Fakta, teori & skepsis ⇒ Hva tror du på?

[minime]

Jael.

Jeg føler ikke at jeg må bevise for deg hvorfor jeg er komfortabel med min tro. Jeg har ikke det behovet for å bevise for deg hvorfor jeg tror som jeg tror. Det viktigste for meg er at jeg er fornøyd med troen min, og finner trøst i Gud som jeg tror på.

Gud er kjærlig. Alle er i bunn og grunn kjærlig og nei! Jeg tror ikke på fortapelse og helvete. Jeg tror som Kaja43 sier, på kjærligheten, og hvis du først slipper den inn er den altoppslukende.

Hva hvis du ikke vil slippe Kjærligheten inn?
Hva hvis et menneske ikke vil ha samfunn med Gud?

Jeg har det helt strålende som jeg har det. Og om du ikke respekterer troen min, så får det bare være. Akkurat det gjør meg ikke så fryktelig mye. :mozilla_smile:

Jeg ser ut på gresset som blir grønt, fuglene som kvitrer, kjenner våren strømme gjennom årene mine og da er jeg glad jeg er en del av dette skaperverket.

Det er godt å høre

Men jeg vil veldig gjerne vite hvorfor du påstår at den kristne Gud ikke er kjærlig, mens din er det. Du har fremført en påstand, og det er fint å få den underbygget.

Jeg har ikke sagt at din ikke er kjærlig.. Da må du ha misforstått. Jeg syns kristendommen er fordømmende, med tanke på homofile, abort m.m. Og jeg velger å tro på en Gud som ikke er det.

[Osiris]

Jael.

Jeg føler ikke at jeg må bevise for deg hvorfor jeg er komfortabel med min tro. Jeg har ikke det behovet for å bevise for deg hvorfor jeg tror som jeg tror. Det viktigste for meg er at jeg er fornøyd med troen min, og finner trøst i Gud som jeg tror på.

Gud er kjærlig. Alle er i bunn og grunn kjærlig og nei! Jeg tror ikke på fortapelse og helvete. Jeg tror som Kaja43 sier, på kjærligheten, og hvis du først slipper den inn er den altoppslukende.

Hva hvis du ikke vil slippe Kjærligheten inn?
Hva hvis et menneske ikke vil ha samfunn med Gud?

Jeg har det helt strålende som jeg har det. Og om du ikke respekterer troen min, så får det bare være. Akkurat det gjør meg ikke så fryktelig mye. :mozilla_smile:

Jeg ser ut på gresset som blir grønt, fuglene som kvitrer, kjenner våren strømme gjennom årene mine og da er jeg glad jeg er en del av dette skaperverket.

Det er godt å høre

Men jeg vil veldig gjerne vite hvorfor du påstår at den kristne Gud ikke er kjærlig, mens din er det. Du har fremført en påstand, og det er fint å få den underbygget.

Jeg har ikke sagt at din ikke er kjærlig.. Da må du ha misforstått. Jeg syns kristendommen er fordømmende, med tanke på homofile, abort m.m. Og jeg velger å tro på en Gud som ikke er det.

Der sa du det

[David Skywalker]

Jeg tror på Mor/Far Gud som den største kraften i hele Kosmos(inkluderer titals Univers,millioner av galakser i hvert Univers og igjen millioner av planeter i hver galakse....) som innehar i sin bevissthet alt det jeg nevner.

Og at det finnes et spirituelt hierarki(som jeg har beskrevet litt av på min hjemmeside),som er med å passer på i diverse Univers,galakser,solsystemer og planeter. Og at det er veldig mange nivåer for å realisere Gud 100 %.

Alle religioner,åndelige retninger og mysterieskoler har noe bra over seg på hver sin måte.

[minime]

Jael.

Jeg føler ikke at jeg må bevise for deg hvorfor jeg er komfortabel med min tro. Jeg har ikke det behovet for å bevise for deg hvorfor jeg tror som jeg tror. Det viktigste for meg er at jeg er fornøyd med troen min, og finner trøst i Gud som jeg tror på.

