Fakta, teori & skepsis ⇒ Diskusjon

[Timetravel_0]

Det var jo det jeg sa.

[TheMartine]

Da feiltolket jeg deg, fordi du taler så kryptisk.

[Timetravel_0]

Det absolutt viktigste er at vi er enige.

[TheMartine]

Det er sant, ingenting overgår enigheten.

[Bajsknugen]

Jo, Jesus overgår det aller meste, dere.

[ludoburgero]

En annen ting som overgår enigheten er treenigheten.
Uansett, det dere sier er veldig relevant og går nøyaktig på det jeg sier om bekreftelse.

Døden er en bekreftelse på at et liv er levd.
Tilogmed døden og livet blir enige en gang. Det blir vaktskifte.
Livet trer av, og døden setter inn, så sier vesle musemor til ungeflokken sin:

Hvis ingen går i fella,
men passer seg for den,
skal alle sammen snart få feire jul igjen.

Heisann og hoppsann. Fallerallera.
Om julekvelden, da skal alle sammen være glad.
Heisann.
Hoppsann.
Og fallujah.

Om julekvelden, da skal alle samme være glad.

[ludoburgero]

LEGG DEG!

Jeg la meg ti sekunder etter at jeg postet innlegget. Æresord!

[BA.]

Alle er bare ute etter å få bekreftet sine egne tanker om hva som er sannheten.
Det finnes ikke unntak.

Eller hva tror du?

Jeg tror du har litt rett i det der.

Samtidig tror jeg du også har veldig feil. Vi er nok ute etter å få bekreftet våre tanker, men reaksjonen på andre innspill kan være veldig forskjellig.
Vi kan reagere forskjellig avhengig av hvilke meninger som argumenteres imot, og avhengig av måten det argumenteres imot dem.

Døden er den beste avslutningen man kan få på livet.

Det er nok riktig, men det finnes jo heller ingen alternativer.

[ludoburgero]

Alle er bare ute etter å få bekreftet sine egne tanker om hva som er sannheten.
Det finnes ikke unntak.

Eller hva tror du?

Jeg tror du har litt rett i det der.

Der fikk jeg min bekreftelse.

Samtidig tror jeg du også har veldig feil. Vi er nok ute etter å få bekreftet våre tanker, men reaksjonen på andre innspill kan være veldig forskjellig.
Vi kan reagere forskjellig avhengig av hvilke meninger som argumenteres imot, og avhengig av måten det argumenteres imot dem.

Her fikk jeg også en bekreftelse på at jeg har feil.
Og din ambivalens krevde en utredning.

Du sier at reaksjonen på andre innspill kan være veldig forskjellig.
Forskjellig fra hva?
Hvilken kjerne i oss treffer argumentasjonen? Er vi kun følelsesstyrte når det kommer til stykket?
Finnes det dypere aspekter av et menneske som kan rokke ved virkelighetsoppfatningen og bringe det nærmere livet i seg selv - en slags visdom, en sjel, eller kan man bare fordype seg til det bunner ut i primale drifter, ala slik Freud nærmest beskriver vår atferd?

"Døden er den beste avslutningen man kan få på livet."

Det er nok riktig, men det finnes jo heller ingen alternativer.

Don't say the obvious. I already did.

[BA.]

Du sier at reaksjonen på andre innspill kan være veldig forskjellig.
Forskjellig fra hva?

Fra gang til gang.

Hvilken kjerne i oss treffer argumentasjonen? Er vi kun følelsesstyrte når det kommer til stykket?

Neppe. Vi lar nok fornuften styre, mens følelsene ofte avgjør hvilke argumenter som får styre fornuften. Slik kan vi argumentere for å ha rasjonell tankegang, selv om resultatet er høyst irrasjonelt.

Finnes det dypere aspekter av et menneske som kan rokke ved virkelighetsoppfatningen og bringe det nærmere livet i seg selv - en slags visdom, en sjel, eller kan man bare fordype seg til det bunner ut i primale drifter, ala slik Freud nærmest beskriver vår atferd?

Jeg har ikke lest Freud, men slik du kortfattet beskriver det ser jeg vel litt slik som han gjorde.

