Dj_Devil skrev:Lilja skrev:Er man ressurssterk og kjenner sine rettigheter er det ingen problemer.
Og kommer man igjennom alle papirbunkene man må igjennom, hjelper det også!
Men det er de svakeste som taper!
Det er ikke snakk om å bare be om penger, så strømmer de inn på kontoen.
Og langt ifra alle har styrke nok til å krangle med systemet.
Jeg har hørt folk si at da er det lettere å legge seg sulten om kvelden... Faktisk!
Da eg jekk uten jobb i 6 måneder så bode eg hjeme hos mamma.
Å det var bare 3 måneder av disse at eg jekk til sosialen.
Kall det stoltheten .
Men det er for min del ødleggende å krype for å få hjelp.
På den tiden så måtte man levere søknad vær måned.
Så da måtte man krype vær måned for å få noen få kroner så man hadde noen kroner for seg selv.
Stolthet hos MANGE er utruligt stort.
Å selv den største hardbarka stoff missbrukeren har sin stolthet.
Å det er den stoltheten som hos mange nekter å dra til sosialen.
Mens andre som egentlig ikke har behov for sosial hjelp søker fordi dem er late å kommer med mange grunner til å søke via der.
Så har vi mange som også går fordi dem trenger det.
Er så mange sider.
Men i bunn å grunn så er det mulig i norge å leve akkurat over fettighets grensa.
Gjeldsernering. Vet ikke om hvor mange som har hørt om det?
Men det er en ordning som sier at du SKAL ikke leve for mer enn så og så mye i året i x antall år.
Etter disse årene så er ALL gjeld slettet. Uansett hvor mye du hadde i gjeld så er ALL gjeld slettet. Du får blanke ark rett å slett. Vet dere om denne ordningen?
For en familie er det vansklig å leve under en slik ordning. Fordi man har unger å forsørge. Men for mange så sitter man igjenn med mer penger i måneden under en slik ordning enn når man driver å betaler ned gjeld.
Banker får ikke lov å røre deg under slike ordninger.
Men all gjeld man setter seg under ordningen er sitt eget ansvar å såvidt eg vet får man bare lov å være under en slik ordning 1 gang i livet.
Men det er slik at har man hus og bil da så skal alt selges.
Man betaler så mye som mulig av gjelden sin med en gang.
Alt av stor verdi skal selges for å betale tilbake så mye som mulig.
Hullet i dette systemet er å få seg en sammboer som ikke er under det samme og har heller ikke økonomiske problemer fra før. Grensen for hvor mye man skal ha max i året høynes også og man kan få seg hus sålenge alt står under sammboeren sitt navn.
Tro meg. Det fungerer. Mamma mister kanskje huset fordi pappa var under den ordningen. Banken får ikke lov å røre han. Men stakar kausjonist sier eg bare. Mens han levde det gode liv med hans sammboer på andre siden av norge.
Å under fattige igjen. Glemmer aldri den historien om dama som bode ute fordi hu likte den lifs stilen. Når hu døde så viste det seg at hu egentlig var mange millionær.
Men om man er under 19 år. Å ikke bor hjemme. man fløtter ikke ut pågrunn av avstand til skole eller fordi man har problemer med å bo hjemme. Så får du IKKE hjelp uansett. Ett hull i systemet kan man kalle det. Den falt eg igjennom da eg var 18. Bode for nær mamma for å få borteboer stipend. Var for ung til å få sosial hjelp. Bode for langt fra skolen for å virkelig kunne ha god skolegang (da eg bode hos mamma).
Å det er flere slike hull i vårt system. Å dessverre så faller noen gjennom det hullet.
Så om rike er årsaken for fattigdom.
Det vil eg aldri tro.
I noen land hvor korupsjon er en veldig høy faktor så vil eg si at det er mulig.
Men i ett land som norge så nei.
Di aller fleste fattige i norge er der fordi det er selvforskylt på ett eller annet vis.
En uteligger som har mista alt pågrunn av stoff er det synd på.
Men under ett punkt i livet så har denne uteliggeren hatt muligheten å si nei til stoffet som ødla hans\hennes liv.
Vi alle tar valg som vi må stå for.
Dessverre så er det slik at i norge så tar ting tid.
Å dette er ødleggende for veldig mange. Alle har rett til hjelp. Men dessverre så står det ikke under hvilket tidsrom.
TheMartine skrev:Mye kan forandre seg etter at man har fått barn da. Samlivsbrudd, sykdom og så videre. Det er mange skjebner, og mange feller å trå i. De fleste tar vel opp lån fordi de har lite penger, er du uheldig blir du syk, uføretrygdet, og så sitter du der med gjeld oppetter ørene. Det er ikke så komplisert.
Det er helt sant. Men det er apparater som er der å tar vare på en.
La oss si at vi har ett par.
Disse blir sammen å fløtter inn sammen.
I lengden kjøper dem seg hus å får seg 2 unger.
Faren bare stikker av uvise grunner.
Mammen sitter da med alle utgifter med 2 unger og hus å alt annet.
Vansklig situasjon? JAH....
Mulig løsning.
Selge huset. Er ett. Sålenge man ser at det lønner seg selvsakt. Er lånet høyere å ta vare på enn at man får seg en leilighet med grei størrelse å rom til alle så er den beste løsningen å selge huset.
Få hjelp til sykdommen. For mammen blir syk under alt dette. Som gjør ting ekstra vansklig. Da er det hjelpe aparater der også. Nav skal kunne betale ut % vis av hva du tjente før. I noen tilfeller er det 80% av hva denne mammen sin lønn var før. Eller trygd, forkjellige prioriteringer.
Eg også har levd under disse omstendighetene. Å tro meg. Eg vet hvor vansklig det er. Men er man sterk. Å resurs sterk. Ikke gir opp.
Så er det mange hjelpe aparater som er der for en om en virkelig når bånn.
Ting tar alltid mye tid her i norge. MEN DET ER MULIG....
Hjemme hos oss så har strøm, bil og mat vert høyest prioritering under vansklige tider. Ikke i den rekkefølgen selvsakt.
Akasha memoria..
Ikke alle tenker under sex. ja la oss sette oss ned med en kalkulator. har vi råd til di bleiene. den ekstra maten... Om det er slik ditt seksual liv er så versegod. Men dei aller fleste her i verden tenker IKKE slik under slike situasjoner.
Å lån. Lån tar man jo når man ser at man klarer å betale dette lånet. Men ting
kan forandre seg underveis.
Ting man ikke såg skulle skje. Skal man lavære å ta lån utenom at man har en million inntekt fordi NOE kan jo skje? Men denne NOE er det mange som IKKE opplever.