Gud er kjærlig. Alle er i bunn og grunn kjærlig og nei! Jeg tror ikke på fortapelse og helvete. Jeg tror som Kaja43 sier, på kjærligheten, og hvis du først slipper den inn er den altoppslukende.

Hva hvis du ikke vil slippe Kjærligheten inn?
Hva hvis et menneske ikke vil ha samfunn med Gud?

Jeg har det helt strålende som jeg har det. Og om du ikke respekterer troen min, så får det bare være. Akkurat det gjør meg ikke så fryktelig mye. :mozilla_smile:

Jeg ser ut på gresset som blir grønt, fuglene som kvitrer, kjenner våren strømme gjennom årene mine og da er jeg glad jeg er en del av dette skaperverket.

Det er godt å høre

Men jeg vil veldig gjerne vite hvorfor du påstår at den kristne Gud ikke er kjærlig, mens din er det. Du har fremført en påstand, og det er fint å få den underbygget.

Jeg har ikke sagt at din ikke er kjærlig.. Da må du ha misforstått. Jeg syns kristendommen er fordømmende, med tanke på homofile, abort m.m. Og jeg velger å tro på en Gud som ikke er det.

Der sa du det

Niks, jeg sa at KRISTENDOMMEN er fordømmende, ikke Gud.

[Osiris]

Jael.

Jeg føler ikke at jeg må bevise for deg hvorfor jeg er komfortabel med min tro. Jeg har ikke det behovet for å bevise for deg hvorfor jeg tror som jeg tror. Det viktigste for meg er at jeg er fornøyd med troen min, og finner trøst i Gud som jeg tror på.

Gud er kjærlig. Alle er i bunn og grunn kjærlig og nei! Jeg tror ikke på fortapelse og helvete. Jeg tror som Kaja43 sier, på kjærligheten, og hvis du først slipper den inn er den altoppslukende.

Hva hvis du ikke vil slippe Kjærligheten inn?
Hva hvis et menneske ikke vil ha samfunn med Gud?

Jeg har det helt strålende som jeg har det. Og om du ikke respekterer troen min, så får det bare være. Akkurat det gjør meg ikke så fryktelig mye. :mozilla_smile:

Jeg ser ut på gresset som blir grønt, fuglene som kvitrer, kjenner våren strømme gjennom årene mine og da er jeg glad jeg er en del av dette skaperverket.

Det er godt å høre

Men jeg vil veldig gjerne vite hvorfor du påstår at den kristne Gud ikke er kjærlig, mens din er det. Du har fremført en påstand, og det er fint å få den underbygget.

Jeg har ikke sagt at din ikke er kjærlig.. Da må du ha misforstått. Jeg syns kristendommen er fordømmende, med tanke på homofile, abort m.m. Og jeg velger å tro på en Gud som ikke er det.

Der sa du det

Niks, jeg sa at KRISTENDOMMEN er fordømmende, ikke Gud.

Akkurat det jeg mener og. Det er kristendommen som er fordømmende.
Du sa det du:p hehe

[minime]

:mozilla_wink:

[ludoburgero]

Jeg respekterer at folk har sin tro,
og jeg synes folk skal få tro det de vil,
men en ting jeg aldri har skjønt og kanskje aldri kommer til å skjønne er
hvorfor mange kristne ikke kan verken respektere eller akseptere at
det finnes de som ikke tror på Gud selv,
og hvorfor disse (mange tilfeller av dem) velger å prakke på dem troen sin.
Og hvis ikke de godtar troen skal de fordømmes eller latterliggjøres.
Eventuelt bli syntes synd på.
Deretter kan man rettferdiggjøre det hele ved å si at Jesus/Gud/? ønsker alle godt og at det er en selv som må velge å ville ha Guds kjærlighet.
Jesus/Gud tvinger ingen. Etc.

Kan det ha seg slik at mange kristne er redde for at noen skal finne noe "bedre" å tro på i sin troløshet (eller i mitt tilfelle: søkende, alltid, og vil aldri stoppe søket og si at jeg har funnet troen/kallet/whatever... finnes sikkert mange med meg også..?)

Det må da være lov å stille spørsmålet.

Alt dreier seg ikke om kontraster eller stereotyper,
alt kan ikke brytes ned til å være enten godt eller ondt.
Ingenting er verken godt eller ondt og ingenting er midt imellom heller.
Ikke i religiøs forstand. Da finnes ikke godt og vondt slikt jeg ser det.
Det er menneskeskapte betegnelser etter århundrer, årtusener, prøve og feile, bruke samvittighet og de dype urinstinktene våre, bruke følelser, tenke på hva andre vil mene og tro om oss, dømme andre og alt om hvordan en oppfatter seg selv og sin posisjon i samfunnet... alt er bundet til disse faktorene og flere...

Jeg har svært vanskelig for å tro selv på hva kristendommen står for.
Noen vil sikkert antyde eller påstå at jeg ikke kan være i stand til å respektere at folk må få ha sin tro når jeg sier det jeg sier. Men hvorfor i huleste skal jeg ikke få begrunne hvordan jeg ser det? Er det nødvendigvis selvmotsigende?
På lik linje som jeg selv HAR en formening om hva som ER godt og ondt, Jael...
selv om jeg mener det ikke finnes foruten at det er et produkt av våre
betraktninger, følelser, erfaringer og alle disse andre faktorene.
Ingenting er fundamentalt godt eller ondt. Det er ikke to ensbetydende og grunnleggende milepæler for hva en kan basere sitt liv på.
Det er tvert imot hjelpemidler for utvikling...
av samfunnet og av oss selv. Utvikling!
Hva skal vi gå etter og hvordan skal vi gjøre det?
Godt, ondt. Noe er slik, noe annet er heller slik.
Høyre eller venstre. Varmt eller kaldt.
Spør en fra Etiopia om det ikke er deilig med 20 varmegrader...
Spør en fra Hammerfest om det ikke er iskaldt når det er 0 grader ute...

Alt er relativt. Eller det gjelder gjerne ikke for deg?
Jo, det gjør det. Men gjerne du har bestemt deg for at det er Jesus som avgjør hva som er riktig eller galt. Vel, det mener jeg er feigt. Man må ta ansvar for sitt eget liv.
Slik jeg ser det er all religion en måte å holde en befolkning under kontroll på.
Alt handler om kontroll. Igjen fungerer det fordi folk ønsker å ha noe og tro på.
Det er nok en god kombinasjon av dødsangst, søken etter en dypere mening (ikke minst), og viljen til å styre sitt liv i en bestemt retning for å oppnå resultater.
Altså igjen er vi tilbake til utvikling av vårt eget liv, og utvikling av det rundt oss.
Det funker... kan ikke si noe på det... og det er derfor jeg respekterer at folk tror det de tror. Men jeg respekterer også mangfold og det at folk tror på forskjellige ting.
Også det at folk tviler og stiller spørsmål. Det står det enda mer respekt av.
Synes jeg...

Vel, dette er bare mine meninger, Jael.
Og jeg synes du virker farlig fanatisk ut.
Det kan være jeg tar feil. La oss håpe det...

[Liisa]

Jeg respekterer at folk har sin tro,
og jeg synes folk skal få tro det de vil,
men en ting jeg aldri har skjønt og kanskje aldri kommer til å skjønne er
hvorfor mange kristne ikke kan verken respektere eller akseptere at
det finnes de som ikke tror på Gud selv,
og hvorfor disse (mange tilfeller av dem) velger å prakke på dem troen sin.
Og hvis ikke de godtar troen skal de fordømmes eller latterliggjøres.
Eventuelt bli syntes synd på.
Deretter kan man rettferdiggjøre det hele ved å si at Jesus/Gud/? ønsker alle godt og at det er en selv som må velge å ville ha Guds kjærlighet.
Jesus/Gud tvinger ingen. Etc.

Kan det ha seg slik at mange kristne er redde for at noen skal finne noe "bedre" å tro på i sin troløshet (eller i mitt tilfelle: søkende, alltid, og vil aldri stoppe søket og si at jeg har funnet troen/kallet/whatever... finnes sikkert mange med meg også..?)

Det må da være lov å stille spørsmålet.

Alt dreier seg ikke om kontraster eller stereotyper,
alt kan ikke brytes ned til å være enten godt eller ondt.
Ingenting er verken godt eller ondt og ingenting er midt imellom heller.
Ikke i religiøs forstand. Da finnes ikke godt og vondt slikt jeg ser det.
Det er menneskeskapte betegnelser etter århundrer, årtusener, prøve og feile, bruke samvittighet og de dype urinstinktene våre, bruke følelser, tenke på hva andre vil mene og tro om oss, dømme andre og alt om hvordan en oppfatter seg selv og sin posisjon i samfunnet... alt er bundet til disse faktorene og flere...

Jeg har svært vanskelig for å tro selv på hva kristendommen står for.
Noen vil sikkert antyde eller påstå at jeg ikke kan være i stand til å respektere at folk må få ha sin tro når jeg sier det jeg sier. Men hvorfor i huleste skal jeg ikke få begrunne hvordan jeg ser det? Er det nødvendigvis selvmotsigende?
På lik linje som jeg selv HAR en formening om hva som ER godt og ondt, Jael...
selv om jeg mener det ikke finnes foruten at det er et produkt av våre
betraktninger, følelser, erfaringer og alle disse andre faktorene.
Ingenting er fundamentalt godt eller ondt. Det er ikke to ensbetydende og grunnleggende milepæler for hva en kan basere sitt liv på.
Det er tvert imot hjelpemidler for utvikling...
av samfunnet og av oss selv. Utvikling!
Hva skal vi gå etter og hvordan skal vi gjøre det?
Godt, ondt. Noe er slik, noe annet er heller slik.
Høyre eller venstre. Varmt eller kaldt.
Spør en fra Etiopia om det ikke er deilig med 20 varmegrader...
Spør en fra Hammerfest om det ikke er iskaldt når det er 0 grader ute...

Alt er relativt. Eller det gjelder gjerne ikke for deg?
Jo, det gjør det. Men gjerne du har bestemt deg for at det er Jesus som avgjør hva som er riktig eller galt. Vel, det mener jeg er feigt. Man må ta ansvar for sitt eget liv.
Slik jeg ser det er all religion en måte å holde en befolkning under kontroll på.
Alt handler om kontroll. Igjen fungerer det fordi folk ønsker å ha noe og tro på.
Det er nok en god kombinasjon av dødsangst, søken etter en dypere mening (ikke minst), og viljen til å styre sitt liv i en bestemt retning for å oppnå resultater.
Altså igjen er vi tilbake til utvikling av vårt eget liv, og utvikling av det rundt oss.
Det funker... kan ikke si noe på det... og det er derfor jeg respekterer at folk tror det de tror. Men jeg respekterer også mangfold og det at folk tror på forskjellige ting.
Også det at folk tviler og stiller spørsmål. Det står det enda mer respekt av.
Synes jeg...

Vel, dette er bare mine meninger, Jael.
Og jeg synes du virker farlig fanatisk ut.
Det kan være jeg tar feil. La oss håpe det...

Bra skrivd! :mozilla_smile:

[green eyes]

Nå skal jeg bli veldig personlig her.

Jeg tror på kjærligheten i denne verden, derfor tror jeg på Gud.
Jeg tror på sjelen og Den Hellige Ånd.
Jeg tror på Jesus som et av de første menneskene i denne verden som så hva som måtte til for at verden skal overleve seg selv.
Jeg kaller meg ikke personlig kristen, og anser meg ikke for å være det.Selv om jeg mer enn en gang har bedt til Gud med HELE mitt hjerte, som jeg også har takket Ham når livet har gått min vei.
Den som tror at man kan gå igjennom livet uten NOEN gang å tro på noe større enn seg selv, vil jeg påstå har et tomt liv.Jeg merner ikke noe sugesjonsgreier, men et eller annet å gripe tak i.Vi mennesker trenger noe å tro på.
Jeg har aldri lest bibelen og tenker heller ikke å gjøre det.
Jeg anser det for å være Den Hellige Ånd som hjelper oss å kunne gi mennesker healing.
Og det alternative mener jeg at er et av Guds gaver til mennesket.

Som dere ser er jeg ganske sammensatt i mine meninger, og kom gjerne med synspunkter.

[keke]

Om kjærlighet er fullstendig ubegrenset betyr det at den er uendelig?

Om alt er kjærlighet deffinert av dualisme , betyr det at kjærlighet er Alt?

[ludoburgero]

Om kjærlighet er fullstendig ubegrenset betyr det at den er uendelig?

Om alt er kjærlighet deffinert av dualisme , betyr det at kjærlighet er Alt?

Hehe...
Hva er forskjellen på ubegrenset og uendelig, da?

Kjærligheten kjenner ingen grenser.
Mennesket setter grenser.
Kjærligheten kan ta en ende hos mennesker fordi de dør, men kjærligheten lever videre som seg selv, og som den kraften den er. Kjærlighet dør ikke, mennesker gjør.

Kjærlighet er i og med alt. Kjærlighet er over alt.
Alt er kjærlighet, men kjærlighet er ikke alt.
Det finnes annet, men det er andre aspekter av kjærligheten.
Kjærligheten kan endre form, ta andre former og vise seg i andre kledninger enn som ren og pur kjærlighet. Hat er en forskrudd form for kjærlighet, det er et fortrengt ønske om den eller en følelse av å være forsømt av kjærligheten. Hat er begrunnet i misunnelse eller ergelse, og misunnelsen eller ergelsen er begrunnet i egoet. Igjen er egoet et ønske om kjærlighet til seg selv --- og egoet speiler mangelen på kjærlighet til andre; den undervurderes eller forsømmes av mangelen på mottatt kjærlighet.
Det heter at en ikke kan elske andre før en elsker seg selv,
og det er mye visdom i dette utsagnet.
Men det går også andre vei.

For å si det kort og greit slik jeg ser det, så er det ikke slik i denne "virkelige" verden som det er i matematikkens verden. Minus og minus gir ikke pluss her.
Minus og minus blir atter minus. Pluss og pluss gir pluss, det kan ikke gå feil.
Mens minus og pluss utfyller hverandre.

Alt er ikke logisk. Hvis alt går kjærlighetens vei, kan det ikke gå feil.
For alt har vokst frem av kjærlighet. Vår reproduksjon, våre barn,
vi skapes alle av kjærlighet - og vi skaper nytt rom for den,
vi bringer den videre. I alt vi gjør og av alt vi er.

Det å løsrive seg fra egoet, alt dette snakket... det er egentlig litt oppskrytt, synes jeg... det virker ut som en utopisk illusjon. Jeg ville heller sagt å bruke egoet riktig.
Til fordel for både andre og seg selv.
For en kan miste seg selv ved å vie sitt liv for andre,
og en kan miste andre ved å vie sitt liv for seg selv.
Egoet blir en ikke kvitt, det vil alltid være med oss.
Vi har selv kontrollen, og det siste vi må gjøre er å overlate den til en eller annen gud.

Dette er hva jeg tror og står for og lever etter.

[Jael]

Tror du på julenissen?

Nei.

[Jael]

Jeg har ikke sagt at din ikke er kjærlig.. Da må du ha misforstått. Jeg syns kristendommen er fordømmende, med tanke på homofile, abort m.m. Og jeg velger å tro på en Gud som ikke er det.

På hvilken måte er kristendommen fordømmende i forhold til abort og homofili?
Er det fordømmende å si at drap er galt?
Er det fordømmende å si at sex utenfor ekteskapet er galt?

Er det i det hele tatt fordømmende å si at noe er galt, eller er det bare fordømmende når du ikke er enig i at det er galt? Ville du sagt at det er fordømmende å si at krigen i Irak er gal?

Kristendommen er ikke fordømmende. Var den det, ville ikke kvinner som tok abort og homofilt samlevende få frelse. Med det kan de få.

Men la meg spørre: Hvor "fordømmende" er din Gud? Tør h*n si hva som er rett og galt og stå inne for det? Og tilgir h*n den som ønsker tilgivelse, uansett hva galt man har gjort?

[Jael]

en ting jeg aldri har skjønt og kanskje aldri kommer til å skjønne er
hvorfor mange kristne ikke kan verken respektere eller akseptere at
det finnes de som ikke tror på Gud selv,
og hvorfor disse (mange tilfeller av dem) velger å prakke på dem troen sin.

Fordi vår tro sier at vi skal elske vår neste som oss selv, og det å fortelle den gode nyheten om Jesus er å redde menneskers evige liv. Derfor forteller vi, selv når vi blir forfulgt. Menneskerettighetene sikrer oss i dag i Vesten retten til å fortelle og ytre våre meninger også når andre er uenige.

Og hvis ikke de godtar troen skal de fordømmes eller latterliggjøres.
Eventuelt bli syntes synd på.

De som ikke godtar troen skal aldri latterliggjøres. Man skal heller ikke fordømme dem, fordi vi mennesker ikke vet hva andre virkelig tenker eller tror, og vi kan heller ikke se framtiden. Det er bare Gud som kan dømme. Det eneste vi kan gjøre, er å fortelle hva konsekvensen vil bli dersom man avviser Gud. Det er den ikke-troende som fordømmer seg selv. Kristne vil alltid ha medfølelse med ikke-troende, og aldri gi opp med å fortelle dem evangeliet. Vi gjør det av kjærlighet, fordi vi ønsker å gi gaven vi har fått videre til vår neste.

Deretter kan man rettferdiggjøre det hele ved å si at Jesus/Gud/? ønsker alle godt og at det er en selv som må velge å ville ha Guds kjærlighet.
Jesus/Gud tvinger ingen. Etc.

Det er jo sant, er det ikke? Det er ingen som tvinger deg til hva du skal tro. Du velger det selv. Kjenner du kristendommens budskap, så vet du hva du sier nei til. Hva ville du tenke hvis den guden du avviser og kaller fordømmende tvang deg til tro og tvang deg til evig samvær med Ham?

Kan det ha seg slik at mange kristne er redde for at noen skal finne noe "bedre" å tro på i sin troløshet (eller i mitt tilfelle: søkende, alltid, og vil aldri stoppe søket og si at jeg har funnet troen/kallet/whatever... finnes sikkert mange med meg også..?)

Nei, vi er ikke redde for konkurrerende trosretninger. Det har vi levd med siden tidenes morgen. Har vi sannheten, så holder den. Eventuelt vil den bli avslørt. Å bli utfordret er derfor bare sunt.
Men kristne er bekymret for ikke-troendes liv. Vi vil at dere skal få oppleve gleden og freden som Gud kan gi, og vi vil at dere skal få bli med til Paradis.

Da finnes ikke godt og vondt slikt jeg ser det.
Det er menneskeskapte betegnelser etter århundrer, årtusener, prøve og feile, bruke samvittighet og de dype urinstinktene våre, bruke følelser, tenke på hva andre vil mene og tro om oss, dømme andre og alt om hvordan en oppfatter seg selv og sin posisjon i samfunnet... alt er bundet til disse faktorene og flere...

Så den som voldtar barn gjør ikke noe vondt?

Jeg har svært vanskelig for å tro selv på hva kristendommen står for.

Vet du hva kristendommen står for?

Noen vil sikkert antyde eller påstå at jeg ikke kan være i stand til å respektere at folk må få ha sin tro når jeg sier det jeg sier. Men hvorfor i huleste skal jeg ikke få begrunne hvordan jeg ser det? Er det nødvendigvis selvmotsigende?

Å kritisere en annens tro er ikke det samme som å ikke ha respekt for at folk skal få tro hva de vil. Å tvinge et annet menneske til å frasi seg sin tro ved maktbruk er derimot å ikke respektere at folk skal få tro hva de vil. Skjønner?

På lik linje som jeg selv HAR en formening om hva som ER godt og ondt, Jael...
selv om jeg mener det ikke finnes foruten at det er et produkt av våre
betraktninger, følelser, erfaringer og alle disse andre faktorene.
Ingenting er fundamentalt godt eller ondt. Det er ikke to ensbetydende og grunnleggende milepæler for hva en kan basere sitt liv på.
Det er tvert imot hjelpemidler for utvikling...
av samfunnet og av oss selv. Utvikling!

Hvor mye har vi utviklet oss de siste par tusen årene, da? Går det mot det bedre eller det verre, synes du?

Alt er relativt. Eller det gjelder gjerne ikke for deg?

Nei, det gjelder ikke for meg. Ikke for noen, heller ikke deg. Setningen "alt er relativt" er logisk ugyldig og dermed usann i sitt vesen. Vi trenger ikke etterforske om den er sann, det ligger i selve setningen.

For hvis alt er relativt, da er også setningen "alt er relativt" relativ. Og dermed selvmotsigende. Den oppløser seg selv og viser at den ikke er sann.

Jo, det gjør det. Men gjerne du har bestemt deg for at det er Jesus som avgjør hva som er riktig eller galt. Vel, det mener jeg er feigt. Man må ta ansvar for sitt eget liv.

Å undersøke Jesu påstander og finne ut at de stemmer, er ikke det å ta ansvar?
Å leve etter det som er riktig, er ikke det å ta ansvar?
Det som er feigt, er å ikke våge å ta ansvar og si at noen faktisk er rett eller galt. Det som er feigt, er å ikke våge å undersøke hvorvidt det Jesus sier er riktig.

Å følge det man er blitt overbevist om, er å ta ansvar for sitt eget liv.
Å la være å følge det man er blitt overbevist om, det er feighet og uansvarlighet.

Slik jeg ser det er all religion en måte å holde en befolkning under kontroll på.
Alt handler om kontroll.

Religion kan brukes sånn, men det er ikke sikkert det var ment slik da den oppstod. Det er ikke slik det fungerer for alle religiøse. Folk er ikke nødvendigvis religiøse fordi maktsyke mennesker har hjernevasket dem for å kontrollere dem. Hvem vil du si at kontrollerer meg? Jeg ble kristen på egenhånd, alene med bibelen i fanget. Jeg hadde ingen kristne venner. Jeg gikk ikke i noen menighet. Ingen kristen forsøkte å overbevise meg.

Igjen fungerer det fordi folk ønsker å ha noe og tro på.

Selvsagt ønsker folk det. Hvorfor tror du det er sånn? Hvor kommer denne lengselen fra?

Det er nok en god kombinasjon av dødsangst, søken etter en dypere mening (ikke minst), og viljen til å styre sitt liv i en bestemt retning for å oppnå resultater.

For meg var det ingen av delene. For meg handlet det om å godta det jeg oppdaget da jeg undersøkte de ulike religionene: Kristendommens budskap var troverdig.

Vel, dette er bare mine meninger, Jael.
Og jeg synes du virker farlig fanatisk ut.
Det kan være jeg tar feil. La oss håpe det...

Hva vil det si, at jeg er "farlig fanatisk"? Kan du utdype det?

[minime]

Det er det jeg mener. Alle kan få frelse, men kun hvis de ber om tilgivelse for "synden" sin. Det er kanskje ikke sikkert de ser det de har gjort/føler som en synd.
Jeg jobber sammen med en dame som stadig vekk passer på å si til meg at ungene mine ikke kommer til himmelen. Det irriterer meg grønn. Og jeg må få si; ungene mine kan bli hvem de vil, tro på hva de vil så lenge de respekterer andre!!

Jeg forstår ikke behovet med å få andre med på samme tro. I stad så hadde jeg Jehovas vitner på døren her som skulle forkynne sin tro. Skulle nesten tro det var et pyramide spill det dreide seg om siden alle er så oppsatt på å få med seg flere i troen. Du tjener 100 kr for hver du får med i menigheten.. :mozilla_wink:

Jeg er heldigvis kommet hit i livet at jeg tar valg som er best for meg og min familie. Jeg har lært å sette meg selv i høysetet også og på den måten får de rundt meg det også bra. Jeg forventer at andre respekterer mitt valg ved å ikke være med i kristendommen, og det vil ikke si at jeg ikke tror. For det gjør jeg.