[ludoburgero]

Neppe. Vi lar nok fornuften styre, mens følelsene ofte avgjør hvilke argumenter som får styre fornuften. Slik kan vi argumentere for å ha rasjonell tankegang, selv om resultatet er høyst irrasjonelt.

Er ting så enkelt som at man har fornuft og følelser å gå utifra, og ikke noe som kan kalles noe annet? Har vi funnet to motsettende måter å reagere på, og finnes det virkelig ikke annet?

Jeg har ikke lest Freud, men slik du kortfattet beskriver det ser jeg vel litt slik som han gjorde.

Nå er det mange herrens år siden jeg leste Freud selv, men jeg tenkte vel egentlig mer på hvordan han forklarer alt ved vår underbevissthet og våre drømmer med seksuelle preferanser.

Jeg orker ikke å stille spørsmål om det finnes noe så diffust som en sjel egentlig, men jeg er veldig ute etter å finne ut om det er noe dypere ved oss mennesker enn alt dette vi kan ta og/eller føle på, og om det ikke er noe ved oss som forbinder oss med hverandre på en til nå uoppdagd måte?

[BA.]

Neppe. Vi lar nok fornuften styre, mens følelsene ofte avgjør hvilke argumenter som får styre fornuften. Slik kan vi argumentere for å ha rasjonell tankegang, selv om resultatet er høyst irrasjonelt.

Er ting så enkelt som at man har fornuft og følelser å gå utifra, og ikke noe som kan kalles noe annet? Har vi funnet to motsettende måter å reagere på, og finnes det virkelig ikke annet?

Nå kommer jeg ikke på noe annet. Har du flere forslag?

Jeg har ikke lest Freud, men slik du kortfattet beskriver det ser jeg vel litt slik som han gjorde.

Nå er det mange herrens år siden jeg leste Freud selv, men jeg tenkte vel egentlig mer på hvordan han forklarer alt ved vår underbevissthet og våre drømmer med seksuelle preferanser.

Hehe, dette med de seksuelle preferansene har jeg jo fått med meg, men dette stiller jeg meg tvilende til.
Det var dette med at vi kan diskutere årsaksforholdene ned til primærinstinkter jeg tenkte på.

Jeg orker ikke å stille spørsmål om det finnes noe så diffust som en sjel egentlig, men jeg er veldig ute etter å finne ut om det er noe dypere ved oss mennesker enn alt dette vi kan ta og/eller føle på, og om det ikke er noe ved oss som forbinder oss med hverandre på en til nå uoppdagd måte?

Vi har ingen holdepunkter for å tro noe slikt, så hvorfor skal vi gjøre det?

Slik det er nå, så har ikke vitenskapen noe behov for å trekke inn hverken sjel eller andre åndelige/transcendente egenskaper for å beskrive verden og mennesket. Da ser jeg heller ingen grunn til å trekke inn slike kompliserende faktorer.

[ludoburgero]

Nå kommer jeg ikke på noe annet. Har du flere forslag?

Nei, jeg er sikker på at jeg kunne brukt et helt liv på å finne det ut.
Det er derfor jeg spør om du eller andre har det, og dette er noe av det jeg søker etter.
En dypere mening, et rikere aspekt.

Hehe, dette med de seksuelle preferansene har jeg jo fått med meg, men dette stiller jeg meg tvilende til.
Det var dette med at vi kan diskutere årsaksforholdene ned til primærinstinkter jeg tenkte på.

Hva er forskjellen? Det du stiller deg tvilende til går vel på det samme som at man kan ta det ned til primærinstinkter, primale behov, drifter? Eller?

Vi har ingen holdepunkter for å tro noe slikt, så hvorfor skal vi gjøre det?

Nåvel... det kunne beriket våre perspektiv og liv så meget mere.
Om vi hadde enda flere måter vi kunne kartlegge måten vi tenker på, så hadde vi jo kommet enda et stort skritt i utviklingen. Kanskje vi da kunne finne et felles mål, og at det ble fredeligere i verden, og at vi samtidig ville få det bedre alle sammen?

Slik det er nå, så har ikke vitenskapen noe behov for å trekke inn hverken sjel eller andre åndelige/transcendente egenskaper for å beskrive verden og mennesket. Da ser jeg heller ingen grunn til å trekke inn slike kompliserende faktorer.

