Healing og annen alternativ medisin ⇒ Mirakelet i Stavanger

[misty-gutt]

"En lam mann står opp og går".


"Et beveget opptrinn på nattmisjonens møte i går".


Slik stod det å lese i en av Stavangers aviser mandag den 18.januar 1915.


*******


Mirakelet den 17.januar 1915 i Stavanger!


Det var søndag den 17.januar at det var fastsatt et spesielt møte i Arbeiderforeningen av Monsen-Storm med emnet som lød slik: Er Jesus sann Gud? Er evangeliet sannhet?

Søndagen opprant med klar himmel og stille og rolig vær til å være på denne tiden av året. De forgangne siste dager hadde vært for oss noen hellige timer i bønn til Gud for våre sjeler og synderes frelse.

Vårt møte som var fastsatt til klokken 3 på ettermiddagen hadde samlet mer enn fullt hus, så når min bror kjørte meg inn i lokalet var det godt å merke at her var det en meget broket forsamling til stede, og at der var en tropp til stede, hvis ånd var opptatt med dette ene: "Herre, velsign oss med din nåde og la din Ånd være til stede". Da jeg var kommet til rette på plattformen med min vogn, og etter at min bror hadde inntatt sin plass ved min side, var det en fryktelig angst som grep meg, en skjelven og en beven, og jeg ble som slått av redsel og ført inn som i Getsemane. Ja, jeg kjente en del av Getsemane-kampen og dødens angst og svette var følbar. Å, for et fryktelig øyeblikk.

Da jeg den 17.januar kjørte til møtet var alt angående helbredelse så langt fra meg: "som øst er fra vest". Jeg hadde ikke den minste tanke på at jeg skulle bli helbredet; men mine ord på møtet lød slik: "Jeg vil forlate dette møtet rotfestet og grunnfestet som aldri før i den levende tro på den eneste sanne Gud og den av ham utsendte, Jesus Kristus". Det var sant, for jeg var overbevist om at min gjenløser lever, og at han er deres belønner, som søker ham. Vi begynte møtet med sangen: "Sett deg for et hellig mål, åpent det bekjenn, stå i rekken fast som stål og kjemp blant Daniels menn." Og vi sang fordi vi trodde, og nettopp fordi vi "tror, derfor taler vi".

Etter at min bror hadde lest noen ord fra 1.Kor.13.kapittel og framholdt Guds kjærlighet, den altomfattende, som Gud ved Kristus Jesus åpenbarte på Golgata for alle skapninger, tok jeg til orde idet jeg oppdelte møtet i 3 grupper: Først Gudsfornekterne og alle vantro, så sosialistene og deretter alle de bekjennende kristne. Den siste gruppen, nemlig alle de kristne, ba jeg om å sitte bedende på møtet for at Jesu navn måtte bli æret,likesom vi hadde sendt skriv til Indremisjonen, Kinamisjonen, metodistene, Frelsesarméen og en del prester med begjæring om forbønn for dette møtet, for det gjaldt ikke en Storm-Monsen; men hva det gjaldt var alle de troendes felles-interesser og felles-eiendom, nemlig Jesus Kristus og ham korsfestet. Og har jeg noensinne erfart at de kristne har bedt for min bror og meg, og også for et møte, så vil jeg til Guds pris og ære si, at de ba så vi kjente det.

Det kan gjerne hende at du vil spørre meg: Hvorfor kalte du sosialistene inn til dette møtet? Jo, kjære deg, av den enkle grunn at de skulle være mine vitner i denne alvorlige sak, hvor emnet lød: "Er Jesus sann Gud?" For sosialistene lærer selv at det aldri har eksistert en slik sosialist som Jesus. Han blir betegnet som det største ideal av en sosialist som noensinne har levd, og hva mer? Jo, de sier videre: Fra ham utgår sosialismen. Og når situasjonen var slik, og de fremholdt min Jesus så veldig og talte et så avgjørende ord, så måtte jeg jo tro det de sa. Og så fremt jeg trodde, måtte gjerningen følge med. Og derfor ble da alle sosialister oppfordret til å møte frem. Så var det alle gudsfornektere vi ville så gjerne tale til. Ja, men hvorfor innbød dere fritenkere og disse gudsfornekterne og rasjonalistene? Jo, av den enkle grunn at "Vi alle har kostet Jesu blod!", og vi for alle vill som sauer, og vi vandret alle våre egne veier og gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi har alle syndet og vi mangler Guds ære, og vi må alle en og sammen vei om vi skal oppnå frelse. Og trengte vi å bli velsignet av Gud, så trengte også disse våre venner gudsfornekterne å få velsignelse av Jesus ved evangeliet.

