Universet & dets hemmeligheter ⇒ Skjebne eller ikke

[ludoburgero]

Er det noen som har tenkt på muligheten for at det er en større mening bak alt?
Da mener jeg å ta vekk spørsmålet om det finnes en skjebne som råder over oss, og at alt er forutbestemt - å heller se det slik:

Vi treffer gjennom livet mange andre mennesker vi blir kjent med,
gjennom jobb og skole og andre sosiale sammenhenger.
Også her på forumet diskuterer vi, og på andre nettsteder,
og det utvikler seg noen ganger til et vennskap og kjennskap
enn bare å skrive med hverandre.
Det vi gjør, om det er tilfeldig eller ikke, skaper erfaringer og opplevelser og får ting til å skje. Vi lærer å se ting fra andre perspektiv og våre holdninger endres. Alt er i bevegelse. Vi går mot nye mål, hele tiden. Ting utvikler seg.

Denne prosessen; er det en dypere mening med det,
eller er det bare et naturlig løp som kan ende i hvasomhelst?
Går vi mot noe konkret mål; finnes det det mange kaller "meningen med livet"?

Hva er deres syn på dette?
Ikke for å ødelegge for noen eller å neglisjere, men jeg tenker ikke på noe ala "meningen med livet er å reprodusere" og slikt. Jeg sikter mer til om det finnes et slags felles mål vi alle går mot: om det er noe vi "skal frem til"..?

[Liis]

Jeg tenker en del på dette her.. Om det er noe vi skal frem til alle sammen. Men kommer ikke frem til noen logiske teorier

Har du lest linken på tråden: en utrolig nær døden opplevelse?

[ludoburgero]

Jeg tenker en del på dette her.. Om det er noe vi skal frem til alle sammen. Men kommer ikke frem til noen logiske teorier

Har du lest linken på tråden: en utrolig nær døden opplevelse?

Nei, det har jeg ikke. Er det anbefalt lesestoff?
Skal sjekke!

[zind]

Jeg tror ikke det er direkte tilfeldig at noe blir til vennskap og noe blir til diskusjoner, at vi lærer noe noen ganger, men andre ganger ikke. Jeg tror mye av dette har med vår egen instilling, og at vi faktisk finner det vi leter etter. Noe av det jeg har mest tro på er tankens kraft, og det er med den vi skaper vår egen skjebne...

Jeg tror meningen med livet varierer fra person til person, men at vi likevel har et felles mål. If it makes any sense..? Det felles målet er å heve vibrasjonsnivået på jorden og samle folk og skape en verden som fungerer på en mye bedre måte enn den gjør nå. Slik sett er det kanskje en mening med livet som er felles for oss alle: Å heve vår eget vibrasjonsnivå

[zind]

En annen ting jeg gjerne trykker inn her er at det er noen mennesker jeg har møtt på dette forumet som jeg føler en helt spesiell kontakt med, og som har vært med å lære meg ufattelig viktige ting om meg selv. Føler slett ikke at det er tilfeldig. Og takk!, dere vet hvem dere er

[RaggSokken]

Skjebenen(sett at den er type alt som skjer er forutbestemt) tror jeg ikke på.

Men jeg tror det er en større kraft i verden som dytter oss inn i situasjoner der vi må ta et valg

[ludoburgero]

Jeg tror ikke det er direkte tilfeldig at noe blir til vennskap og noe blir til diskusjoner, at vi lærer noe noen ganger, men andre ganger ikke. Jeg tror mye av dette har med vår egen instilling, og at vi faktisk finner det vi leter etter. Noe av det jeg har mest tro på er tankens kraft, og det er med den vi skaper vår egen skjebne...

Jeg tror meningen med livet varierer fra person til person, men at vi likevel har et felles mål. If it makes any sense..? Det felles målet er å heve vibrasjonsnivået på jorden og samle folk og skape en verden som fungerer på en mye bedre måte enn den gjør nå. Slik sett er det kanskje en mening med livet som er felles for oss alle: Å heve vår eget vibrasjonsnivå

Ja, it makes sense Dette med felles mål, samtidig som vi har våre egne.
Men vibrasjonsnivået du snakker om, det skjønner jeg ikke.
Vil du utdype det for meg?

[ludoburgero]

Skjebenen(sett at den er type alt som skjer er forutbestemt) tror jeg ikke på.

Men jeg tror det er en større kraft i verden som dytter oss inn i situasjoner der vi må ta et valg

Og hva er forskjellen på skjebnen og denne andre kraften du snakker om?

[zind]

Ja, it makes sense Dette med felles mål, samtidig som vi har våre egne.
Men vibrasjonsnivået du snakker om, det skjønner jeg ikke.
Vil du utdype det for meg?

