Fakta, teori & skepsis ⇒ Blodgiver/organdonor

[Astarte]

Jeg er per i dag organdonor, og vurderer å gi blod. Men så har jeg i årenes løp fått med meg at dette ikke nødvendigvis er helt problemfritt av ulike grunner.

Kan dere hjelpe meg med litt forskjellig informasjon og innspill for og imot?

[Svartepus]

Jeg er organdonor og har informert mine nærmest pårørende om dette valget. Jeg måtte tenke litt gjennom ting før jeg tok avgjørelsen, men kom til den konklusjon at uansett hva som skjer (eller ikke skjer) etter døden, så får vi ikke med oss den jordiske kroppen. Den råtner bort og kan ikke brukes på nytt igjen, så da kan jeg jo liksågodt dele på godene hvis jeg skulle bli grønnsak og ikke ha noen fremtid.

Jeg er ikke blodgiver, men ikke fordi det ligger noen motforestillinger bak. Jeg har liksom bare aldri fått ræva i gir og tenkt på å gjøre det... Akkurat nå kan jeg ikke være blodgiver pga at blodet mitt har noen mangler som jeg skal utredes for, men en gang i fremtiden med friskt blod kan det jo hende at jeg moter meg opp og begynner å gi blod. Jeg har jo fått slått fast nylig at jeg ikke har HIV ihvertfall :mozilla_wink:

I mine øyne er det uproblematisk å være organdonor og/eller blodgiver, da jeg ikke ser noen religiøse eller andre grunner til at det skulle være noe galt i å dele organer og blod med andre. Jeg har ingen tro på at sjela henger fast i verken blodet eller organene, men er en egen del av oss som ikke er knyttet direkte til diverse kroppsdeler eller blodet. Eventuelt har jeg tro på den der sølvtråden som knytter kropp og sjel sammen. Så ja, jeg deler gladelig organer med andre hvis jeg skulle forlate denne verden og kan gjerne dele blodet mitt med trengende. Men selvfølgelig håper jeg å få leve lenge og slite organene mine selv med helsa!

[Asbjørn]

Jeg er per i dag organdonor, og vurderer å gi blod. Men så har jeg i årenes løp fått med meg at dette ikke nødvendigvis er helt problemfritt av ulike grunner.

Kan dere hjelpe meg med litt forskjellig informasjon og innspill for og imot?

Her kan du finne endel svar :
https://www.giblod.no/Modules/Page/view ... level=7322

Her er linker til forskjellig informasjon, både .om begrensninger og annet.

Dette gjelder både egen sykdom, og smittefare, - noen allergi-problemer og også om du på grunn av mangel på matlyst og annet ikke har energi nok...

Det sikreste er nok å kontakte blodbanken og spørre...

A

[zind]

Ville bare skyte inn en liten ting for de som kanskje vil, men har litt problemer med å få ræva i gir, sånn som meg. Jeg fant nemlig donorkort liggende på fastlegekontoret, inni en grønn liten brosjyre. Bare å få et par pårørende til å signere, signere selv og ha i lommeboka. Bare et tips, sabla enkelt

[Astarte]

Tak for innspill! Og Zind, det er helt riktig, jeg lurer på om ikke apotekene har også? Det skal ikke være vanskelig å få tak i hvertfall.

Jeg har ingen betenkeligheter når det kommer til å donere bort de reservedeler som evt kan komme til nytte. Jeg kunne nok også slengt bort en nyre hvis det skulle knipe for noen. Men jeg har hørt (og husker jo ikke helt ) at det var noen som hadde vitenskapelige motforestillinger mor blod-/og organdonasjon?

Jeg kommer uansett å la meg dele opp om det skulle være noe noen har bruk for den dagen det evt skjer.

Men er det forskjell på organdonasjon og blodgiving?

Mener det var en heftig debatt her for noen år siden om dette, men finner det jo ikke, så klønete jeg er

[Svartepus]

Her ble temaet diskutert ihvertfall: https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... =3&t=18050

[Bearchild]

Man behøver ikke oppsøke lege eller apotek for å få donorkort, man kan få det på mobilen!
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7466113

[Bearchild]

Her ble temaet diskutert ihvertfall: https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... =3&t=18050

Det som diskuteres i den tråden (nå har jeg bare skummet igjennom litt av den..) har jeg hørt en del om. At organer faktisk har en form for "minne". Det er mange historier om folk som har fått transplantert et organ som senere opplever å f.eks få lyst på noe (spiselig) de aldri før har likt og som ved undersøkelser viser seg å være (en av) favorittrettene til donoren. Blant annet. Altså, generell gjenkjennelse av steder/ personer/ smaker osv som den som har mottatt et organ egentlig ikke har "noen grunn til" å gjenkjenne. Snodige greier det der..

[Svartepus]

Ja men så tenker jeg at det sikkert er fint å få litt input og nye impulser :mozilla_laughing: Kanskje man lærer noe nytt eller blir kvitt dårlige vaner? Hvis minner/personlighet sitter i blod og kroppsdeler har det sikkert både fordeler og bakdeler. Jeg vil heller leve videre med lyst på mat jeg ikke likte før (i grunnen positivt så kresen som jeg er) enn å dø unødvendig fordi jeg er redd for nye sider av personligheten. Jeg ser heller ikke problemet med å dele min personlighet og mine minner med andre. Alle ska få! :mozilla_wink:

[HappeTittenTooYouNow]

Man behøver ikke oppsøke lege eller apotek for å få donorkort, man kan få det på mobilen!
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7466113

Eller så kan jeg bare sende Donorkort til alle som vil ha..
Det er jeg som trykker de..

