Klarsyn, Spådom & Åndelige sanser ⇒ Nostradamus effekten (History)

[Morris]

Egentlig hadde jeg tenkt å legge inn denne tråden på "Spådomskunnskap" hvor dette innlegget kanskje ville høre hjemme, men der kommer jeg ikke inn. Så da vet jeg ikke hvilke kunnskaper som kreves eller skrives om der (andre former for spådommer enn tarot), men får heller legge det inn blant "Klarsyn, spådom og åndelige sanser" - selv om skriften forteller at det åndelige ikke tilhører den kjødelige verden, men den himmelske... Så er da spådommer merkelig nok tilhørende vår verden!
Det jeg hadde tenkt å ta opp og spørre om er et program som går på tv kanalen "History" som heter "Nostradamuseffekten"
https://www.history.com/shows/nostradam ... t/season-1
Har noen sett på denne serien?

Jeg begynte å se på denne, men serien har egentlig lite med Nostradamus å gjøre, annet enn at serien tar for seg bibelske dommedagsprofetier. Det gjør for så vidt også Nostradamus, uten at han er en konsekvens til dommedagsprofetier i Bibelen, som var først ute med de, men snarere en effekt av skriftens egne profetier at man tar opp effekten av hva som egentlig skjer med dagliglivet når profetien oppfylles.

History tar for seg hendelser som "Bortrykkelsen" (eksempel.: 1.Tess.4.17: Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.)

Her foregår det en diskusjon om dette er før eller etter "trengselstiden" - og man unngår simpelthen forklaringene om dette i tekstene som verset viser til: 1 Tess 4.17 viser til Joh.14.3: Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.

Det diskuteres også på hvilken måte dette skjer på i vårt dagligliv - dramatisert på en måte...

Dette er tekster som handler om det som står angående "frelsen/ redningen" - og som man finner mer om i Matt.24. som handler om trengselstiden og er helt tydelig på at det "History" tar opp, kommer ETTER trengselstiden, v13: Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. - v21-22 er enda tydeligere: For da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli. Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes.
De utvalgte er selvfølgelig også beskrevet som "førstegrøden" (i 1.Kor.15.22-23 som viser konkret til 1.Tess.4.16 (-17) Førstegrøden beskrives dessuten i Åp.14.1-5 som de 144 000 som er blitt feilfrie.)

Noen er selvfølgelig redde for å diskutere slike temaer, men jeg tror at man er langt unna slike tilstander - det er mange spådommer som skal oppfylles før dette skjer. Hvis vi tar opp ting som nevnes i " Nostradamus effekt" - beskriv hva det handler om - og så diskuterer vi det?

Kanskje får dere et glimt av det her hva det handler om?
https://www.hulu.com/series/nostradamus ... 437569a9c3

Eller søk på en smart tv om dere har?

[Terra]

Jeg er ikke så inne i dette temaet, men det er en kar som heter Thoralf Gilbrant.
Endetiden er en serie som kan være av interesse muligens?

[Morris]

Jeg er ikke så inne i dette temaet, men det er en kar som heter Thoralf Gilbrant.
Endetiden er en serie som kan være av interesse muligens?

Mye bra her! Kan gjerne bruke T. Gilbrandt sin versjon. Du er nok ikke alene om å ikke være godt inne på dette temaet, men det er ikke det som vil være hensikten, men å kanskje lære profetiene bedre å kjenne? Som Gilbrant spøkte med - han kunne være ærlig med å ombestemme seg hvor vitnene skulle plasseres, eller som Jesus sa til disiplene da de spurte ham om hvordan deres ende skulle bli; Jesus sa da: Har dere funnet begynnelsen, siden dere søker etter enden? For der hvor begynnelsen er, der skal også enden bli. Salig er den som vil stå ved begynnelsen, han skal kjenne enden og skal ikke smake døden.

Det er det samme som man finner hos Jes.46.10: Fra begynnelsen forteller jeg slutten... Jesus forteller mange ganger at han er den første men også den siste, og forståelsen må antakelig omfavne dette temaet? For han sier også at han har profetert om det som skal skje før de skjer for at vi skal tro det når det skjer (Joh.14.28-29)
Jeg var heller ikke så oppdatert da jeg startet denne granskningen, men for å få orden på opplysningene som skjer ved leting (let så skal dere finne) ble jeg avhengig av et sorteringssystem, siden hele skriften tar opp en og samme hendelse, begynnelsen og enden.

