (blant annet igår, til et annet medlem) har sagt "kall meg gjerne paranoid", så betyr ikke det at du skal leke lege. Ifølge regelverket er det ikke lov å diagnostere folk, så vennligst ikke insinuer dette.Hehe, ingen grunn til paranoia Her bedrives ingen heksejakt. Men det har seg slik at du er en pågående diskutant med en ganske påfallende selvrettferdigende væremåte. Dette er noe jeg reagerer på i mange tilfeller, og føler det er på sin plass å gjøre deg oppmerksom på dette. Det er selvsagt aldri morsomt å motta kritikk, så jeg kan forstå at du reagerer slik.
Den selvrettferdigelsen du ser kan for alt jeg vet være en side hos deg selv som du kjenner igjen hos meg, men dette skal jeg ikke si sikkert. Jeg ser bare blant annet på et konkret eksempel som kan tyde på det, nemlig at du så skråsikkert sier:
"Det er selvsagt aldri morsomt å motta kritikk, så jeg kan forstå at du reagerer slik."
Altså, du rettferdiggjør at du gir meg kritikk ved å si at du gir meg forståelse for reaksjonen min.
Vil bare gjøre det klart for deg at det er helt greit for meg med kritikk så lenge den ikke er basert på utspekulerte, gjentatte forsøk på å fremstille meg som en retorisk kverulant som kommer med påstander og løgner og er lat og ikke villig til å dokumentere noe som helst og er ute etter å lage bråk og blåse ting utav proporsjoner og meningsløst vanskeliggjøre diskusjoner og det ene og det andre.
Tenk hvor kjipt det hadde vært dersom jeg skulle hamre løs på deg med betegnelser og skjellsord etter hverandre, slik som du stadig vekk gjør med meg. Da er det "selvsagt aldri morsomt å motta kritikk, så jeg kunne forstått at du hadde reagert slik som meg" da.
Nå svarer jeg på tiltale fordi du presser meg opp i et hjørne, sånn at jeg må forsvare meg.Ja, selvfølgelig. Men jeg må samtidig få legge til at du selv velger å følge opp det du anser som "heksejakt" med lange innlegg som inneholder både defensive og offensive utsagn. Vi kan gjerne legge akkurat saken om den retorikken jeg oppfatter i innleggene dine fra oss, og heller føre en metadiskusjon
Du må gjerne nå si at jeg setter meg i en offerrolle, fordi det står til din stil, men sant er det ikke.
Hva slags metadiskusjon mener du vi kan få utav dette da? Forsøk gjerne, og vi kan gjerne diskutere videre utifra det vi nå har lagt frem selv - men vær så snill og legg fra deg dine forsøk på å fremstille meg som det store lasset med negative personligheter du allerede har samlet opp.
Så tar vi det derfra.