Hvorfor skal vi forholde oss til det enkle og trygge?
Vitenskap klarer aldri alene å gi oss et meningsfylt liv.
Det vi trenger er mangfold, og fantasien slipper vi aldri unna uansett.
Vi kan ikke ende opp å gjøre oss selv til maskiner med evig liv, vel?

Hvor skulle gleden og forundrelsen være da?
Hvorfor skal vi stoppe opp og ikke lete etter noe mer ved livet?

[BA.]

Hehe, dette med de seksuelle preferansene har jeg jo fått med meg, men dette stiller jeg meg tvilende til.
Det var dette med at vi kan diskutere årsaksforholdene ned til primærinstinkter jeg tenkte på.

Hva er forskjellen? Det du stiller deg tvilende til går vel på det samme som at man kan ta det ned til primærinstinkter, primale behov, drifter? Eller?[/quote]Forskjellen er at de seksuelle preferansene er en ytterst liten del av alle primærbehovene. Luft å puste inn, mat, drikke, m.m. er også primærbehov som kan være de grunnleggende årsakene.

Vi har ingen holdepunkter for å tro noe slikt, så hvorfor skal vi gjøre det?

Nåvel... det kunne beriket våre perspektiv og liv så meget mere.

Tja, jeg vet ikke om en løgn ville beriket livet eller perspektivet noe særlig.

Om vi hadde enda flere måter vi kunne kartlegge måten vi tenker på, så hadde vi jo kommet enda et stort skritt i utviklingen. Kanskje vi da kunne finne et felles mål, og at det ble fredeligere i verden, og at vi samtidig ville få det bedre alle sammen?

Ja, dette er jeg enig i.

Slik det er nå, så har ikke vitenskapen noe behov for å trekke inn hverken sjel eller andre åndelige/transcendente egenskaper for å beskrive verden og mennesket. Da ser jeg heller ingen grunn til å trekke inn slike kompliserende faktorer.

Hvorfor skal vi forholde oss til det enkle og trygge?

Fordi det er enkelt og trygt?

Vitenskap klarer aldri alene å gi oss et meningsfylt liv.

Nei, vi må selv gjøre livene våre meningesfylt. De blir ikke mer meningsfylt av å leke med fantasier.

Det vi trenger er mangfold, og fantasien slipper vi aldri unna uansett.
Vi kan ikke ende opp å gjøre oss selv til maskiner med evig liv, vel?

Nei, kultur vil vi ha. Med vitenskap og kultur, så kommer vi langt. Med bare en av dem, så er jeg redd det vil gå galt, men jeg er også redd det vil gå galt dersom vi forkaster vitenskap for fantasiene våre. Slik vi i stor grad er i ferd med å gjøre i dagens samfunn.

Hvor skulle gleden og forundrelsen være da?

Gleden og forundrelsen over å oppdage nytt både innen historie og innen naturvitenskap. F.eks. ved å lete etter, og kanskje finne liv på andre planeter er både forundrelse og glede for meg og for mange andre.

Hvorfor skal vi stoppe opp og ikke lete etter noe mer ved livet?

Vi skal da ikke stoppe opp.

[ludoburgero]

Jeg er forsåvidt enig med deg i alt du sier her, BA, men grunnen til at jeg følte vi snakket litt over hverandre tidligere i diskusjonen om hva som skjer etter døden, er det samme nå:

Sånn jeg står oppi dette så vil jeg ikke sette opp fantasi og virkelighet mot hverandre, da de for meg begge er innhyllet i hverandre. Fantasien eksisterer ikke utenforbi virkeligheten, den er en del av den. Så jeg snakker altså ikke om løgner versus fakta.
Det jeg ønsker å diskutere er om det finnes andre sannheter, andre oppdagelser, andre fakta om du vil kalle det det. Tankespill og eksperimentell forskning kan føre til mye det også, kreativitet og bruk av fantasi kan skape nye oppfinnelser og oppdagelser. Vi må ikke sette det opp mot hverandre som om fantasi bare er tull og tøys, da vi kan gjøre konstruktive ting utav nesten alt!

Det er bare fantasien (ironisk nok?) som setter grensene