Men jeg får ikke Jesu fødsel til å stemme med de opplysninger skriften gir om fødselsøyeblikket, og heller ikke med de gjerninger som skulle utføres. (Matt.1.21, Apg.1.6, Åp.17.3-13, Matt.1.7, Heb.1.1-2 og i Heb.2.14-16 får man jo en bra oppdatering om hvem Jesus skulle hamle opp med og likeså hvem djevelen egentlig er? Og det er jo heller ikke fullbyrdet? (Se Åp.20.1-2, og v7-10)

Dessuten finnes det en paralell som Gilbrant nok ikke ville blitt glad for å vite noe om, nemlig at i Åp.22.16 beskriver Jesus seg selv for å være den klare morgenstjerne som også er beskrevet i Jes.14.12 for å være Lucifer. Det stemmer for øvrig godt med fortellingene om Beelsebul hos Matteus.>: https://bibel.no/Nettbibelen?query=rMD6 ... submit=Vis

Da kalte han dem til seg og talte til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan? Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående, og om et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående. Om nå Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke bli stående. Da er det ute med ham. Og om det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere.

Det kan jo hende at jeg har fått et forsprang på opplysninger ved at jeg har studert på den måten jeg har gjort, men jeg søker ikke å overgå noen i viten, bare vise til hvordan jeg oppfatter tekstene i en sammenheng som er vanskelig å se om en ikke oppfatter at tekstene er spredt og oppdelt gjennom hele Bibelen, det samme gjelder Nostradamus sine quatrains (århundrer). Slik sett leser jeg ikke teksten i disse verkene etter sidetall, men etter saksoppbygging, i skriften kan det like gjerne skje gjennom et søk - ordregister som vist ovenfor (Beelsebul) eller det kan skje ved å følge vershenvisninger eller deler av en frase.

Da jeg begynte med denne metoden trodde jeg ikke at det skulle være mulig, men hittil (etter over 20 år) har systemet fungert smertefritt, og det utrolige er at det ikke er mine påstander, men skriftens egne ord. Gilbrandt hevder at ting kan skje når som helst basert på Jesu første komme. Jeg er uenig i dette siden Menneskesønnen ikke er kommet, han beskrives som en man får tilgivelse for ved å spotte ham fordi han ikke er av Den Hellige Ånd (Matt.12.31-32) Han må først reises opp slik Moses løftet Slangen (Satan) opp av ørkenen (Joh.3.14, Åp.12.9) Alt skjer etter en nøye oppsatt plan og tidshorisont. Bibelen kaller den for «fastsatt tid» Begreper om måneder og år etc. som Gilbrandt nevner er hovedsakelig menneskelig forståelse av tid. Spør man informanten (skriften) er den tydelig på at regnestykket er annerledes, men det er menneskelig å glemme ting: Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.(2.Pet.3.8 /Salm.90.4) – Det er utrolig mange hensyn å ta for å kunne stadfeste profetier før de kommer.

Jeg er enig med Gilbrandt i at Israel skal gå gjennom en del ting før det legger seg til ro.
Jeg holdt på med en liten oppdatering av opprykkelsen da jeg fikk melding om svar på innlegget her fra deg, så jeg legger det inn her.

Når det gjelder opprykkelsen, eller oppstandelsen som jeg vil kalle den, skjer den i to omganger hvis man leser fra Paulus 1.Kor.15 (oppstandelsen etter skriftene) i versene 21-28. Først og fremst gjelder det førstegrøden, hvor det også står at dette er Kristus (i v23), selv om det er snakk om 144 000 personer, er de en sekt som også kalles tilhengere av Veien i Apg.22.5 som drev med tilbedelse til Artemis (i Apg.19.23-34, og det skulle man jo ikke tro?) - Det er fare for at yrket vårt får dårlig ord på seg. Verre er det at tempelet til vår store gudinne Artemis kan bli regnet som lite og ingenting, og hun som hele Asia og hele verden dyrker, kan miste sin høye rang og verdighet.(Apg.19.27 – hittil en uoppfylt profeti! ) At Kristus er beskrevet slik er ikke noe nytt at det er en sekt/ slekt / Guds familie (Ef.2.19)

Hvis en tenker det litt slik at alt sammen er en historie om utviklingen av oss mennesker her på jorden, er det noe håndgripelig man kan følge med på, skriften er en nøye bearbeidet opplysningskilde som ikke er gjort alt for enkel til å lese den i klar tekst, den er gjort dunkel akkurat som Nostradamus profetier. Bibelen beskriver Jesu kropp som en mengde mennesker. (i Rom.12.5: På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. / Ef.5.30)

Jeg vet ikke hvordan Gilbrandt ville vært ærlig med seg selv angående dette, for korset blir vel da en dårskap som det da også forklares om i 1.Kor.21-24, om litt bakvendt ordbruk gjør oppfattelsen av ordene vanskeligere; For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner. For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus.
Her sier teksten rett ut at det er dårskap å forkynne en korsfestet Kristus, ordet korsfeste betyr også «opphøye» / «løfte opp» det er noe helt annet! Joh 3,14 viser til 4 Mos 21,8f

Note : bli løftet opp: Det gr. ordet betyr både løfte opp (korsfeste) og opphøye. Jf. 8,28; 12,32.
Joh.12.32-33: Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.