Alt vibrerer på forskjellige frekvenser. Det finnes farger (ultraviolett f.eks) og lyder som vibrer på en så høy frekvens at vi ikke klarer å oppfatte det. Det er mange som hevder at vi mennesker nå skal gå inn i en ny tid, og at vibrasjonsfrekvensen økes slik at vi skal kunne gå fra å leve i tre dimensjoner til en fjerde el femte-dimensjon. Gaute har vel kanalisert en del om dette hvis jeg ikke tar feil? Jeg syntes helt ærlig at det er en smule vanskelig å forklare, selv om alt sammen virker mye klarere oppi topplokket. hehe

[RaggSokken]

Skjebenen(sett at den er type alt som skjer er forutbestemt) tror jeg ikke på.

Men jeg tror det er en større kraft i verden som dytter oss inn i situasjoner der vi må ta et valg

Og hva er forskjellen på skjebnen og denne andre kraften du snakker om?

At skjebnen som mange ser den er at alt du gjør er forutbestemt, altså du går en tur, og kommer til en delt vei, du velger den som går til høyre, og blir angrepet av en bjørn. altså at dette var bestemt at skulle skje, du hadde egentlig aldri noe valg, du hadde valgt den veien uansett fordi det var ment og skje.


slik jeg ser den, du kommer til veien og velger den som går til venstre, men hadde du valgt den til høyre ville bjørnen tatt deg, men siden du faktisk hadde et valg slapp du det.

evt at du møter en person du blir kjent med fordi DU velger og bli kjent med den ikke fordi det er bestemt fra før av

hvis det ga noe mening

[ludoburgero]

Ja, it makes sense Dette med felles mål, samtidig som vi har våre egne.
Men vibrasjonsnivået du snakker om, det skjønner jeg ikke.
Vil du utdype det for meg?

Alt vibrerer på forskjellige frekvenser. Det finnes farger (ultraviolett f.eks) og lyder som vibrer på en så høy frekvens at vi ikke klarer å oppfatte det. Det er mange som hevder at vi mennesker nå skal gå inn i en ny tid, og at vibrasjonsfrekvensen økes slik at vi skal kunne gå fra å leve i tre dimensjoner til en fjerde el femte-dimensjon. Gaute har vel kanalisert en del om dette hvis jeg ikke tar feil? Jeg syntes helt ærlig at det er en smule vanskelig å forklare, selv om alt sammen virker mye klarere oppi topplokket. hehe

Aha! Idéen om at alt rundt oss er stråling?
Jeg TROR jeg skjønner noe av den tanken. Skjønner vel mer med tiden, hvis vi går inn i denne nye tiden også. Det merkes jo at menneskeheten har forandret seg og gått mer over til høyere bevissthetsnivåer verden over. Også her i vesten. Gjør det ikke?
Eller er det bare jeg som føler det slik?

[kaja43]

Jeg har en formening om at mye av det vi opplever, mennesker vi møter, ja de fleste viktige hendelser i livet, er forutbestemt i den hensikt å lære oss noe. Vi har vår frie vilje og kan velge å gjøre hva vi vil ut av lærdommen. Men vi kommer ikke utenom å oppleve de.

Dette med vibrasjon er noe jeg tror vitenskapen om mange år kommer til å bli i stand til å bevise. De skeptiske er jo så glad i sånt :mozilla_smile:
Når jorden skal gjennom sin neste innvielse og dermed kommer ett nivå opp i vibrasjon må menneskene nødvendigvis følge på. Om vi ikke klarer det vil ikke jorden heller kunne heves.
Tanken er at alt er en vibrasjon, også i oss mennesker. f.eks er glede og kjærlighet på en høy vibrasjon og sorg og angst på en lav. Når vi åpner og renser hjertesenteret kan mer lys eller høyere vibrasjon komme inn i hver og en av oss å vi vil bli mer univerellt kjærlig tenkende og handlende. Vi får dermed lov til å få mer nærhet til universet og ting går på den måten fremover i en utviklende spiral.
Bakdelen eller fordelen, alt etter hvordan vi tenker er at vi må inn i våre nye og gamle traumer og rense oss for disse og det gir mye psykisk lidelse for de som ikke finner veien ut igjen.

[ludoburgero]

Skjebenen(sett at den er type alt som skjer er forutbestemt) tror jeg ikke på.

Men jeg tror det er en større kraft i verden som dytter oss inn i situasjoner der vi må ta et valg

Og hva er forskjellen på skjebnen og denne andre kraften du snakker om?

