Hender at jeg tar meg en ettermiddagslur etter jobb, før samboeren kommer hjem. Etter å ha hatt en "vanlig" drøm, våkner jeg opp. Jeg er fortsatt hjemme, i min egen seng, i mitt eget hus. Jeg prøver å stå opp, men klarer ikke å bevege meg.
Den ene gangen hørte jeg at det var noen i stua. Lurte på om samboeren hadde kommet hjem. Jeg klarte å vri hodet slik at jeg så klokka. Den viste noe med 15, og jeg konkluderte med at "nei, han kommer jo ikke hjem så tidlig".
Jeg ropte på ham. Da hørte jeg at han skrek høyt (lyden kom fra stua). Jeg ropte en gang til, men fikk bare et skrik tilbake. Jeg tenkte at dette må være en drøm. "Nå må jeg våkne". Så hører jeg at det kommer noen gående mot soverommet. Jeg ble redd, og tenkte at jeg måtte våkne. "Nå tuller du bare, du sover" klarer jeg å tenke.
Den andre gangen våknet jeg også i min egen seng. Hørte at noen kom gående mot rommet. Denne gangen kom personen inn på rommet, det var en jente i hvit kjole. Hun kom så nærme at hun pustet meg i nakken. Jeg tenkte at "deg vil jeg ikke ha så nærme", "dette får du ikke lov til å gjøre".
Ved begge episodene har jeg blitt så skremt at jeg har "tvunget" meg selv til å våkne ved å skrike. Jeg får ikke alltid til å skrike med en gang, men etter mye prøving kommer det er "wræh", og vips så er jeg våken (ordentlig våken). Klokka stemmer overens med det den var i "drømmen".
Selv etter at jeg har våknet ordentlig så henger den ekle følelsen igjen, og jeg må gå ut i stuen for å bekrefte nok en gang at det ikke er noen der. Høres sprøtt ut, og opplevelsen er ganske skremmende... Har blitt til at jeg til tider vegrer meg for å sove.
Noen som har hatt lignende opplevelser eller vet hva det kan være?
Opplever dette kun når jeg sover på ettermiddagen, og når jeg er alene hjemme.