Dette var litt om hvem Jesus egentlig burde bli forstått hvem er, hvis ikke så slå opp i Heb.7.14: Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen.
Og litt om hvem som er førstegrøden, den er oppsummert i 12 stammer á 12000 av hver stamme. Det er ingen fortapte stammer her, dette er stammer innrette av førstegrøde av oppstandelse. Oppstandelsen skjer på den siste dag sier Jesus. Og det handler ikke bare om tro, men også om syn; For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»

Men når jeg skriver om opprykkelsen som en oppstandelse når noen allikevel ikke skal smake døden er litt forvirrende, for alle må egentlig dø for å bli forvandlet (Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet / 1.Kor.15.51 / Matt.16.28 – 24.34

En vanskelig tanke er at alt som står i Bibelen har skjedd før også fordi ingenting er nytt under solen. Jesus har lidd døden og stått opp, så selv om han skal gjøre det igjen, er det en vanskelig sak som nesten blir umulig å forklare, men saken er todelt og kan forklares i fra Heb.2.14: Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt.(Det er seg selv og sin ætt) Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet. – (Han støtter opp om seg selv slik han engang gjorde det i fortid – se Jesus snakker til Abrahams ætt (fra Joh.8.31>)

Når oppdraget med å hjelpe sin egen ætt i fra sin fortid inn i fremtid blir de to som far og sønn?, når oppdraget med oppførselen er overstått, forenes de og blir ett igjen slik skriften forklarer i 1.Kor.15.26-28: Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden. For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

[Morris]

Legger inn alle videoene av Toralf Gilbrandt så har man noe å studere og stusse over. ;-) Det er i alt 16 videoer? Alle har forskjellig temaer om Endetiden, oppgi tema som man ønsker å utdype.
https://www.sokelys.com/thoralf-gilbran ... -over-oss/

Som opplysning kan jeg gjøre kjent at kristentroende består av en stor mengde sekter med forskjellige meninger om de fleste temaer basert på egen eller lederes overbevisning, mens Guds ord har fasiten. Ofte skjer det kollisjoner mellom fasit og troende - dette kaller man for motsigelser. Guds ord er klar på at det er summen av Guds ord som er sannheten (Salm.119.160)

En takk til Terra som viste meg denne serien!

[Morris]

Den første talen til Gilbrandt handler om Nebukadnesar. (video nr.1) Han mener fortellingene er enkle å forstå, og fosser frem med budskapet sitt og får ikke med seg at Nebukadnesar ER Kongenes Konge, him self! Man må stoppe opp litt og tenke over hva er det som egentlig står skrevet?

I Dan.2. står det to ganger at drømmen sikter til et punkt i fremtiden som også Gilbrandt forttalte litt om, drømmen som Gud åpenbarte for Daniel*, handlet om hva som skulle skje «I de siste dager» (v.27-28) – og hva som skulle skje i fremtiden (v29) Gilbrandt fikk det til at det skulle skje fra det øyeblikk drømmen ble åpenbart og fremover. En noe uheldig bommert. Det var bare en drøm om de siste dager og endetiden som ble åpenbart.

*Om Daniel står det i v26 at Kongen tok til ordet og spurte Daniel som her ble kalt *«Beltsasar» - slike opplysninger bør en ikke overse, fordi navn har andre betydninger som skjuler mer informasjon.* Det er ikke bare å dure i vei, det hele er en lekse i studier tror jeg da. ;-)

Ja, hva står det egentlig som gjør at man kan oppfatte Nebukadnesar som «Kongenes Konge»? Først sier Daniel når han skal fremlegge drømmen for Nebukadnesar: Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer mysterier. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. (Men Nebukadnesar forstod den ikke, senere var det Daniel's tur som ikke forstod synet i Dan.8.13-27: Synet om kvelder og morgener, det som ble fortalt, er sant. Men du skal holde synet skjult, for det handler om en fjern fremtid.» Og jeg, Daniel, lå syk i flere dager, men sto så opp og gjorde igjen min tjeneste for kongen. Jeg var full av undring over synet og forsto det ikke
Men så vender Daniel seg til kong Nebukadnesar da han begynner å skal tyde drømmen i Dan.2.v36-37: Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen tydningen. Du konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren!

