Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Jeg skal arve et "bebodd" hus

[SoriaMoria]

Dvs. mine foreldre eier et hus på landet, som de har overtatt etter min avdøde farmor. Jeg har ved flere anledninger besøkt dem der og føler meg så godt som aldri rolig der. Ukomfortabel. Som barn var jeg ofte på stedet, sammen med min farmor og den gang som barn husker jeg ikke å ha merket urolighetene i huset.

Som voksen har jeg som sagt ved flere anledniger "følt" uro i huset og da særlig i gjesterommet, der vi sover når vi er på besøk. Men hele huset er ganske ugreit. Jeg er ikke direkte redd når jeg er der, men det er slettes ikke hyggelig å besøke mine foreldre når de er i huset. Alene ville jeg aldri finne på å tilbringe ett sekund der!

Ved to anledninger har jeg sett (!!) mennesker (som ikke lenger lever) på utsiden av huset. Den ene gangen en skikkelse (kjønn vites ikke, mulig en kvinne) på vei ut av husen, da jeg satt på plenen på utsiden en varm og deilig sommerdag. Og en annen gang, en fin vårdag, så jeg helt soleklart en mann som gikk på stien forbi huset. Denne mannen så jeg veldig klart og jeg kan enda beskrive ham til minste detalj. Grunnen til at jeg vet at dette ikke var en virkelig person fra vår tid, er at jeg for det første bare "vet det". Og fordi at han etter 10-12 sekunder forsvant i løse luften. Han liksom gikk ikk "bak" en usynlig vegg og forsvant, som om han skulle forsvunnet bak en virkelig vegg. Bare at veggen ikke var der.

Jeg "ser" også en hest eller en ku som går i ring på plenen, med tau/kjettingforbindelse til en kvern (?) i midten. Dette mere som et slags bilde, som jeg også ser helt klart. Et bilde i bevegelse. Jeg ser at kua eller hesten (ser ikke hvilke av de to det er) går i ring rundt en slags kvern. Plenen er den dag i dag formet som om det faktisk kunne stemme at der har det gått dyr i ring på plenen, gjentatte ganger.

Ved andre anledniger har både jeg og mine foreldre, og min skeptiske og realistiske ektemann hørt lyder som kraftig klapping, som om noen jager kveget inn for natten, og kraftig banking på døren, der min mor gjentatte ganger har gåt for å åpne for så å oppdage at det ikke står noen på utsiden.
Min far har også hørt lyder fra loftet som han ikke ønsker å prate om. Lyder som om det var hans far som gikk der, med sin spesielle gange, som han husker fra da han var liten. Hans far, min farfar døde da min far var ca 20.

Spørsmålet er ganske enkelt: hvordan kan vi få RO i huset og hjelpe de som ikke klarer å forlate huset til å pakke sammen og dra? Det er et nydelig, over hundre år gammelt hus, som de siste 10 årene er blitt pusset opp. Urolihetene har forresten økt/oppstått(?) etter at huset ble begynt renovert..

Det skal sies at til huset hørte en låve til. Denne har vært revet og har vært borte i flere år. Jeg tror jeg har blitt fortalt at mine besteforeldre ville starte (startet?) med høns i låven. Jeg vet ikke om de noen gang kom så langt.

Kan j e g prøve å få kontakt med menneskene i og rundt huset uten å bli redd?
Hvordan?
Er det noen som tror jeg (!) kan klare det? Bør jeg søke hjelp? Fra hvem?
Har noen noen tips....?
Huset det er snakk om, er i Vestagder.
Takk fra Kristine, vannmann, 1976

*jeg er glad for en hvar tanke om dette jeg opplever.. Fortell meg gjerne hva du tenker om saken. Om du tror jeg surrer. Om du tror jeg innbiller meg tingene. Om du tror det er noe i det jeg skriver.. osv.

[Hecate]

Utifra det du forteller, så får jeg ikke inntrykk av at dette er noe som er "slemt". Skremmende, ja, men ikke noe som kan skade dere.
Du har jo evnen til å se dem, så du kan nok sikkert oppleve at de "plager" deg litt mer enn andre.
Jeg vet det ikke er lett å ikke føle frykt, men prøv å snakke til dem, si at de ikke må skremme deg. Etterhvert som du blir mer trygg på dem, så kan det tenkes at enerigen løfter seg og det føles roligere. Kan hende du kan klare å få kontakt med dem selv, eller så kan du forsøke å finne et medium i nærheten som kan komme innom for en kikk.

[mrs.mystic]

Dvs. mine foreldre eier et hus på landet, som de har overtatt etter min avdøde farmor. Jeg har ved flere anledninger besøkt dem der og føler meg så godt som aldri rolig der. Ukomfortabel. Som barn var jeg ofte på stedet, sammen med min farmor og den gang som barn husker jeg ikke å ha merket urolighetene i huset.

