Jeg bor i rælingen, i et sted som ble bygd for 25 år sia. Jeg merker noe ekstra når jeg står i trappa mi i rekkehuset. det er en gammal mann. han var jeg så redd for før at jeg låste døra på rommet å satt på høy musikk når jeg var alene.
Men når jeg ikke er på rommet men nede i stua så må jeg bare sitte der. nærmer jeg med trappa er det som om noen sier. "ikke gå opp!"
Men jeg har blitt vant med han. har tegna han som jeg ser han for meg. Mamma sier at det er bestefaren hennes.
Når jeg var rundt ett og et halvt år så skjedde også no merkelig.
Jeg satt i babystolen og spiste middag med resten av familien. Plutselig sa jeg. "Mamma se: mormorn din er ute."
jeg sa åssen hu så ut til mamma og hu sa det var riktig beskrevet.
Enten er det meg eller familien. Familien har alltid vært litt rare på sånt mormor drømmer om folk som skal dø... så dør de noen dager eller litt senere.
OPPDATERT: Søstra mi så han før, hun sa plutselig MANN I TRAPPA uten at hu hadde fått vite noe om det.
Jeg har også lurt på hvorfor det er i trappa og kom til et svar.
Jeg spurte mamma om hvorfor den stokken i vasen som sto der var der.
Hun svarte at det var bestefaren hennes sin stokk.
Jeg følte at jeg ikke skulle ta i den, men siden vi nå skal flytte torsdag den sjette september. SÅ LIGGER DEN PÅ ROMMET MITT. Har ennå ikke rørt den, så hvorfor måtte den komm på rommet MITT. Dårlig gjort. Å sove akkurat der den er å sånt. :mozilla_surprised:
Kanskje han står rett ved siden av meg nå. uæ. ok nok om det.
SPØRSMÅL???
