Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ barn som ser

[andkama]

jeg har en liten datter som skremmer meg litt, men bare litt. vi kommer fra en familie med mange "unormale"opplevelser om vi kan si det sånn. jeg opplever og nå også min lille datter på 2 år, snart 3 ser noe da som jeg ikke ser. først var det hjemme hos oss, hun kunne skrike opp og bli kjemperedd helt uten noe forvarsel og komme løpende skjelvende i armene mine fordi hun så en nisse, ( hun assosierer menn med hvitt skjegg med nisse) dette har skjedd flere ganger nå på to steder i huset. Så en nattmorgen så vekket hun meg og pekte og sa mamma ser du damen, hun var helt klar på at det sto en dame i hjørnet på soverommet vårt. så var vi på besøk hos noen som hun ikke har vært hos før og fikk en reaksjon foran trappen demmes, hun sa det var spøkelse i trappa, hun var tydelig preget var nesten kaldsvett og skalv, ville på vilkår ikke gå i trappen selv ikke om vi satte lys på og ville gå opp sammen med henne.
så er mitt spørsmål , kan hun ha evner som jeg eventuelt kan være med på å ta vare på og hvordan bør jeg så forholde meg til de opplevelsene hun har.
har til nå bare sagt til henne at jeg er voksen der for ser jeg ikke det hun ser.
vet ikke om det blir rett.
takker for svar for har faktisk lurt på å ta henne med til barnepsykolog da det begynner å bli mye nå.

[TheMartine]

Heeeei...ligger denne tråden to steder? Jeg er forvirra =/

[andkama]

ja sorry var litt usikker på om det var på rett plass først, er bare å fjerne den ene for den som kan.

[TheMartine]

Åja, hehe.

Da lar vi den bare ligge

[Lynette]

Min datter på 3 år!Hei jeg er helt ny her:=) Jeg er her pga min datter på 3 år ser og opplever ting jeg ikke kan.Jeg har nett hvert hos en synsk med henne for å få en bekreftelse eller råd om hvordan jeg skal takle dette sammen med henne.Hos oss er det veldig mange ånder som kommer og går.Spesielt har hun snakka om to jenter på rommet hennes som er snille men som ikke vil vil ha henne med i leken.Hun har et veldig fint dukkehus som hun aldri har lekt med!Jeg spurte henne en dag om hvorfor hun ikke lekte med det og da svarte hun at:jente leker med huset mitt.Dem er redd for meg og derfor får jeg ikke leke sammen med dem....Men dem er snille mamma:=)Kun kaller dem Katrine og Siri.

En dag...faktisk den dagen jeg bestemte meg for å oppsøke en klarsynt sa hun ting jeg ikke kunne forklare.

Det var grytidlig om morgningen og enda mørk osv.Hun kom løpene og redd inn på bade mot meg.Jeg selv satt på do:=) Mamma di voksne slår meg på hode!!
Åhh off da svarte jeg...hva sier dem til deg da?Dem sier:fy du bor ikke her vi bor her!!!De er døde...
Da fikk jeg litt angst.Uten at hun marka det!Jeg spurte videre :hvor kommer dem fra?
Det hvite huset der(nabo huset)Har alltid hatt en viss tiltrekkning fra det huset!Vet ikke hvordan jeg skal forklare det men føler meg rett og slett observert fra huset.Verste av alt er at hun har snakka om det "hvite" huset flere ganger men jeg har har trodd at hun bare har en sinnsyk god hukommelse fra der vi bodde før i et hvit hus.

Hun er en livsglad jente med faktisk masse energi og stor utsråling.Veldig omgjengelig og positiv.Hun har opplevelser fra babystadie......hun kunne bli vettskremt av noe jeg ikke kunne se eller føle allerede da hun krabba....mange har lagt merke til det.


Jeg begynte vel å virkelig misstenke noe da hun løp livredd fra soverommet sitt en uke etter vi hadde flytta inn i en anne leilihet.Fra å sove perfekt en hel uke "noe hun aldri har gjort"tidligere til å bli livredd for å være alene igjen.

Hun påsto at en dame hadde slått henne på rompa i senga mens hun sov!

Jeg fulgte henne gang på gang inn å sa som jeg da trodde at:neimen her er det ingen damen lille venn.Legg deg igjen!Ikke at jeg sa det til noen på det tidspunkte men jeg tenkte jo litt da.At hvordan vet hun at noen (før)ble slått på rompa hvis dem var ulydige osv.Hun var 2 liksom!!Hun har aldig blitt slått på rompa av noen som helst!

Det bler så ille at jeg tok dobbelsenga mi inn i stua så sov vi der!!Plutselig en dag etter ca 6 mnd sa hun:I dag kan jeg sove alene på det rommet....Jeg hadde plassert sengen hennes og tingene på et annet rom.Rett over.Å fra og med den dagen har hun sovet der...hun sa en dag til meg at:mamma er ikke du redd damene og mennene på rommet ditt???Neida di er snille med meg svarte jeg bare....

Tidligere har hun ønsket at lyset og soveromsdøren hennes skal stå oppe når hun legger seg men nå blir hun nesten hysterisk hvis jeg ikke lukker den.Jeg spurte hvorfor og da svarte hun det at:da slepper damene og mennen å vekke meg.Dem bråker så mye i gangen og trappene-det er noe hun har sagt flere ganger+at hun kansje liker å tro at dem ikke KAN komme seg inn på rommet hvis døren er lukket.Stakkars jenta mi som opplever dette...selv om jeg syns hun takler det kjempe bra!

Men tenk å oppleve at noen slår!Jeg tror neppe det kan være så mye kraft men skummelt.Hun synske mente at dem dunker på en for å få ener gi fra vedkommende.

Dattera mi har sagt at:dem slår og vekker lillebror også!Han våkna hvert kvarter i en periode.

Er her for å prøve å åpne meg litt mer og kansje for å få innspill eller litt mer innsikt i hva min datter opplever.

[Lynette]

Jeg fikk beskjed om å være rolig og åpne om dette....Jeg prøver nå å innbilde min datter at hun og vi i sammen kan få dem vekk hvis vi ønsker.Når hun er redd så tilkaller jeg åndene til meg...så slepper jeg dem likosom ut vinduet...Hun er med på dette selv og så selv føle at hun kontrolerer dette med å velge at dem skal dra...Dette har hjulpet oss veldig mye!Fikk beskjed om at jeg som mor bør prøve å åpne meg selv til dette ukjente.Helt ukjent er det ikke for meg.Jeg har opplevd ganske mye selv men ikke ¨å sterkt som min datter.