Denne strofen tror jeg Gilbrandt ikke har lagt merke til at Daniel kaller Nebukadnesar for kongenes konge. Et annet skribleri støtter oppfatningen av at oversettelsen er riktig, og det handler om «Treet» som vokser opp så det er synlig over hele verden. Dette har jeg vist til tidligere angående spådommer om fremtiden om at Kina blir en stormakt som overtar et verdensherredømme med diverse land. Treet handler også om Nebukadnesar og er en ny drøm Daniel tolket for ham. (i Dan.4) Treet skal hugges ned og bli til en rotstubb som Nebukadnesar skal bindes til, inntil sju (7) tider har gått, og han skal holde til blant dyrene på marken (andre folkeslag) - v25 Helt til himmelen har fått makten. Riket som råder inntil da, blir kalt for Babel*. Det er ikke det historiske babel, men et fremtidig som tar sete i østen. (se Apg.7.43: Nei, dere bar på Moloks telt og guden Refans stjerne, bildene som dere laget for å tilbe dem. Men jeg vil flytte dere bortenfor Babylon. (Kongenes kong/ Jesus / Gud nevnes mange ganger i flertallsform som «oss» og «vi» - la oss lage mennesker i «vårt» bilde.) * Det er fortalt at sju konger skal råde i dette riket etter tur. Bibelen forteller at en konges levetid er 70 år. (det halve av et ættledd - Matt.1.7: 14 ledd x 35 år= 490 år)

Igjen gir Daniel tydningen til drømmen om «Treet» og Nebukadnesar kaller ham her Beltsasar; Gi meg tydningen, du Beltsasar! For ingen vismann i mitt rike kan det. Men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.» Daniel, som kaltes Beltsasar, sto en stund forferdet; tankene hans skremte ham. Da sa kongen: «Beltsasar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde fiendene dine og tydningen motstanderne dine! Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst, den når helt til himmelen og ditt herredømme til jordens ende.

Dette er Gilbrandt også inne på under bildestøtten som er en parallell til treet og verdensmakten. Også en parallell til det Babylon som beskrives i Åp.17.4: På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: «Babylon den store - mor til alt som er motbydelig på jorden.» - v18: Og kvinnen du så, er den store byen som har kongsmakt over jordens konger.»

Kongenes konge er nevnt også under navnet Artaxerxes hos Esra 7., som er nok en parallell til fortellingene om Kongenes konge, endelig er han nevnt i 1.Tim.6.14-15 som Jesus Kristus og i Åp.17.14 som den som skal ta opp kampen med seg selv og dyret som er Nebukadnesar #, fornedret til en menneskesønn, lenket til rotstubben, men har sin frihet på jorden sammen med dyrene der. Rotstubben viser til det som senere utvikler seg fra en menneskesønnen – til Jesus, en frelser fra motbydeligheten. I Åp.22.16 Davids rotskudd og ætt – Job 14.7f. har en forklaring til treet som blir hugget ned og rotstubben som igjen skyter nye røtter fra stubben selv om røttene råtner i jorden, skyter de på nytt friske skudd ved eimen av vann – det er en lignelse for mennesker (folkehavet, i Åp.17.5: vannene du så der kvinnen sitter er folkemasser, nasjoner og mennesker med ulike tungemål.

# Da Jesus fikk makt over de onde åndene sa noen at det er ved hjelp av Beelsebul (annet navn for djevelen) herskeren over de onde åndene at han driver de onde åndene ut. (Luk.11.15)

Nebukadnesars rike (Babel) blir tatt fra ham, og igjen beror det på tid; «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt. Alle som bor på jorden, er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?

I samme øyeblikk fikk jeg forstanden tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen, til ære for kongeriket mitt. Rådsherrene og stormennene mine søkte meg. På ny ble jeg innsatt som konge og fikk enda større makt enn før. Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Dette er jo parallellen til 1.Kor.15.27-28: For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham - (Eller intet er nytt under solen.)

*Beltsasar nevnes i Dan.10.1 med forklaring til hva dette navnet står for: I perserkongen Kyros' tredje regjeringsår ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en hard strid. Han merket seg ordet så han forsto synet. - 1930 oversettelsen bruker ordene: «varsler stor trengsel» - Jeg tror med alt som forut er nevnt her i henhold til drømmen og tidopplysningen om de siste dager at denne fortellingen handler om det samme som man kan lese i fra NT og Matt.24. - Men det har en lang tidsramme slik man forstår det utover at riker kommer og går og alt vil jo ta tid. Det handler tross alt om å overvinne døden, og i den første opphevelsen av den som skriften beretter om, varer bare i 120 år og er av kjødelig art, knokler, bein og kjøtt. (1.Mos.6.3, Esek.37.1, Heb.11.35) mens den åndelige og evige vil ta ganske lang tid å fremforske. 1.Mos.3.22: Herren Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre også, så det spiser og lever evig!» Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre. - Det går nok noen tusen år enda... med ordet nattevakter mener Guds ord at hver nattevakt varer i tusen år i Salm.90.4: For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi, eller som en nattevakt. - og Jesus kom gående som et spøkelse på sjøen, men det var i den 4. nattevakt. (Matt.14.25)

Jeg tror at hvis man ikke setter Bibelen i sammenheng, har man ingen nytte av den, men blir bare brukt til å villede folk. 4 nattevakter utgjør i følge skriften 4000 år bare her, og man går og venter på en Jesu gjenkomst. Hva da med alle profetiene som ikke er oppfylte da? Jesu gjenkomst forårsaker jo en oppstandelse og en slutt på det vi kaller tid slik vi kjenner den, eller som Jesus sier, på den siste dag. Han beskrives som en hemmelighet som kommer ut fra et Babel vi ikke ennå kjenner til, og et Guds mysterium som ikke blir ferdig før tiden tar slutt i følge Åp.10.5-7. Mysteriumet er nevnt hos Kol.2.2 som Kristus, slik at det ikke skal finnes noen tvil.