Som voksen har jeg som sagt ved flere anledniger "følt" uro i huset og da særlig i gjesterommet, der vi sover når vi er på besøk. Men hele huset er ganske ugreit. Jeg er ikke direkte redd når jeg er der, men det er slettes ikke hyggelig å besøke mine foreldre når de er i huset. Alene ville jeg aldri finne på å tilbringe ett sekund der!

Ved to anledninger har jeg sett (!!) mennesker (som ikke lenger lever) på utsiden av huset. Den ene gangen en skikkelse (kjønn vites ikke, mulig en kvinne) på vei ut av husen, da jeg satt på plenen på utsiden en varm og deilig sommerdag. Og en annen gang, en fin vårdag, så jeg helt soleklart en mann som gikk på stien forbi huset. Denne mannen så jeg veldig klart og jeg kan enda beskrive ham til minste detalj. Grunnen til at jeg vet at dette ikke var en virkelig person fra vår tid, er at jeg for det første bare "vet det". Og fordi at han etter 10-12 sekunder forsvant i løse luften. Han liksom gikk ikk "bak" en usynlig vegg og forsvant, som om han skulle forsvunnet bak en virkelig vegg. Bare at veggen ikke var der.

Jeg "ser" også en hest eller en ku som går i ring på plenen, med tau/kjettingforbindelse til en kvern (?) i midten. Dette mere som et slags bilde, som jeg også ser helt klart. Et bilde i bevegelse. Jeg ser at kua eller hesten (ser ikke hvilke av de to det er) går i ring rundt en slags kvern. Plenen er den dag i dag formet som om det faktisk kunne stemme at der har det gått dyr i ring på plenen, gjentatte ganger.

Ved andre anledniger har både jeg og mine foreldre, og min skeptiske og realistiske ektemann hørt lyder som kraftig klapping, som om noen jager kveget inn for natten, og kraftig banking på døren, der min mor gjentatte ganger har gåt for å åpne for så å oppdage at det ikke står noen på utsiden.
Min far har også hørt lyder fra loftet som han ikke ønsker å prate om. Lyder som om det var hans far som gikk der, med sin spesielle gange, som han husker fra da han var liten. Hans far, min farfar døde da min far var ca 20.

Spørsmålet er ganske enkelt: hvordan kan vi få RO i huset og hjelpe de som ikke klarer å forlate huset til å pakke sammen og dra? Det er et nydelig, over hundre år gammelt hus, som de siste 10 årene er blitt pusset opp. Urolihetene har forresten økt/oppstått(?) etter at huset ble begynt renovert..

Det skal sies at til huset hørte en låve til. Denne har vært revet og har vært borte i flere år. Jeg tror jeg har blitt fortalt at mine besteforeldre ville starte (startet?) med høns i låven. Jeg vet ikke om de noen gang kom så langt.

Kan j e g prøve å få kontakt med menneskene i og rundt huset uten å bli redd?
Hvordan?
Er det noen som tror jeg (!) kan klare det? Bør jeg søke hjelp? Fra hvem?
Har noen noen tips....?
Huset det er snakk om, er i Vestagder.
Takk fra Kristine, vannmann, 1976

*jeg er glad for en hvar tanke om dette jeg opplever.. Fortell meg gjerne hva du tenker om saken. Om du tror jeg surrer. Om du tror jeg innbiller meg tingene. Om du tror det er noe i det jeg skriver.. osv.

Hei!
Det er helt klart at du bør kontakte noen! Du sier jo at du er redd, så da er det ikke sikkert åndene bare er snille! Send inn en mail til "åndenes makt" davel! Så kanskje vi får se deg på tv :mozilla_smile:

[Ida.M]

Ja det ser ut til att du allerede har fått de beste rådene.
Det virker som kansje du selv har evner og kansje er følsom utover det vanlige.
Det er jo spennende det du skriver i alle fall. :mozilla_smile:

[SoriaMoria]

Takk til dere alle sammen! Jeg tar gjerne i mot flere meninger om både situasjonen og om meg og hva jeg evt. kan gjøre/bør gjøre eller ikke gjøre for den saks skyld.
Jeg vet at jeg føler og ser mere en naboen for å si det slik, men vet ikke riktig hvordan eller om jeg i det heletatt bør bruke dette.

De jeg har sett og følt ved huset og i huset til mine foreldre er liksom "likegyldige", hverken onde eller spesielt "gode". Jeg er egentlig ikke redd dem. Det er bare dte at huset ligger helt på landet og langt nne i den skumle skogen,..hehe.
Vel, skriv meg gjerne og si hva du syns.
Hilsen og takk fra Kristine