Det er sagt at jeg ville sette Gud på prøve. Er dette sant? Sannheten er den at det var Gud som satte min bror og meg på prøve. Og når Gud selv ved sin Ånd hadde gitt meg emnet, så ble det hans sak å forklare det for meg og min bror og for alle de troende likesom alle de vantro og Gudsfornekterne. For meg står det slik, at aldri har et emne blitt klarere utlagt enn dette emnet ble den 17.januar. Lovet være Herrens navn.

Under møtets gang er det blitt fremholdt at jeg skulle ha vanæret Jesu navn ved denne uttalelsen:"Når jeg har innbudt til dette møtet, da vil jeg for deres åsyn og sammen med dere og for Den Allmektige Guds åsyn si til hver enkelt: Enten vil Monsen-Storm forlate dette møtet i ettermiddag som en av verdens mest radikale rasjonalister eller Darwinister, eller også motsatt."

Til dette vil jeg bare spørre:"Er Jesus i går og i dag den samme? Har Gud forandret seg? og er Monsen-Storm blitt Gudsfornektere?" Vi vet at det vi leser om vår himmelske Far er sant! 1.Kongebok kap.18: "Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham, og dersom Ba'al er det, så følg ham!" Ble Guds navn vanæret ved denne profeten Elias' møte på Karmel? Nei, sier du, det var jo en profet. Og hva sier så Skriften om denne Elias? Jo, hør: "Elias var et menneske under samme vilkår som vi." Altså hadde vi den samme rett og den samme Gud som Elias. Halleluja! Han ba og han fikk. Ære være Jesus!

Jeg hadde nå holdt på å tale i en times tid, og det var stille som i graven. Det var som om alle ventet at noe skulle skje. Hvordan var min tilstand med hensyn til lammelsen og blindheten nå ved denne tid? Jo, min tilstand i overens-stemmelse med sannheten var den, at i de siste 9 år var det ikke spor av forbedring, og i det siste året hadde lammelsen bredt seg mer ut, slik at jeg ikke var uten en del engstelse, fordi min ene hånd (nemlig den høyre), som jeg hadde kunnet bruke nå i lengre tid, var blitt slappere og mer maktesløs for hver dag som gikk, og så langt var det kommet at jeg endog ikke maktet om morgenen å løfte et tomt vannglass, og hva angikk mitt syn, så var det mer likt et stort null.

Det er jo sagt at jeg skulle være bedre fordi det stadig gikk fremover med meg. Dette er den største usannhet som har vært uttalt, og om de 14 leger som har behandlet meg mer eller mindre ville ut med språket og snakke sant, så vet jeg hvilken dom som skulle bli felt. For de leger som behandlet meg, er dyktige leger! Og jeg kunne være fristet til å nevne deres navn. Men denne gang skal jeg la det være.

At jeg har vært et under for legene og at de har vært mine beste venner, det kan ingen av dem nekte for. Og at alle leger er glade fordi jeg er blitt helbredet, det er jeg forvisset om. At legene har stått fullstendig maktesløse overfor min sykdom, det kan jeg si like inn i disse mine venner legenes øyne. Jeg vet hva legene har sagt til meg, og jeg vet hva disse legene til det ytterste har gjort for å redde meg. Derfor hendte det blant annet en gang at jeg følte særskilt trang til å takke en av mine leger for hva han hadde vært for meg og hva han hadde gjort for meg. Og vet du, kjære leser, hva denne min lege sa: "Snille Monsen, jeg kan nok ikke gjøre noe for deg. Her står vi leger maktesløse." Og de leger som har behandlet meg, de har alle behandlet meg nøye.

Nå spør du: Hvordan var tilstanden din den dagen da du ble helbredet? Jo, den var dårligere enn den hadde vært i de siste 9 år, altså med andre ord: Det gikk stadig nedover. Og da jeg kom til møtet var jeg fullstendig nedbrutt. Om jeg skulle ha spurt noen lege til råds, hadde jeg aldri blitt kjørt til møtet den 17.januar, så kritisk var tilstanden min når det gjaldt kroppen.

Jeg var den 17.januar helt lam fra toppen av hodet til fotsålen på venstre side og fra livet og ned til fotsålen på høyre side. Jeg var fullstendig blind på det høyre øyet og på det venstre øyet var det korte perioder, da jeg ved hjelp av sterke brilleglass kunne se litt. Men likevel har jeg i alle de 12 år som jeg har ligget, ikke kunnet se menneskene annet enn som en skygge. Min brors ansikt kunne jeg derfor ikke skjelne før den 17.januar. Dette er sannheten!

Da jeg den 17.januar hadde ligget og talt en times tid, så ble jeg med ett som fullstendig maktesløs, og alt jeg kunne gjøre var å sukke til Gud.

Jeg kjente det som en Getsemane-kamp og som om dødens angst grep meg. Det var et fryktelig øyeblikk, og en liten stund etter så kom det et lett støt gjennom kroppen min, og det var virkelig behagelig. Det kjentes ut for meg som en nytelse, for så i neste øyeblikk så kom der et veldig støt gjennom kroppen min, som ville det rive sønder hver le og lem på mitt legeme. Det knakte og brakte i hver fiber og det kjentes ut som om lem for lem skulle tas av mitt legeme, og så kom der noe av det mest fantastiske i mitt liv som jeg har opplevd, og det var? Ja, hør! En yndig stemme så himmelsk og så ren, mild og øm, som talte det mest dyrebare språk jeg noensinne har hørt. Stemmen kom fra Jesu egne lepper og ut fra hans egen munn.

Å, hvor salig! Og de ord som ble talt til meg, var for meg mer enn ord kan tale og penn kan skrive, og det lød så:


"Ludvig, stå opp!"


Å, halleluja! Den lamme reiste seg, og den blinde fikk synet.


Nå vil jeg gi min bror ordet, han forteller:


"Jeg satt på en stol ved siden av vognen i bønn, mens den ene dødens bølge etter den andre overskylte min sjel inntil vekten av møtets forferdelige alvor og evighets-betydning knuget meg ned med hodet mot gulvet, og jeg kjente meg sammen med min bror dypt nede i dødens bitre vann. Det var forferdelige øyeblikk. -Det gjaldt himmel eller helvete. Men ære være Gud, han som hadde kastet oss ut for stupet var også mektig til å hente oss opp fra avgrunnens brønn.

Etter disse fryktelige øyeblikk kom Guds milde fred, og jeg hørte Herrens stille stemme si til meg:"Reis deg opp!" Men jeg nølte. Da sa stemmen igjen: "Vær så snill, reis deg opp!" Jeg reiste meg rolig opp på mine føtter og jeg kjente fra oven en velsignelsens strøm strømme gjennom meg, og som jeg stod slik ved vognen begynner min bror å reise seg opp, og jeg gir ham hånden. -Og hva som gikk gjennom min sjel og hva jeg opplevde i min ånd er alt for veldig og hellig til å kunne uttale med menneskelige ord. Ved Jesus fra Nasaret stod min bror helbredet ved min side!!"

Likeså forteller broren min:

"I løpet av de foregående siste dagenes bønn for dette møtet, da våre sjeler var i en sviende angst for Herrens navns ære og da korset tynget på våre skuldre, sa Jesus til meg: "Gudsfornekterne og rasjonalistene er mine verste fiender. -Advar dem fra meg; for de vil gå den evige død i møte. Jeg har sonet for verdens synd."

En annen gang lød ordene slik: "Gud lar seg ikke spotte."


*******


Kjære leser! Du kan tro det ble jubel. I tolv lange år liggende på ryggen uten å få komme på siden eller sitte, bare ligge, ligge og atter ligge. Og så plutselig få min førlighet tilbake og også mitt syn, så jeg kunne se og kjenne alle mennesker.

Jeg ble så glad at jeg lo og klappet i hendene mine, og jeg og broren min kunne ikke annet enn å bryte ut i jubelrop: "Jesus er Gud! Ja, Jesus er Gud!"

http://www.mamut.net/lode/subdet9.htm

[misty-gutt]

Hadde ikke hørt historien om Storm-Monsen, helbredelsen i Stavanger og deres virke før nå nyss jeg. En sterk og veldokumentert historie dette og ikke så veldig langt tilbake i tid heller, bare tilbake til det forige århunderet.

En helbredelse her fra et av deres møter.

- Guddommelig helbredelse.


- Mitt vitnesbyrd.


- Jeg vil så gjerne ved Guds nåde fortelle Dem om den dagen da jeg ble helbredet. Jeg trodde og trodde ikke, vaklet frem og tilbake. Det er ikke greit når sykdommen varer fra år til år, det forstår bare den som har prøvd hva det vil si å være syk. Men Han er trofast og Han er kjærlig, Han hører bønner og forbarmer seg.

Torsdag, da De ba for oss som var syke, da Storm-Monsen spurte og ba oss om å rekke opp en hånd, var vi mange syke. Da De fortsatte med å be, følte jeg noe så merkelig og jeg ble så underlig; jeg kunne ikke be, jeg ble så fattig på ord, jeg kjente en strøm og som en skjelving gjennom hele mitt legeme. Jeg glemte alt, jeg hørte at De ba og priste Gud, men det var som alt var borte, jeg nevnte bare Jesus! Og "så kom en kraft" så mektig at jeg måtte ta meg sammen så godt jeg kunne, men jeg måtte love og prise. Og som jeg lå på mine knær og ba var det som en løftet meg opp - og jeg var så lykkelig og glad. Jeg led av kronisk magekatarr og sår i magen, var oppgitt av doktor B., doktor V. og doktor D., altså av tre leger. Nå spiser jeg alt og sover godt. Den velsignede Frelser til ære og pris. Og han velsigner dere, brødre.

[FEUER]

for mye og lese ........ men lest begynnelsen ..................


reise seg opp og gå...skulle vert så enkelt

[misty-gutt]

reise seg opp og gå...skulle vert så enkelt

Det kan nok øyensynlig virke umulig, men er det ikke.

Synes det var veldig interessant å lese historien. Helt frisk, til han falt av taket, og ned på hard is. Ble helt lam og mistet nesten alt syn, så såvidt bare noen svake skygger av og til med det ene øyet gjenom sterke brilleglass, det andre var helt uten syn. Til han tolv år etterpå, helt vissen og kraftløs dvs han klarte med stor anstrengelse såvidt å løfte et tomt vann glass. Tolv år liggende, tolv lange år, men så tråtte Jesus fra Nasaret til, og han ble helt frisk.

Ingen ting er umulig for legenes Lege, healernes Healer.

Til offiseren sa Jesus: «Gå. Det skal skje, slik du tror!» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.

[FEUER]

jeg er en healer så det. det er ikke umuligt :mozilla_wink:

[misty-gutt]

jeg er en healer så det. det er ikke umuligt :mozilla_wink:

Javel.
Møter du alikevel veggen, så vet du hvem jeg anbefaler.

[Heal]

Tror nå healing er bedre

[misty-gutt]

Tror nå healing er bedre

Bedre enn hva? Hva tenker du på da?

[Eaglespirit]

Tror nå healing er bedre

Healing er bedre enn healer?

[Heal]

Healing er bedre enn den der "Guds Kraft" greiene dine

[misty-gutt]

Healing er bedre enn den der "Guds Kraft" greiene dine

Åh..sånn å forstå.

[MathiasF]

Forstår jeg det rett så var du totalt lam, og ble helbredet av Jesus?

Hvis dette er tilfellet, så kan jeg ikke annet enn å gratulere.

-MathiasF (:

[misty-gutt]

Forstår jeg det rett så var du totalt lam, og ble helbredet av Jesus?

Det mirakelet som her fortelles om i Stavanger (1915) hendte nok leeenge før jeg kom til verden

Stykket er litt langt, så jeg kan jo legge in essensen av det her, men merk at språket er gammeldags, men fullt forståelig:

Da jeg den 17.januar hadde ligget og talt en times tid, så ble jeg med ett som fullstendig maktesløs, og alt jeg kunne gjøre var å sukke til Gud.

Jeg kjente det som en Getsemane-kamp og som om dødens angst grep meg. Det var et fryktelig øyeblikk, og en liten stund etter så kom det et lett støt gjennom kroppen min, og det var virkelig behagelig. Det kjentes ut for meg som en nytelse, for så i neste øyeblikk så kom der et veldig støt gjennom kroppen min, som ville det rive sønder hver le og lem på mitt legeme. Det knakte og brakte i hver fiber og det kjentes ut som om lem for lem skulle tas av mitt legeme, og så kom der noe av det mest fantastiske i mitt liv som jeg har opplevd, og det var? Ja, hør! En yndig stemme så himmelsk og så ren, mild og øm, som talte det mest dyrebare språk jeg noensinne har hørt. Stemmen kom fra Jesu egne lepper og ut fra hans egen munn.

Å, hvor salig! Og de ord som ble talt til meg, var for meg mer enn ord kan tale og penn kan skrive, og det lød så:


"Ludvig, stå opp!"


Å, halleluja! Den lamme reiste seg, og den blinde fikk synet.

[BA.]

Misty-gutt, har du sjekket at denne historien faktisk stemmer da? Eller legger du frem enda en løgnhistorie, slik jeg har vist deg at du har gjort så mange ganger før?

Ellers så virker ikke dette som noe mirakel. Det ser ut til at hele sykdommen satt i hodet, og at det var psykisk betinget. Det er like alvorlig for sykdommen det, men vi vet at man kan settes ut av psykiske reaksjoner, og få fysiske lidelser av slikt. Hvis nå denne forfatteren trodde at dette ville hjelpe ham, så gjorde det kanskje det, og han selv løste opp denne psykiske sperren han hadde laget for seg selv.

[misty-gutt]

Misty-gutt, har du sjekket at denne historien faktisk stemmer da? Eller legger du frem enda en løgnhistorie, slik jeg har vist deg at du har gjort så mange ganger før?

Du tenker på den historien ombord i krigsskipet? Ja, antar at jeg gikk fem på ved den historien. Noe jeg også har skrevet til deg allerede BA.

Ellers vet jeg at du ikke har tro verken på Gud eller åndeverdenen forøvrig.