Fakta, teori & skepsis ⇒ Hva får mennesker til å reagere som de gjør?

[zind]

Det er litt synd at man ikke alltid vet hvorfor man reagerer som man gjør... du er inne på noe når du først nevner det, men jeg ønsker å gå dypere i dette. Jeg tror egentlig jeg bare sitter og ønsker meg en revolusjonerende mening på dette feltet, men jeg vet ikke hva folk er i stand til å lire av seg her... hadde vært veldig fint med et skikkelig skeivblikk på hele tilværelsen litt nå

Jeg tror heller ikke vi er blanke ark som du kaller det.
Ellers vet jeg hvorfor jeg er sånn passe irritert idag. Det vet en annen person også.
Fordi denne personen er grunnen. Jeg tror denne personen er fornøyd med å få meg slik.
Innerst inne vet jeg at denne personen sliter mest, men siden jeg har den mengden samvittighet som jeg har, så klarer jeg ikke å se helt vekk ifra det og lar det derfor gå innpå meg.

Egentlig var det litt grunnen til at jeg startet tråden også.
Selvransakelsesøyeblikk og aha-opplevelser har det vært lite av den siste tiden.

Vet vel egentlig hva som gjør meg i dårlig humør også, men jeg forstår ikke alltid hvorfor man noen ganger takler ting så annerledes enn andre ganger. Hormoner kanskje Med litt selvransakelse tror jeg man kan finne ut det meste om seg selv, men det som forvirrer meg er at vi ikke en gang kan stole på våre egne minner.. hvordan skal vi da kunne stole på at de konklusjonene vi kommer til er riktige?
Og, ja, har en person som har tendens til å klare å fremprovosere det utroligste i meg også , men så er det også fryktelig lett å skylde på andre. Å beholde roen i seg selv rundt mennesker som provoserer frem noe i en selv er virkelig en utfordring

Tror desverre ikke jeg er den som kan by på noen fryktelig revulosjonerende tanker rundt dette i dag gitt

Men, jeg lurer på om det finnes noe som påvirker oss ALLE sammen. Været? Månen? Er det noe vi i det hele tatt reagerer likt på, eller er vi alle så forbanna unike at vi aldri har noe felles?

[avva]

Jeg vet ikke om jeg er så enig i det...på meg så virker det mer som om vi er opptatt av å rettferdiggjøre våre handlinger. Og mange bruker arv og miljø som unnskyldning for slik de har blitt. Jeg biter ikke på det lenger...Man må gå i seg selv og ikke bare forvente at andre skal ta ansvar og rydde opp.

Men så er jeg urimelig purkete i dag også...
Tante Grusom

Ja, men da snakker vi om de som prøver å rettferdigjøre en handling. Men hva får folk til å reargere og handle slik de gjør, det er ikke så mange som prøver å rettferdigjøre en reaksjon før den medfører en handling. Da hadde verden vært i en langt bedre fatning.

[ludoburgero]

Vet vel egentlig hva som gjør meg i dårlig humør også, men jeg forstår ikke alltid hvorfor man noen ganger takler ting så annerledes enn andre ganger. Hormoner kanskje

Ja, men hva avgjør hvordan hormonene skal oppføre seg. Hjernen og resten av kroppen det også? Hva får hjernen og resten av kroppen til å oppføre seg sånn da?
Hva er den grunnleggende kraften bak det hele?

Det er det jeg forsøker å nå frem til med tråden.

Men, jeg lurer på om det finnes noe som påvirker oss ALLE sammen. Været? Månen? Er det noe vi i det hele tatt reagerer likt på, eller er vi alle så forbanna unike at vi aldri har noe felles?

Kanskje månen og været, eller jorda selv. Kanskje noe kosmiske greier der ute i Universet?
Kanskje sola? Kanskje Gud? Kanskje Skjebnen? Kanskje Tilfeldigheten?
Eller kanskje ingenting som helst, og at alt bare er helt uvilkårlig, et kaos av forskjellige sammentreff som interagerer og koordineres etter menneskenes vilje, og kanskje det bare er så enkelt som så at vi alle bestemmer over våre egne liv og at det er det riktige?

Kanskje vi ikke ser det fordi vi er så opptatt av at det må finnes noe annet, i all vår begeistring og beundring og fascinasjon over livet i seg selv som vi jo alle har så kjært...

[zind]

Nei, jeg aner virkelig ikke ludoburgero

Det jeg tror avgjører kanskje mest er vår egen innstilling og våre egne tanker. Jeg tror psyken styrer mye, men så har vi jo de som er alvorlig syke psykisk og jeg tror jo på ingen måte at de har "tenkt seg syke". Jeg tror jo kanskje mest på at vi har valgt dette livet selv, at vi har sett mulighetene dette livet har og at vi kanskje kommer hit med noen innebyggede hint om hvilken vei vi skal gå (lagt inn litt hjelp til oss selv for å kjenne igjen mennesker og situasjoner i livet som gjør at du kan vokse som sjel). Valget er alltid der, lære vil man alltid gjøre, men ingenting er direkte tilfeldig... Ting som virker forferdelig urettferdig kan også være ting vi har valgt, om ikke for å vokse på det selv, så kanskje for at de rundt oss skal erfare noe.