At skjebnen som mange ser den er at alt du gjør er forutbestemt, altså du går en tur, og kommer til en delt vei, du velger den som går til høyre, og blir angrepet av en bjørn. altså at dette var bestemt at skulle skje, du hadde egentlig aldri noe valg, du hadde valgt den veien uansett fordi det var ment og skje.


slik jeg ser den, du kommer til veien og velger den som går til venstre, men hadde du valgt den til høyre ville bjørnen tatt deg, men siden du faktisk hadde et valg slapp du det.

evt at du møter en person du blir kjent med fordi DU velger og bli kjent med den ikke fordi det er bestemt fra før av

hvis det ga noe mening

Ja, jeg forstår poenget ditt.
Men det er ikke bare slik at man velger å tro på dette fordi det høres "tryggere" ut å kunne selv velge hvilke steg en skal ta, foruten å være en marionettdukke som skjebnen råder fullt over?
Jeg våger nemlig å si at jeg lever jo uansett hva det er, om noe styrer over meg eller ikke, og at det er opplevelsene i livet mitt som teller når alt kommer til alt.
Det er menneskene jeg elsker og har elsket, og det er menneskene jeg er glad i, og helheten; smertene og gledene jeg har opplevd, gode og mindre gode stunder, alt jeg husker, og alt som har fylt meg opp til å bli den person jeg er, som er min mening med livet. Likevel lurer jeg på om disse felles målene vi har er noe som har et sluttpoeng, noe som fullføres? Jeg er i mindre tvil om at våre personlige mål er å oppleve og bli fylt med følelser og opplevelser, og at disse opplevelsene og følelsene i seg selv er ihvertfall for meg min egen mening med livet. Men hva med... resten?

[ludoburgero]

Jeg har en formening om at mye av det vi opplever, mennesker vi møter, ja de fleste viktige hendelser i livet, er forutbestemt i den hensikt å lære oss noe. Vi har vår frie vilje og kan velge å gjøre hva vi vil ut av lærdommen. Men vi kommer ikke utenom å oppleve de.

Dette med vibrasjon er noe jeg tror vitenskapen om mange år kommer til å bli i stand til å bevise. De skeptiske er jo så glad i sånt :mozilla_smile:
Når jorden skal gjennom sin neste innvielse og dermed kommer ett nivå opp i vibrasjon må menneskene nødvendigvis følge på. Om vi ikke klarer det vil ikke jorden heller kunne heves.
Tanken er at alt er en vibrasjon, også i oss mennesker. f.eks er glede og kjærlighet på en høy vibrasjon og sorg og angst på en lav. Når vi åpner og renser hjertesenteret kan mer lys eller høyere vibrasjon komme inn i hver og en av oss å vi vil bli mer univerellt kjærlig tenkende og handlende. Vi får dermed lov til å få mer nærhet til universet og ting går på den måten fremover i en utviklende spiral.
Bakdelen eller fordelen, alt etter hvordan vi tenker er at vi må inn i våre nye og gamle traumer og rense oss for disse og det gir mye psykisk lidelse for de som ikke finner veien ut igjen.

Fine tanker.
Men jeg synes det virker logisk at også sinne og frustrasjon skal være høye vibrasjoner, pga. spenningene det gir. Det er jo energisk det også!

[RaggSokken]

Skjebenen(sett at den er type alt som skjer er forutbestemt) tror jeg ikke på.

Men jeg tror det er en større kraft i verden som dytter oss inn i situasjoner der vi må ta et valg

Og hva er forskjellen på skjebnen og denne andre kraften du snakker om?

At skjebnen som mange ser den er at alt du gjør er forutbestemt, altså du går en tur, og kommer til en delt vei, du velger den som går til høyre, og blir angrepet av en bjørn. altså at dette var bestemt at skulle skje, du hadde egentlig aldri noe valg, du hadde valgt den veien uansett fordi det var ment og skje.


slik jeg ser den, du kommer til veien og velger den som går til venstre, men hadde du valgt den til høyre ville bjørnen tatt deg, men siden du faktisk hadde et valg slapp du det.

evt at du møter en person du blir kjent med fordi DU velger og bli kjent med den ikke fordi det er bestemt fra før av

hvis det ga noe mening

Ja, jeg forstår poenget ditt.
Men det er ikke bare slik at man velger å tro på dette fordi det høres "tryggere" ut å kunne selv velge hvilke steg en skal ta, foruten å være en marionettdukke som skjebnen råder fullt over?
Jeg våger nemlig å si at jeg lever jo uansett hva det er, om noe styrer over meg eller ikke, og at det er opplevelsene i livet mitt som teller når alt kommer til alt.
Det er menneskene jeg elsker og har elsket, og det er menneskene jeg er glad i, og helheten; smertene og gledene jeg har opplevd, gode og mindre gode stunder, alt jeg husker, og alt som har fylt meg opp til å bli den person jeg er, som er min mening med livet. Likevel lurer jeg på om disse felles målene vi har er noe som har et sluttpoeng, noe som fullføres? Jeg er i mindre tvil om at våre personlige mål er å oppleve og bli fylt med følelser og opplevelser, og at disse opplevelsene og følelsene i seg selv er ihvertfall for meg min egen mening med livet. Men hva med... resten?

Du sier noe der som burde tas til ettertanke ja, dog jeg trives med tanken på at hvis jeg vil hoppe foran et tog så er det mitt valg og ikke meningen