For å forstå synet Daniel ikke forstod, tror jeg denne tiden som står nevnt i hvert fall må ganges opp med 1000. (Dan.8.14) En dag er 1000 år for oss. Og så ønsket jeg meg ikke bare utdypning av stoffet, men også diskusjoner, kommentarer, spørsmål eller rettelser.

[Morris]

Vel, alt som står skrevet i skriften er ikke riktig slik man tror den er, men den er dyktig satt sammen og forklart. For meg er det nok bare å vise til Galaterne 4. kapittel som vil føre til at hele grunnlaget for kristendom vil kunne se ut til å ville rase sammen. Der (i v21-31) står det nemlig at de to kvinnene som Abraham giftet seg med, i en dypere mening begge to er Jerusalem, Hagar er slavekvinnen som er det nåværende Jerusalem som ligger i Sinaifjellet tilhørende Arabia. Og den frie kvinnen (her menes det Sara) står for det Jerusalem som er i det høye (i himmelen, Åp.21) Dette river ned hele grunnlaget for religiøs tro, da også meningen med Abraham da hans to hustruer i virkeligheten dreier seg om en og samme by, først i trelldom og senere satt høyt og fritt, blir noe håpløs å følge rent ættslig! Det hele handler om å forstå skriften dypt nok.

Vel handler det om Abraham (Gal.3.8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes. - Og Heb.7. ) Han er både Melkisedek og Kristus og hva mer? Jo, han er uten far og mor og uten ættetavle. Så hvem kan utgrunne noe slikt?

[Morris]

Når denne tråden egentlig handler om en viss effekt av hva Nostradumus har skrevet om er det kanskje fordi noen har oppfattet ham som en dommedagsprofet - hvem vet? I alle fall har jeg sett at han har et par brev som opplyser om hva profetiene egentlig handler om. Jeg skal summere det veldig kort, han ramser opp i fra Adam, Noah, Abraham, Moses og David og setter opp tiden mellom disse.

Så skriver han: Men den skade som tiden fører med seg, o opphøyde Konge, krever at den slags skjulte begivenheter kun fremsettes i et gåtefullt språk som kun har en eneste mening, og en enkel forståelse, uten at det er tilføyd noen beregnet usikkerhet eller tvetydighet: Men snarere tilslørt og fargelagt ved naturlig innskytelse slik at språket nærmer seg en av de 1002 profetene som har vært siden Verdens Skapelse og i overensstemmelse med beregningen og med Joels puniske krønike. ( Profeten Joel) Nostradamus bruker samme effekt og språk som profetene setter opp gåter.

[Morris]

Gilbrandt fortsetter i del 4 i å analysere tiden og frelsen, men virker uvitende om forklarende ting som oppklarer tilstanden bedre enn hva han selv klarer å ressonere seg frem til. Han snakker fortsatt om Jesu gjenkomst, men ikke om den som en del av frelsen, for den mener han skjer i dette livet, enda en god del bibeltekster fraskriver seg mennesker av kjøtt og blod (Rom.8.3-8) Heb.9.28 er da klar på Jesu andre komme handler om selve frelsen: slik er også Kristus ofret én gang for å bære syndene for de mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.

Altså snakker han seg bort i forhold til hva skriften selv er klar på, at hans første komme handler om å ta bort synden fra verden. Men det mener visst Gilbrandt gjøres ved hans gjenkomst, enda tekstene sier at da kommer han bare for å hente sine, det kan man også lese seg til i Åp.20.4: Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.

Her har man grunnen til bortrykkelsen – man finner også uttalelser om at disiplene i bibelen faktisk er forut for sin tid: Da han satt på Oljeberget og disiplene var alene med ham, kom de og spurte: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» Jesus tok til orde og sa: «Pass på at ikke noen fører dere vill!

Hvorfor sa han nå det, var det noen fare for dem i endetiden? Han advarer dem jo!
Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene.
Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. (Matt.24.)