Det er ikke alltid jeg har tillit til at det er sånn ting fungerer og jeg har sikkert ikke svart på det du har spurt om en gang, men dette er i allefall mine måte å "make sense of it all". For meg er tanken betryggende og gir litt mening når ting er som verst.

[doodles]

Underbevisstheten, var det jeg tenkte på da jeg leste denne tråden her.
Det er jo sånn at mennesker har mange sider. Og noen sider av seg selv, som de ikke engang er klar over. Men de er der likevel, og har en del å gjøre med hvordan man er...
Det kan vel være sjelens erfaringer og (hvis man tror på det).
Det er jo underbevisstheten som styrer kroppen din kan du si, som får hjertet til å slå osv.
Det er jo en del av deg, selv om du ikke føler at det er du som styrer det, bevisst.
Men den "bevisste" delen av deg er bare den delen du er bevisst
Alt det andre, er det som er vanskelig å få øye på,
men som avgjør hvordan du reagerer på ting osv, kanskje.
Det vanskelige er jo å se seg selv, hele seg selv...

Dette ble kanskje litt rotete, ikke sikker på om alt gav mening heller

Og hvis man føler seg "styrt" så er det kanskje sånn at man ikke styrer ting bevisst, men heller med en slags autopilot. Autopiloten er jo viktig den, tenk bare på hvor mange som f.eks hadde kjørt utfor, hvis de ikke hadde en autopilot mens den bevisste delen av hjernen satt og drømte seg vekk mens de kjørte bil

Men uansett, så tror jeg at det er den bevisste delen som er den som egentlig styrer,
man må bare velge å gjøre det... ta kontroll over sitt eget liv osv

[zind]

Det var en fin post doodles

[Appelsin]

Viss det er slik at vi er en eller del av en sjel og at vi i vår egentlige sjels tilstand befinner oss i en tilstand av ekstrem salighet/tilfredshet - kan det være slik at vi agerer og reagerer ut i fra at vi vil tilnærme oss denne saligheten i vår fysiske tilstand?

Når vi reagerer på noe, gjør vi det ofte ut i fra våre tilvente tankebaner og trosforestillinger. Reagerer jeg "positivt" på noe, er det kanskje fordi dette samsvarer med den jeg tror jeg egentlig er. Reagerer jeg "negativt", er det fordi jeg blir frustrert over å ikke finne denne følelsen av tilfredshet i det som jeg nettopp reagerte på.

Jeg vet ikke om dette innlegget gav noe mening.

[doodles]

Det var en fin post doodles

takk, zind :mozilla_smile:

[sikori]

Jeg tror enhver situvasjon en kommer opp i utvikler oss som menneske og gjør et en reagerer forskjellig fra man er 0 - 10 - 20 - 30 osv. Eks. en 20 åring reagerer anndeledes i en situvasjon enn et menneske på 60 år.
Og alle situasjoner er forskjellige fra menneske til menneske slik at jeg reagerer en måte og et annet menneske en annen.
Jeg tror dette kommer av hvor, når, hvilke oppvekstvilkår en har, og hvilke spor/situvasjoner en har havnet/vært i livet.

[kaja43]

Jeg tror årsaken til at vi reagerer som vi gjør er resultatet
av en stor og kompleks sammensetning av forutsetninger.

Jeg forutsetter at vi har en sjel, forde noe annet er helt utenkelig
i min bevissthet. Denne sjelen har mange ulike kvaliteter og
vibrasjoner. Når vi kommer inn som menneske så går vi gjennom ulike
"lag" for å komme hit. Disse lagene har på samme vis ulike vibrasjoner.
Sjelen responderer med disse og "kobler" seg på der hvor det er mest
resonans. Det gir visse forutsetninger. Så kobles vi inn i en kropp som
har en hjerne. Den har også gitte forutsetninger ut fra arv og gener.
De første to - tre årene av livet jobber disse for å koble seg sammen
på det basale nivået, som trygghet, kjærlighetsevne, opplevelse av
mennesker, seg selv og livet. Så våre opplevelser i disse årene farger hvor
de ulike "koblingene" mellom hjerne og sjel og de ulike delene i hjernen
blir satt. Vi fortsetter denne jobben hele livet på ulike måter, men alt
blir prossessert etter hva vi opplevde og hvordan vi tolket det vi lærte
de første årene. Underbevisstheten lagrer alt og hver gang vi opplever
noe som vi reagerer på så trigges de allerede innlærte reaksjonsmønstrene
som ligger ferdig i hjernens prossesseringslinjer.

Så når vi føler noe uten å ville det eller forstå, så er det forde vi tillater
underbevisstheten å styre oss gjennom innlærte mønster.
Så om vi føler at vi blir styrt så er antagelig den som styrer oss
vår egen underbevissthet. Og når vi legger til litt nevropsykologi
her så blir det jo fantastisk. Det er bare å gjøre en bevissthetsjobb,
og vi vil selv ta styringen igjen.

Denne modellen er rett for meg.......akkurat nå, inntil jeg klarer
å forstå ett enda større og mer komplekst bilde.