[Bearchild]

He,he.. jeg mente det absolutt ikke "negativt", tvert imot må det vel være en "fin" måte å leve videre på.. Og jeg tror neppe donororganer tar fullstendig over kontrollen, altså.

[Svartepus]

He,he.. jeg mente det absolutt ikke "negativt", tvert imot må det vel være en "fin" måte å leve videre på.. Og jeg tror neppe donororganer tar fullstendig over kontrollen, altså.

Haha, nei huff. Nå så jeg for meg skumle tilstander...!
Tenk hvis man får nytt hjerte og slutter å være glad i kjæresten? Det hadde vært creepy.

[Bearchild]

(Håper jeg ikke sporer av for mye nå..?)

Hvis det er tilfelle dette her at organer kan ta med seg minner, så kan det sikkert være ganske traumatisk også. Som i dette tilfellet;
“An eight-year-old girl received the heart of a ten-year-old girl who had been murdered. After the transplant, the recipient had horrifying nightmares of a man murdering her donor. The dreams were so traumatic that psychiatric help was sought. The girl’s images were so specific that the psychiatrist and the mother notified the police. According to the psychiatrist, “. . .using the description from the little girl, they found the murderer. He was easily convicted with the evidence the patient provided”

http://bobsnewheart.wordpress.com/2008/ ... -of-donor/

.. men til syvende og sist er vel dette i grunn bare bagateller dersom man får livet i gave på nytt.
En annen ting. Er det "egoistisk" å tenke at organdonorer burde stått først i køen for en eventuell framtidig transplantasjon? Altså, de som har registrert seg som donorer,- hvis de selv blir syke og får behov for et nytt organ..?

[Svartepus]

(Håper jeg ikke sporer av for mye nå..?)

Hvis det er tilfelle dette her at organer kan ta med seg minner, så kan det sikkert være ganske traumatisk også. Som i dette tilfellet;
“An eight-year-old girl received the heart of a ten-year-old girl who had been murdered. After the transplant, the recipient had horrifying nightmares of a man murdering her donor. The dreams were so traumatic that psychiatric help was sought. The girl’s images were so specific that the psychiatrist and the mother notified the police. According to the psychiatrist, “. . .using the description from the little girl, they found the murderer. He was easily convicted with the evidence the patient provided”

http://bobsnewheart.wordpress.com/2008/ ... -of-donor/

.. men til syvende og sist er vel dette i grunn bare bagateller dersom man får livet i gave på nytt.
En annen ting. Er det "egoistisk" å tenke at organdonorer burde stått først i køen for en eventuell framtidig transplantasjon? Altså, de som har registrert seg som donorer,- hvis de selv blir syke og får behov for et nytt organ..?

Spennende historie! Det kan jo hende at en form for energi er festet til blodet og alle organene i kroppen og således kan videreføres til mottaker av et organ. Men er enig i at det er en liten pris å betale for å få beholde livet. Kanskje den var en forhåndsbestemt plan at den lille jenta skulle få hjertet fra gutten, for så å kunne gi opplysninger til politiet som gutten aldri fikk gitt. Hvem vet hva hver enkelt sin plan er for livet.

Og vet du hva? Ja, jeg er faktisk litt der at jeg mener man burde få stå fremst i køen for mottak av organer hvis man selv er donor. Men så ville det likevel være trist om noen dør fordi de ikke sto langt nok frem i køen pga et tidligere dårlig valg (eller et valg de kanskje ikke visste fantes). Jeg kjenner at det ville føles litt fælt å overleve med nytt organ mens jeg visste at noen kanskje sykere enn meg hadde dødd bare fordi vedkommende ikke var organdonor selv. Jeg vet ikke helt... Rettferdighet er vanskelig.

Nå har de jo kommet med forslag om at vi burde innføre en ordning der alle automatisk blir registrert som donor, og at de som ikke ønsker å være donor selv må melde seg ut av ordningen. Jeg synes egentlig det er en god ide. Det vil kanskje gi flere donorer, men fremdeles mulighet for å melde seg ut og ikke donere organene sine. Jeg tror det vil fungere bedre enn ordningen vi har nå der folk må vite om donormulighetene og selv skaffe seg kortet og informere pårørende. I tillegg til dem som ikke ønsker å delta, har man antakelig også en stor del som ikke deltar pga uvitenhet eller "har bare ikke kommet seg så langt", og det er jo ikke optimalt når så mange står på lista og trenger organer.

[Astarte]

Gjerne flere slike historier, og annet smågodt som kan falle inn under tema. Nå synes jeg også det er generelt bra å holde litt liv i dette temaet også, hørte faktisk på radioen at de har blodgiverkampanje nå.

Så hvis noen kan få en ekstra skvett, så er det sikkert bra

Jeg skummet litt gjennom den tråden, tusen takk for link!!!

Spennende tema, og selv om jeg har bestemt meg for å tilby mine edle dråper, så er det gøy å fortsette å velte seg i spørsmålsstillingen