Fakta, teori & skepsis ⇒ Hypnotisering

[Shania]

Jeg drar ikke din gode vilje til å hjelpe i tvil. Men jeg drar kanskje i tvil selve teknikken i forhold til menneskers bevisstgjøring

Jeg setter det i samme bås, for begge går ut på å få individer til å tenke eller la være å tenke på en viss måte. Ved først å sette den daglige bevisstheten ut av spill. På den kulturelle måten er det temmelig ubevisst. Det blir flokkmentaliteten og den store gruppen som bestemmer, på den terapeutiske så tillater vedkommende at du setter dem i transe.

Jeg sier ikke at terapeuter jobber statisk, men som du selv sier, selv om den er tilpasset individet, så legger du inn en suggusjon. Det er du, vedkommende på sengen som kanskje er enig om at den tanken følelsen eller mønsteret må brytes, og det er selve bedømmelsen av dette noe, som uønsket, dårlig negativt eller galt. Som er den rent dualistiske måten å gjøre det på.
Det motsatte er gjennom aksept. En gang valgte det mennesket den overbevisningen, for å klare seg, for å komme over en krise, fordi andre fortalte at det var sånn osv. Men den ble bevisst, eller ubevisst valgt og skapt av vedkommende for at den skulle tjene en mening. Senere faller meningen bort, man vokser og forstår andre ting. Den lever fortsatt sitt eget liv. Når jeg ser på den nå, så kan jeg ikke annet enn å gi den aksept og takknemlighet for hva den har tjent. Jeg har skapt den, jeg gir den total aksept og jeg setter den fri, fordi jeg velger bevisst dette.
Men hypnose så hopper man over hele den opplevelsen og ansvarsgjørelsen. Og ikke minst den guddommelige aksepten.
En hypnose suggusjon er ikke bevisst. Den kommer ikke fra vedkommende selv, og vil verken hjelpe til å bevisstgjøre eller gi tilbake til det mennesket evnen og opplevelsen av å skape sitt eget liv.
Når bevisstgjøring handler om en samtale med deg. Når den handler om forståelse og kunnskap om mønstrene og tankene. Så handler det også om hva du forteller dem. Dermed forsterkes også angrepet mot disse mønstrene, viljen til å få bort og fordømme en energi form, et aspekt eller noe de engang selv skapte, som galt. Denne energien kan nok se ut til å forsvinne i første omgang. Men fordi den ikke er akseptert uten fordømmelse, vil den før eller senere, alltid komme tilbake, i en eller annen form.
Jeg har selv opplevd forskjellen mellom angrep mot et mønster, og den store forskjellen det er å gi den total aksept. Se hvordan den har tjent meg, og akseptert meg selv fordi jeg skapte den. Det samme gjelder også med healing, når noen påfører en kraft som de henter ovenifra eller på utsiden.
Det er som natt og dag. Så jeg beklager Kaja, vet nok du vil vel, men jeg er fortsatt ikke spesielt overbegeistret for hypnose som teknikk. Heller ikke terapeutisk.[/quote]

[kaja43]

Den tanken du fremstiller her er god, og det en kanskje skal streve
etter, jeg har jobbet mye med aksept.
Og for meg er også aksept at ikke alle har samme vei som meg.
Ikke alle skal eller kan leve etter det å ha full aksept, og selv
for de som gjør det så kan det være ting de trenger hjelp til
å slippe. For om du har hatt .feks en langvarig depresjon eller
angstperiode så vil den ofte ikke slippe selv om du aksepterer
den i hjel. Rett og slett for de det limbiske system og amygdala
endres gjennom læring. Og da vil du antagelig tenke at en bare
skal akseptere at en går ett år eller to å vet at en er fri og frisk,
men at hjernen ikke har oppfattet det og fortsetter å reagere som den
har lært. Det er altså ikke for de fleste å gjøre det.
Jeg vet ikke hvordan de terapeutene du kjenner jobber, men i min
tilnærming så er forståelsen for hvorfor en har det en plages med
essensielt for å få en heling. Vi kan om så er nødvendig til og med ta
en regresjon eller en reise inn i vårt indre for å undersøke vår egen
plan for hvordan vi skal hådtere ting før vi legger inn suggesjonene
som passer til tilstanden.

Men om en person plages med noe, f.eks røyking, hvorfor skal jeg dømme
de om de ønsker å endre dette uten å ha noe ønske om å forstå den
høyere meningen med at de røyker?
Å ha aksept handler også om å godta andres valg, og tillit til at alle
velger etter sjelens ønsker.

[Shania]

Det handler vel litt om ordet aksept. Jeg vet det oppfattes ofte som noe en bare må tåle. Noe man ikke kan gjøre noe med. Man gir på en måte opp.
Men det er ikke det jeg snakker om. Det er en sterk transformerende aksept som omfavner begge sider av situasjonen. En bevissthet om å aktivt forvandle, og endog helbrede, gjennom å gi slipp på all motstand, bedømmelse, angrep, vilje til forandringen gjennom tanken, og slippe aktivt energien i det hele fri. Møte denne ubehageligheten, sykdommen eller det fæle, med den samme totale aksepten som Skaperen møter oss alle med. Det er ingenting å prestere, for akkurat det kan være vanskelig. Men det er å motta, slippe inn denne samme guddommelige universets aksept, og velge å møte det med denne aksepten.
Jeg forstår man ønsker å lette, hjelpe de som ikke er der. Men har du tenkt hva det egentlig er som skjer da?
Vi er alle på vei, og vi er alle på ulike steder og ulike veier. Men jeg må si jeg lengter etter mer av denne guddommelige aksepten folk i mellom også. Selv i forhold til vanskeligheter vi har i livet.
Jeg ser du har endel av denne respekten overfor de menneskene du behandler. Og det gleder meg.
Jeg vet ikke om det fungerer slik. Men er det mulig, når du hypnotiserer, setter dem i transe, og spørre deres høyere sjel direkte om hva du har tillatelse til?
Jeg vet der er mulig å snakke, og spørre noen sjel, uten å snakke direkte til personen. Svarer kjenner jeg, eller får jeg på en eller annen indirekte måte. Selv sykdommer, smerter eller plager kan være endel av den sjelens valg for å vekke opp det menneske du har foran deg.
Det er ikke alle ganger jeg selv har valgt, eller lyttet til min sjel ønske. Jeg har hatt ønsker, forventninger og forestillinger om noe jeg ville bli kvitt her og nå, eller noe jeg ville ha løsning på. Men jeg ser etterpå at min sjel hadde ett høyere ønske, og utløste større potensialer enn det jeg selv kunne forestille meg i mitt sinn.
Så jeg tror nok ikke alltid det noen vil, og kommer til deg for å få hjelp til, er det deres sjel egentlig har planer om.
Det er godt å høre at du lytter på din egen sjel i møte med andre også.

[kaja43]

Det er fullt mulig å snakke med den andres sjel og det
er noe jeg benytter meg av når noen er åpen for det.
Min intensjon er alltid å hjelpe en person der de er, og
det er ikke min oppgave å forsere deres utvikling.
Så om noen ikke er åpen for sjelskontakt, men kun
ønsker å ordne ett problem så ser jeg ikke noe feil
i det. I mine øyne er ingen ting feil.

Jeg vet godt hva du snakker om med aksept, men
jeg mener fortsatt at vi ikke kan gi andre enn oss selv
denne jobben. Og det er ikke alle som har som oppgave
i dette livet å finne aksept for alt de rommer. Så om vi skulle
slutte å hjelpe forde alle skal hjelpe seg selv da ville jeg
ikke lenger akspetere alt.
Den enkeltes utvikling og lærdom
er mye mer nyansert enn det du beskriver.
Vi har ulike temaer vi skal lære, og ulike måter å lære det på.
Derfor forstår jeg ikke helt hvordan du kan snakke så varmt om
total aksept for alt og samtidig dømme andres måte å handle på?

[Shania]

En total aksept, er ikke det samme som å si at alt fungerer like bra. Jeg har aksept for at mange velger og vil bli hypnotisert. Men akkurat som mange andre teknikker, synes jeg de ikke gir rom, respekt eller forståelse for sjelens unike veg. Men alle teknikker kan brukes forskjellig og det avhenger mest av om den som bruker dem, våger å gå forbi det de lærer og bruker sin egen intuisjon.
Jeg forstår ikke akkurat når du skriver at noen ikke er åpen for sjelskontakt. Min opplevelse er at jeg kan henvende meg til sjelen, uten å involvere mennesket direkte. Det er bare for å få tillatelse eller veildning fra det enkelte mennesket sjel. Uten intensjon den ene eller andre veien.
Jeg kan gi en annen aksept med å ikke påføre, overføre eller ville noe med det mennesket direkte. Aksept er kjærlighet i praksis, uten agenda og påvirkning. Men det betyr ikke det samme som jeg ikke kan uttale meg her, for noe, eller mot noe jeg ikke ville ha gjort selv. Hver enkelt her vil allikvel velge sin vei. De som er enig, eller uenig med meg.
Jeg forstår du er opptatt av læringen. Og det er helt greit. Selv tror jeg man både kan hoppe av både lærings, utviklings og karma karusellen. Med rett og slett gi aksept til at vi allerede vet. Aksept er ikke kun en holdning, men et aktivt valg på å sette fri noen eller noe, uten å bedømme.
Det jeg kanskje kan ha problemer med, er, og jeg sier ikke at det er slik du er. Men det er så mange som vil bruke makt, i en eller annen form. Og et av redskapene som brukes, er dessverre former for hypnose. Du har manipulasjon, kontroll, fordumming, og andre former som uttrykker mangel på respekt. Jeg respekterer også dem som går inn, bruker eller underlegger seg slikt. Men jeg vil på samme tid peke på at det finnes en bedre vei. Men mange ser jeg, også i mitt eget liv, behøve den erfaringen, ikke først og fremst for å lære, men for å komme til et punkt der de har fått nok, og er klar for noe helt nytt. Og da kan de kanskje huske noe jeg, eller andre ha sagt, som kan hjelpe dem.