Det er disiplene han snakker til. Dette går nok mange hus forbi! Man glemmer nok også at de bortrykkde har en særstilling i forhold til folket ellers; Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer. (Matt.19.27-28)

De skal også forkynne evangeliet over all verden, men det har visst den kristne menighet forstått er dem som skal gjøre dette, så skriften kan visst tolkes til de grader feil! Ikke rart at man får konspirasjonsteorier når man kan lese slikt noe ut av tekstene, det bærer jo preg av ordblindhet? (Disiplenes oppdrag; Mark.16.15-18) Og fødselsriene som Gilbrandt så vidt var innom, glemte han å gi opplysninger om. De forklares visst nok i Åp.12. Kapittel om et guttebarn som skulle fødes under visse omstendigheter?

Hvordan kan man da snakke om en gjenkomst hvis man mangler fødselsriene? Se hva tekstene forteller om temaet: "Du er min sønn" ( Heb.1.5, Apg.13.32-33 som viser i selve teksten til den 2. Salme (1-) 7) Er man litt årvåken vil man her kunne se tiden for fødselen, i alle fall i hvilke omstendigheter som et tegn?

[Morris]

I del 8 snakker Gilbrandt om frafallet. Han mener jo at man må ha noe å falle fra – riktig nok. Han tror at det dreier seg om kristenheten da han ikke finner noe annet å falle i fra. Neivel... hva er det da som er er grunnleggende i skapelsen av den nye himmel og den nye jord som det tidligere har vært mangelvare på? (i 2.Pet.3.13 etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor ) - Det vil selvsagt være et frafall for alt som heter rettferdighet? Urettferdigheten tiltar - Står det ikke i Matt.13.12 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

Det er ikke til kristenheten frafallet handler om, de er stemplet allerede (i 1.Kor.1.21/23 som de som forkynner dårskap /vi forkynner en korsfestet Kristus), men det skriften alltid peker finger til – er Israel. (i Jeremia 2. - Israels frafall) De skal med tiden finne seg andre guder og tilbe stokk og stein! (i forbud mot avgudsdyrkelse i 1,Mos.4.23-28) Se også Israel blir overgått av et annet folkeslag (Rom.10.19-21 / viser til 5.Mos.32.21 / Jes.65.1-2 – 1.Mos.49.10)
Jeg mener Gilbrandt ser for mye i tiden vi nå lever i – det er vel alt for tidlig? Esekiel (17) legger frem en gåte og lignelse for Israels hus. Kapitlet er delt i nøyaktig to halvdeler, en lignelse og en forklaring. (Den handler om vintreet / vinstokken som også er å finne i NT (i Joh.15.1f.,Dom.9.8-15 Da trærne skulle salve seg en konge)

Gilbrandt forstår ikke hvorfor en ikke kan lese bibelen rett frem og forståelig, men her bommer han på at han gjerne vil forstå det han leser på sin måte. Bibelen er ikke direkte ment til oss, men til det mennesket som tilhører Gud, i Bibelen er ikke det mennesket forklart med noe annet enn Kristus. Han skal ta sin lærdom og sammenligne det han utfører med denne boken. (Forklart: 2.Tim.3.16-17 / 1.Tim.2.5 /Luk.4.14-21)
Man kan jo spørre seg om hva frafallet begynner med, men det er jo noe som skjer litt etter litt: Rom.1.18-32 De kjente Gud men takket ham ikke, de byttet ut hans uforgjengelighet med forgjengelige bilder av mennesker, fugler og firbeinte dyr og kryp.

Urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett er hva det handler om.
Det som kan betraktes angående frafallet kan jo sammenlignes med Lukas 14? På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret. - Liknelsen om fikentreet som ikke bar frukt - Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hugg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden?’ Men gartneren svarte: ‘Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke får du hugge det ned.’»

Så hør: Huset deres blir forlatt! Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den dagen dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’

[Morris]

Del 15 Antikrist.
Her er ikke Gilbrandt så villig å gå i dybden, kanskje har han oppdaget noe nytt. Hvem vet? I alle fall leter han etter uttrykk for å illustrere forskjellen mellom Kristus og Antikrist. Noe som er godt illustrert av Paulus i Rom.5 i stykket om Adam og Kristus (i versene 12-14) hvor Kristus her er omtalt som motstykket til Adam, nevnt som syndens menneske (mens Kristus er nedenfor nevnt som rettferdigheten som frifinner og gir liv til alle mennesker. (v18 / se også 1.Kor.15.45-48 og forklaringen til dette.)
Så er det på grunn av dette at Jesus ikke kan oppstå før den siste Adam er lagt ned, og rart at ikke kristenheten ikke har oppdaget dette, men bygger videre på noe som mangler sannhet og bevis – slik Paulus beskriver ham i det samme kapitlet ( v15) Hvis de døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.

