Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Vårt nye hus.

[sterke evner]

Vårt nye hus.

For 4 år siden, kjøpte vi ett hus, sentralt i bygda vår.
Dette var ett hus bygd i 1956, der de tidligere eierne fortsatt levde.

Men ganske fort merket min sønn og jeg, uavhengig av hverandre, at nede i kjelleren i en korridor, der ble vi møtt av en sterk følelse av noen andres motvilje og irritasjon.
Ingen i familien klarte å gå igjennom denne gangen, uten først å slå på lyset. På tross av at lyset sto på, var det ingen av oss som følte seg vell i dette området. Det som var så ekkelt, var at i enden av denne korridoren lå vårt største bad. De fleste i familien ønsket heller å dusje i andre etasje, selv om det badet var lite.

Min mann mente at alt dette var bare tull, men han skulle snart bli overbevist om det motsatte!
En kveld han skulle dusje nede i kjelleren, så la han ett stort og tykt badehåndkle oppå en kommode som sto der inne. Det må også nevnes at alle vinduer og dører var lukket i rommet. Mens han står i dusjen, med veldig varmt vann risslende over seg, så ser han først at dusj – forhenget begynner å blafre sterkt, og klistrer seg til kroppen hans. Samtidig detter hele stanga med dusj - forhenget ned med ett smell.
Da kommer det neste sjokket: Mens han står og ser ut i rommet, så ser han at det tunge bade - håndkleet løfter seg opp fra kommoden, ca. en halv meter, og blir uten påviselig grunn, kastet en meter ut på gulvet.
Min mann kom løpende opp og var mildt sagt opprørt etter denne opplevelsen.

Jeg tenkte at uansett hva dette var, så måtte vi finne ut av det!
Neste kveld, med hjerte i halsen, gikk jeg ned og tok meg ett godt og varmt bad.
Jeg lå med lukkede øyne, og prøvde så godt det lot seg gjøre å slappe av. Da med ett, kjente jeg en isnende kulde, som gikk gjennom meg fra fot til topp, mens jeg samtidig fikk opp et indre bilde. Jeg så for meg en eldre, tykkfallen mann, og navnet Ole sto klart for meg. Det første jeg gjorde, da jeg var ferdig med badet, var å tegne mannen jeg så for meg, og tok deretter godt vare på den.

Nå må det også nevnes, at heller ikke de andre i huset fikk fred i tiden som kom.
Denne Ånden var en nysgjerrig og vitebegjærlig ånd. Hver gang noen satte seg ved PC i stua, så kunne vi med en gang merke, en sterk og ukjent lukt, av en manns after-shave. Samtidig som, innen en halv meters radius, på høyre side av skrive-pulten, oppsto det en intens kulde, på tross av varmen ellers i stua.
Når ungene satt med PC eller TV-spill i kjeller- stua, så fikk de også en sterk følelse av at noen sto bak dem, og så på det de holdt på med.

Oppe på min yngste datters rom, var det en dukke som skulle starte og gråte, dersom smokken ble dratt ut av munnen dens. Gang på gang, ble vår datter vekket om natten, av at denne dukken startet å gråte, på tross av at smokken satt i munnen dens.
Den gav ikke fred om natten, før vi tok ut batteriene.
Hennes CD spiller startet også flere ganger av seg selv.

Alle disse rare fenomenene, vendte vi oss til etter hvert, det ble litt humor ut av alt dette rare som skjedde.
Men da hunden vår, som elsket å sitte under kjøkken-bordet mens vi spiste, plutselig gikk helt i vranglås, og bare satt der utenfor dør-åpningen, og stirret inn i kroken ved vinduet, mens han gråt og var virkelig redd og fortvilet, da ble vi for alvor bekymret.
Vi prøvde på alle vis, å lokke han inn på kjøkkenet, mens han hele tiden stirret inn mot denne kroken.
Det må også nevnes, at uansett hva temperaturen ellers var i rommet/huset, så kom tempen. Aldri opp i mer enn 17,5 grader her borte i kroken (det er i denne kroken vi har måleren.)
En dag da vi alle satt samlet rundt kjøkken-bordet, virket det som om hunden var blitt lei av å bli holdt utenfor kjøkkenet.
Hunden vår er en veldig stor, og lang Daks. Derfor var det nå ett veldig rart syn, vi ble vitner til: Hunden tok sats, hev seg framover, og inn over dørterskelen, i vanlig løpestilling. Da med ett ser vi at hunden, resolutt, blir stoppet, som av en usynlig person, som sparket hunden bakover, og ut av kjøkkenet, mens hunden hylte skrekkslagen. Han landet nesten 2 meter ute i gangen!
Etter dette fikk vår eldste datter helt panikk, og nektet å sove hjemme på flere dager, og aldri være alene i kjelleren mer.

