Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Din mening om besettelse?

[bjørnekvinnen]

Åndene er som levende mennesker- forskjellige. Noen er positive og andre negative. Klebeånder henger på levende mennesker og bruker deres energi. Personen blir tappet for energi og kan føle seg veldig syk. Klebeånden trenger ikke henge på deg pga. av vonde hensikter. Men for å hjelpe deg eller å selv få hjelp til å gå inn i lyset.

[kaja43]

Jeg opplever at det å hjelpe sjeler som henger igjen
oftest er mer til hjelp for menneskene som blir plaget
enn det hjelper sjelene.
De er der av en grunn, ingenting går feil.
De lærer også der, blandt annet å gi slipp på
eietrang, egobasert kjærlighet og mistro til at det
finnes noe mer enn jorden. Når de er lei av tilværelsen
søker de videre ved å gi slipp på dette og får hjelp til å
komme over.
Det er da merkelig om det skulle finnes ett mellomstadie hvor
en helt er glemt av universet?

Om vi snakker om sjeler som ikke har gått over så er de akkurat som de var
når de levde, så noen kan nok oppfattes som onde, men de færreste
er det. Det vi oppfatter som sinne, angst ol. er deres følelser som de formidler
i frustrasjon over å være, men ikke være.
Når en senser dette og selv har mye av samme følelser i seg responderer
vårt følelseslegeme på dette og forsterker det.
F.eks er jeg litt engstelig for ukjente mennesker, når jeg senser
en ånd blir jeg redd og det føles truende. Når jeg får snakket med
den eller plassert den energimessig blir det igjen trygt og jeg kan
oppfatte situasjonen mer likt det den er.
Våre følelser blir altså forsterket av deres og vi føler oss truet.

kanskje nødvendig fantasi for mange mennesker for å sleppe å stå til ansvar for egne handlinger.

Her har du nok rett i noen tilfeller. Men de jeg observerer iregnet meg
selv så har det faktisk vært omvendt. En blir tvunget til å stå til ansvar,
tvunget til å se seg selv, endre dårlige sider og gi slipp på ego.

[madjava]

kanskje nødvendig fantasi for mange mennesker for å sleppe å stå til ansvar for egne handlinger.

Her har du nok rett i noen tilfeller. Men de jeg observerer iregnet meg
selv så har det faktisk vært omvendt. En blir tvunget til å stå til ansvar,
tvunget til å se seg selv, endre dårlige sider og gi slipp på ego.

Er det ikkje nettopp egoet som gjere at du kan velge å stå til ansvar, velge å sjå deg sjølv og velge å endre dårlige sider?

[kaja43]

kanskje nødvendig fantasi for mange mennesker for å sleppe å stå til ansvar for egne handlinger.

Her har du nok rett i noen tilfeller. Men de jeg observerer iregnet meg
selv så har det faktisk vært omvendt. En blir tvunget til å stå til ansvar,
tvunget til å se seg selv, endre dårlige sider og gi slipp på ego.

Er det ikkje nettopp egoet som gjere at du kan velge å stå til ansvar, velge å sjå deg sjølv og velge å endre dårlige sider?

Jeg opplever heller motsatt, at ved å gå inn å overstyre egoet
og tankeflommen en har innlært så kan en over tid lære seg å
leve gjennom hjertet og ikke gjennom egoet som til enhver tid
ønsker å oppnå egen suksess, egen nytelse, som prøver å få deg
til å se alt fra ditt eget ståsted og ikke er særlig opptatt av helhet
og andres ve og vel.
Mange mener nok de er omtenksomme og opptatt av andre, men om
en går inn i kjernen på hvorfor en handler som en gjør så er det nesten
alltid ett snev av egobaserte ønsker.

[Globeline]

Jeg tror ikke på besettelse. Jeg tror på psykiske sykdommer og egne valg. Det vanskeligste valget er for mange å forstå at noen ganger, ja ganske ofte, så må vi faktisk gjøre ting som er ubehagelige. Vi må gå på jobb selv om vi ikke ønsker det, vi må kanskje prate med en person vi ikke liker. Ja noen ganger må vi kanskje enda stresse med å få økonomien til å gå sammen - kanskje vi ikke har råd til å kjøpe den skikkelig fine buksa som vi har så lyst på.

Det er som at hvis vi vil på toppen av fjellet, så må vi klatre litt. Kanskje slå oss litt, skrape oss opp, og det er ikke bare behagelig. Men det betyr ikke at det er djevelen som lager trøbbel selv om det er vanskelig. Det er bare en del av livet. Og det er de tingene som gjør det mulig å virkelig glede seg over livet.

Så hvis vi bare legger oss ned på en berghylle og sier at livet går oss imot, alle er dumme og jeg har en forbannelse over meg - bare se på alle de andre, de har vært på toppen av fjellet lenge. Da er det på tide å snu tankegangen og innse at alle de andre faktisk lot være å legge seg ned på en fjellhylle - de gikk helt opp. Når de kom på toppen fikk de mat og hvile, og derfor ser de ut som om det ikke var noe problem. Men veien var den samme for de også.

Og ang psykiske sykdommer som kan gjøre at folk tror de er besatt, eller at andre tror de er besatt - det er noe helt annet. Som vi kan brekke et bein, så kan vi få brekke koblingene i hjernen. Det blir da seendes ut litt annerledes enn vi er vant med. Og gjør det vanskelig å forstå hverandre.

Og jeg tror på ånder også. Jeg tror bare ikke at de gidder besette folk. Besettelser er på film. Og dersom et menneske ønsker å ta egne, selvstendige valg, så kan de gjøre det. Det er mennesker som bor her, ikke ånder. Det er langt enklere for mennesker og fungere på dette planet enn ånder, altså er det langt enklere for et menneske å kvitte seg med en ånd enn for en ånd å entre et menneske. For det er vi som er i vårt rette element. Å tro noe annet, det er ansvarsfraskrivelse. Er min mening.

[Amfelia]

Jeg tror ikke på onde ånder fordi at når et menneske dør og kommer over på den andre siden slipper alle negative og onde sider, og sjelen er totalt ren...
Det at man kan møte negative energier i f.eks. kanalisering er nok det at man under kanaliseringen får ånden inn som den var i livet, men den kan ikke skade, for alt er tilgitt og glemt...., og de kommer alltid i kjærlighet!
og slik er det vel og når et menneske helt plutselig får SE en ånd, tror JEG!

Amfelia