Hvis jeg forteller at Jesus sier at han skal reise opp de døde på den siste dag (Joh.6.39-40) – ja så tror de til og med at den siste dag har vært. Hvordan kan dette henge sammen med et fredsrike når Jesus hevder å komme med ufred? (Luk.12.51) Men om fredsfyrsen som står omtalt i Jes.9. (v6) heter det at det ikke skal finnes mørke for henne (denne byen Jerusalem) som er i trengsel, før i tiden førte han skam over den, men i fremtiden skal han la den komme til ære. De som bor i dødsskyggens land skal se et stort lys som stråler frem. Hver støvl som trampet, hver kappe tilsølt med blod skal brennes – for en frelser er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder og har fått navnet underfull rådgiver, veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.

Ettersom kristendommen hevder at han allerede er født, har man opplevd 2 verdenskriger, og til stadighet kriger som raser et eller annet sted i veden. Hvordan er det mulig å tro at fredsfyrsten alt er født? Det er jo en livsløgn! Man leser ikke bibelsteder som forteller virkeligheten om dette, men bortforklarer det med at det er en annen type fred det menes! Hvorfor står det da at våpnene skal smies om til hakker og vingårdskniver? Ærlig snakka, ikke gå dere vill i fantasibilder – det Åndelige er allikevel det siste som skjer. - Vi lever nå i endetiden sier Gilbrandt – ja, hvert eneste menneske som leser Bibelen uten å forstå tiden i den lever seg inn i den, men tekstene i Bibelen gjør oss også kjent med at kriger og rykte om kriger ikke er det samme som at vi lever i endetiden, for som det står i Mark.13.7 Dette må skje, men ennå er ikke endetiden kommet. Begynnelsen er fødselsriene. (Mark.13.7-8)

Antikrist kan spores etter de navn som er gitt i 1.Joh.2.22 – Løgneren ( Jes.9.10-15) i NT kalles han for Barjesus (Apg.13.6-10)
Nostradamus nøyer seg med å kalle ham for Fyrsten fra Bar: En kvinne (byen) vil i sin store kapteins fravær bli bedt om kjærlighet av vicekongen. Det falske løftet og den ulykkelige gave (faller) mellom hendene på den store fyrste av/fra Bar.

[Morris]

Betraktninger

Jeg kunne enkelt fortalt videre om denne benevnelsen «fra Bar» som er et avkortet ord - denne profeten gjør som teksten i skriften, forklarer seg selv slik at man ikke behøver å legge noe til, eller trekke noe fra, men bare finne ut totalsummen av viktige ord for hvert tema som er skrevet.

Oversetteren til boken min har gjort en god jobb og satt opp register for stedsnavn og byer samt kart hvor man finner de fleste stedene hvor handlingene foregår. Navnet «Bar» tror han er «Bar-le – Duc» i Nord øst Frankrike, men jeg er uenig i det forslaget. Jeg mener navnet har en betydning for flere vers i boken hans som gir mening til skriften, hvor jeg tar tak i det som står i Jes.11 (Den rettferdige kongen) og nærmere bestemt versene 11-14, de bortførte skal vende tilbake, og i v13 Eifraims misunnelse skal skal forsvinne og Judas fiendskap ryddes ut, Eifraim skal ikke misunne Juda, og Juda ikke være fientlig mot Eifraim. Vers 14 er verset jeg tar utgangspunktet fra: De skal slå ned på filisternes skulder mot vest. Sammen skal de plyndre folkene i øst...

Denne misunnelsen er også nevnt i Rom.10,19-21 og Åp.12.17

Legg merke til «skulderen mot vest» her, den nevnes også av den «effekten» som nevnes i overskriften som Languedoc's Bordelesiske skulder som dernest vil benevne Barboxitanien.

Verset nevner også her en stor mengde englendere som vil besette dette territoriet under navnet Anglaquitanien, dette er forklart i et annet vers igjen hvor det står at makten vil bli delt for brødrene (ovenfor nevnt i Jes.11) De vil gripe til våpen og anta det britiske navn med den Anglikanske tittel som sent blir underrettet. Overrasket ved nattestid blir de ført til den Wallisiske luft.

Jeg har tiltro til at ordet Bar her har tilknytning til filistenes skulder i vest som herved også blir kalt Barboxitanien fra ordet «barbarene» fra øst.* - En ny lov vil oppta en ny jord mot Syria, Judea og Palestina. Det store barbariske storriket vi styrte samme innen Phøbe avslutter sitt århundre.

*Orientaleren vil forlate sitt sete og oversige Alpene for å besøke Gallien. / Jes.46.11: Fra øst kaller jeg en rovfugl, fra et land langt borte en mann for min plan. Det jeg har sagt, lar jeg skje. Det jeg har tenkt, det gjør jeg.

[Morris]

Det hadde jeg nesten glemt å advare mot, Toralf har en ekstrem stor tro og som overgår skriften i seg selv i profeten Daniel 11.35: Noen av de kloke faller som offer, så de blir lutret og renset og vasket rene inntil endetiden. For den fastsatte tid er ennå ikke kommet.

Jeg tar meg derfor den frihet å nevne profeten fra Saint-Rémy-de-Provence's skriverier som nevner et folk/folkeslag må en gå ut i fra her i versene 1.4-5 som blir jaget ut av riket for å drive «langvarig kamp» (i eksil, Esek.12./ Esek.17) Trær i Bibelen er å forstå som folk: Mark.8.24, Dom.9.8-15, Åp.22.16 rotskuddet som nevnes hos Job 14.7-9.)
Jeg vet ikke hvorfor de som vil ha det til at vi lever i endetiden ikke kan ta med seg andre beskrivelser av tid og avstand på en ordentlig måte? Som til eks.Jes.29? Legg år til år å la høytidene gå sin rundgang.... nettopp!, for vi kjenner ikke tiden. Men vår mann i overskriften lærer oss å beregne den gjennom sine quatrains (fransk som betyr århundrer) Jeg har tatt frem litt om slik jeg antar profeten har beregnet tiden på her: https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... =7&t=27480 – årstallene 600 og 1600 er samme århundre som det startes fra. (607 = 1607 -Q 6.54/ 11.19-21/8.71) Hvis noen vil regne på årstallene har de et etterslep på ca 579 år da årstallene henger sammen med en annen kalender.

Verken Toralf eller andre som vil legge beslag på endetiden har rett i det de gjør da Herrens ord lyder slik Gal.4.1-2 sier det: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en trell, enda han er herre over alt sammen; men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.

[Morris]

Regnestykket kan se slik ut:
Profetitid: 14. mars 1557 til 3797 = 2240 år som er beregning av profetitiden. Profeten bruker en kalender som delvis er noe ukjent for oss. Den har et etterslep i forhold den vi bruker.

Her viser jeg til 3 kalendere, den med etterslep på ca 579-80 år må derfor legges til de to andre kalendere her for å få riktig tidsregning. Den kalles for en månekalender (Salm. 104.19 Han skapte månen til å styre tidene...) Derfor brukes denne for å avsløre regnestykket som røper tiden for alle tre.

Månekalender: 1557 + 579 = Gregoriansk tid: 2136 + 2240 = M 3797/G 4376 (begynnelse / slutt)
Isr.tid: 5895 + 2240 = 8135

https://www.nrk.no/livsstil/snart-ar-1424-1.894770

[Morris]

Dersom man vil ha mer presise tall for forskjellene mellom nevnte kalendere, trenger man justeringer hele tiden siden kalenderen som tid og hendelser er bygget på sakker akterut i forhold til de to andre nevnte, også før de begynner å gjelde. Det har vært interessant å finne ut av profetitiden, og når de skal begynne å inntre. Jeg har kun gitt informasjon om begynnelse og slutt for den ene kalender for riktig tid, men de to andre vil jo over tid løpe fra den første, slik at årstallene vil se noe annerledes ut mot slutten, enn slik jeg har skissert det ovenfor. Det lar seg justere ved utregninger, men det er ikke noe en behøver å gjøre, siden profetiene ikke treffer vår tid.
Men hvis noen er interesserte, ligger informasjonen om tidens gang i brevene til profeten fra Saint-Rémy-de-Provence'
Linkene nedenfor her er anbefalt å lese for i det hele tatt forstå hva alt dreier seg om.
Lykke til! Så håper jeg at noen kanskje vil fange opp noen interesse for denne skarpe seeren som nærmest talt bruker sin egen sønn som referanse til en annen og mer innflytelsesrik sønn som man vil avvente?

https://www.translatetheweb.com/?from=e ... amus2.html

https://www.translatetheweb.com/?from=e ... istle.html

[Morris]

En liten oppgradering, var på utkikk etter denne danske utleggelsen, men fant den ikke før nå
Den danske oversettelsen er bedre bearbeidet og er til bedre nytte for en bedre forståelse! Denne er utarbeidet for å gi bedre oversikt, og har derfor nummererte anmerkninger; P/nr. finner man bare i brevet/ fortalen til sin sønn, og E/nr finner man bare i brevet til Henry II .
Det jeg tidligere har nevnt angående utregninger stammer herfra og jeg viser til E/8 – og P/51-52 som del av utregningen. At profeten skriver at han begynner fra den «nåværende tid» har å gjøre med den kalendertiden han bruker, altså den med etterslep. Eller som skriften også nevner at den «nåværende tid» = frelsens dag som er i fremtid (2.Kor.6.2)

PS: Nummereringene kan endre seg da denne oppdaterer sine sider ettersom årene går, E/8 er i min logg E/9, osv.

http://www.nostradamus.dk/danish/nostra/dframe42.htm
http://www.nostradamus.dk/danish/nostra/dframe43.htm