En dag min sønn var ute på kjøkkenet, ropte han på meg, og sier at jeg må komme med tegningen, som jeg tidligere hadde tegnet av mannen, som går igjen hos oss.
Vi stilte oss ved siden av hverandre, midt ute på gulvet, med ansiktet vendt i mot kroken ved vinduet.
Min sønn holdt opp tegningen, og vender denne imot denne kroken, mens han sier:
”Hei, vi vet at du er hos oss, og at du heter Ole. Vi vet også at du er veldig nysgjerrig, på alt det moderne som vi bruker. Se mamma har tegnet deg! ”
Da med ett kjenner min sønn, som holder tegningen, at han plutselig blir is-kaldpå sin venstre arm, og utbryter: ” Oj, han kom bort til oss, for å se på tegningen, og nå er jeg helt kald, på den siden som han står”. Som ved et trylleslag, forsvant kulden i hele rommet, og termometeret viste nå for første gang: 23 grader.

Etter denne lille seansen, er faktisk alle tegn på uro og kulde, forsvunnet fra hele huset vårt. Han trengte tydeligvis bare en aksept for sin person, og en påminnelse, om at her var det nå andre som styrte og bestemte, så forsvant han!

Vi har i ettertid fått vite at eierens oldefar het Ole, og eide i gamle dager hele dette nabolaget, som nå er oppdelt i mange ulike tomter.
Huset vårt var nok midt i hans inspeksjons-rute, og derfor skjønte han ikke alt dette moderne, som plutselig omgav han.
Nå etter alt er over, føles det faktisk litt tomt her, etter at han dro sin vei. Men nå sover vi alle bedre om natten, og ungene er igjen trygge. Til og med hunden, våger nå å komme inn på kjøkkenet, for å tigge under kjøkkenbordet.

Opplevd og skrevet av:
sterke evner

[TheMartine]

For en fin historie! Det er alltid gøy når skeptikere blir overbevist på en brutal måte
Men at denne gubben skulle sparke hunden deres, det syntes var dårlig gjort, altså. Han må ha båret på mye sinne.

Godt det fikk en lykkelig slutt, da =)

[sterke evner]

Fikk en sterk følelse av, at grunn til at Ole ville holde hunden ute fra kjøkkenet, var det gamle synet på at hunder, før i tiden helst ikke skulle være inne , og i allefall ikke inne på et kjøkken , når vertskapet spiste. Og det demonstrerte han jo svært så resolutt da!
sterke evner.

[TheMartine]

Ja, det kan godt være tilfellet, ja. Mon tro hvor denne mannen kom fra, hvis han aldri hadde bodd i huset? Var det ikke slik at de forrige, og eneste tidligere, eierne fortsatt lever?

[sterke evner]

se nederst i historien, der står det at han eigde hele nabolaget før i tiden, og at nå er hele hans eigendommer oppdelt i mange små.

[TheMartine]

Ja visst, da faller brikkene mer på plass. Artig!

[Babycat]

Creepy! men veldig spennende lesning. Skulle nesten ønske jeg også fikk tydelige tegn, (hvis det virkelig er noe her noe vi alle har følelsen av)

[Valnar]

Creepy historie, men med søt slutt! Lillemann ordnet opp ^^

[@ngel]

Creepy historie, men med søt slutt! Lillemann ordnet opp ^^

Ja spennende.....

[kroksveen]

spenstig...
det er folk som ikke tror på slik som må få seg en real opplevelse..

sønnen din tar det rolig etter dette også??

[sterke evner]

Nei, han er blitt hekta på spøkelser og alt annet paranormalt, etter dette!

[kroksveen]

det er kult..

hvor gammel er han??

[sterke evner]

19 år, så han får bare stå på.
Da det skjedde var han 16.

[Metodisten]

Spennende historie.

Godt skrevet. :mozilla_smile: