Jael skrev:Du sier selv at det ikke finnes noe godt eller ondt. Hvordan kan du da la deg sjokkere av at barn prostituerer seg? Du kan ikke si at det er ondt, du har fratatt deg selv muligheten til å bli moralsk indignert...
Jeg har ikke fratatt meg noen mulighet. Jeg har alle muligheter foran meg.
Til og med de som trosser Guds vilje.
Jeg sjokkeres ikke av det. Tvert imot ser jeg det som en naturlig konsekvens fordi det finnes begjær og egoisme i verden. Jeg ser det også som et ledd av et logisk mønster, der vi alle formes til å kvittes med skam og blottlegges for hva det er verdt i dagens samfunn. Dermed blir det følgelig lagt mindre vekt på moral, ettersom dette ses på som gammeldags/konservativt. Alle fremskritt ses på som fremskritt.
Selv de mest avskyelige. Vi driter i om vi går tilbake mot steinaldermentalitet og driter i å ta hensyn til hverandre. Vi er generasjonen som har lært at vi kan bli akkurat det vi vil bli og at vi skal tenke på oss selv, først og fremst.
Gud vil dømme verden, og gi de svake oppreisning. Det vonde som er nå skal forsvinne og ikke bli husket mer.
For en grusom illusjon å klamre seg til, synes jeg.
Gud dømmer, den er jeg enig i, for vi er Gud alle sammen.
Men den rettferdighet du snakker om koster en del ødelagte liv...
er det slik at målet helliger middelet? At noen prostituerte barn skal lide for at vi i fremtiden skal se hvor galt dette var? På lik linje som at jødene ble gasset for at vi skal synes det er spennende (og grusomt) med anti-semittisme og nazisme?
Jaja... so long, sier jeg da... men det er jo fremskritt dette også.
I underholdningsverdiens hellige navn...
Hva skal din "kjærlighet" gjøre, som sier at det verken finnes godt eller ondt? Det er med slik "kjærlighet" at det onde fortsetter...
Nå trådde dette fanatiske til igjen. Du dømmer meg og forfekter det faktum at jeg innehar like mye kjærlighet som deg. At du setter det i anførselstegn og bebreider meg indirekte for at det er ondskap i verden viser bare hvilken stor frykt du lever med.
Åpne deg for det du frykter og du vil motta mer kjærlighet.
(vel, de som er lært å frykte Satan... de finnes vel enda... og sorry, men hemmeligheten var å holde dem underkuet... la oss en gang for alle gjør det klart at Satan og Gud er bilder i våre hoder... men for all del objektiviser videre... det gjør vel livet enklere for noen...)
Nei, det er ikke kjærlighet... Disse menneskene elsker kun seg selv og sine lyster, sitt ego. Det er ikke kjærlighet, men "forskrudd kjærlighet", det motsatte av kjærlighet. Kjærligheten søker ikke sitt eget... Kjærligheten er ikke en følelse, det er gode handlinger til det beste for andre, det er å gi slipp på sitt eget og sette andre foran seg selv.
Det å ELSKE seg selv er kjærlighet. Punktum finale.
Kjærligheten er også en følelse.
Gode handlinger? Vel, hva er godt og hva er ondt?
Kjærlighet søker både innover og utover og i alle retninger.
Det er galt og det kan aldri bli annet enn galt. Jeg er ikke bitter over at det skjer så mye ondt, jeg sørger. Sørger over at mennesker ikke tør si at galt er galt og rett er rett, sørger over at man i toleransens navn kaller alt kjærlighet, også det som er kjærlighetens grusomme motstykke...
Sorgen din hjelper ikke. Ikke kollekten i kirka heller.
Vi er for glade i oss selv, og ingen tør å forene seg og reise ned og gi en hjelpende hånd. Ingen er interessert i å dele når bensinprisene er så høye som de er.
Det er greit å kunne velge mellom ti forskjellige tannkremer.
Intoleranse ovenfor andre og fordømming er lite konstruktivt.
Det er forferdelig å sette seg inn i andre menneskers lidelse. Det er ikke kjedelig, men det så vondt at vi knapt kan ta det til oss... Jeg tror du instinktivt viker tilbake for det som er vondt og galt, fordi du vet at det ikke er noe å diskutere, og fordi det ikke er mulig å ta det innover deg, slik oppgaven krever.
Jeg satte meg mer eller mindre inn i eksemplene dine, det var ikke det...
Det var det at jeg ikke ville kjede andre på forumet med å diskutere eksemplene dine som var ganske preget av din fanatiske tro og din vridning av min tro.
Verdsetter det som er vondt og galt fordi det viser oss også hva som er godt og riktig. Dessuten er ikke alt godt riktig. Ikke alt riktig er godt heller.
Galt, ondt, godt og riktig er alle definisjoner av oss mennesker for å lettere kunne forholde oss til hverandre, til omgivelsene og leve de livene vi VIL leve, slik vi VIL leve dem. Enkelt og greit, basert på både egoisme og med omtanke til andre, og alt i alt basert på kjærlighet.
Det finnes ondskap, det finnes noe som er galt.
Ja, hvis det finnes godt, finnes det også ondt.
Men det er jo uvesentlig å diskutere.
Det folk er uenige om er fremdeles HVA som er rett og galt.
Men følger en kjærlighetens vei, vil vi aldri ta feil!
kunne bare ikke la vær!
