Vil du ha en plass å diskutere uten at spøkelser, ufo og slikt flagrer rundt øra ?

Asbjørn har opprettet et nytt forum, som ikke har slike tema.
Også dette nye forumet er gratis å bruke.

Se:
https://www.paran.no/discuss

Oppe i høyre hjørnet i denne meldingen er et kryss som blir synlig når du flytter musepekeren nær det.
Der kan du lukke denne meldingen.

FILMER, BØKER OG MUSIKKSann kunst vs kommersialisme

Moderatorer: Asbjørn, mod ufo, matmod, mod klarsyn, mod univers, Mod Fakta og, mod drømmer, mod si hei, mod_spøkeguiden, Chatmoderatorer, Mod prat & gen, mod healing, mod hjem, mod engler

Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Sann kunst vs kommersialisme

Innlegg av Moonstone »

? skrev:men, koker ikke dette ned til at det finnes tusener av mennesker der ute som forsøker å leve opp til sine kunstneriske forbilder, og om man ikke klarer å få tilfredsstilt sin drøm om berømthet så er det altså andre mennesker som ikke forstår seg på kunst. :roll:
en kunstner er i størst grad en som kan skape noe anvendelig, og kunsten er vel ikke å skape noe som er så abstrakt at ingen forstår det, annet enn de som later som.
om man er en kunstner, så bruker man vel minimalt med sin tid til å kritisere andres holdninger overfor ens egen kunst, sogar ved å kalle dem sauer eller hjernevasket, og istedet skaper man impulser for å inspirere sine medmennesker.
når det er sagt er det vel også slik at de største kunstnere i verdens historien faktisk døde i fattigdom, og først ble kjent og verdsatt etter sin død, både hva gjelder musikere, bildekunstnere, skulptører, osv.
men altså, man kan bare ikke forvente at ethvert kjellerband, eller alle som har råd til gitar eller farger og pensler skal være å anse som kunstnere utenfor familiealbumet og julekveldsvideoen sammen med tantene.
Gode poeng her.
En kunstners drøm er ikke nødvendigvis det å måtte nå opp til sine idealer eller tjene seg søkkrik og berømmelse.
Det kan være en stor byrde for kunsteren, og ta fokus vekk fra det som er mest viktig, nemlig det å uttrykke, bli annerkjent og få tjangsen til å bli sett/hørt.
Mange ønsker ikke berømmelse, bare anerkjennelse.
Det er en vesentlig forskjell.
Hvis man tar et band som Rush for eks, de ble egentlig aldri populære, men de skaffet seg en undergrunns fan-skare og respekt innen musikkbransjen, musikere og målgruppen de ønsket å nå.
Og de er sykt dyktige musikere, teknisk sett.

Ja, det å skape impulser og få ut et budskap hos andre mennesker er helt klart et ønske hos kunstnere.
Men problemet er igjen det å ikke bli hørt. Radio har for eks retningslinjer på hvor lang en sang skal være, og da blir en opplysende sang på 12 min vanskelig å få gjennom.
Publikumet for en slik låt ER HELT SIKKERT DER, men de får aldri tjangs til å få hørt det.
Mange graver ikke dypt nok til å finne skjulte skatter innen musikk og kunst, og tror at alt som finnes blir spilt over radio og på underholdnings program på TV.

Det vi mangler i vår kultur er en arena for kunstnere å få budskapet sitt ut til alle, uansett om det er en potensiell "hit" eller ikke.
Uansett om det leder til profitt eller ikke.
Festivaler kan klart være tingen, men dit kommer kun de mest kjente gruppene, for å trekke mennesker.
Man har småfestivaler som "Uhørt-festivalen" og "Emergenza-festivalen", men det kunne helt klart vært flere av dem, og litt mer seriøse festivaler som ble holdt for usigna,ukjente band..
Det kryr av bra musikk overalt, men de blir ikke hørt eller oppdaget pga dette dynastiet som platebransjen har bygget opp.
Helt hull i hodet at DE skal bestemme..
Antall ord: 532
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

Re: Sann kunst vs kommersialisme

Innlegg av ludoburgero »

Moonstone skrev:Som vanlig er det subjektivt, og opp til betrakteren av kunsten.
Man kan se kunst i alt, hvis man selv vil.
For mitt vedkommende så avhenger det om det er kunst eller ikke av selve intensjonen kunstneren hadde da det ble gjort, og hvem som hadde en finger med i spillet.
Jeg er enig i at kunstneren har budskapet og vet hva han vil formidle.
Han er alene. Alene mot resten av lytterne, eller seerne. Glem aldri det.
Kunstneren bør derfor prøve å lede publikum i den retning han vil lede dem for å forstå hans budskap. Egentlig er det hele bare så enkelt. Intensjonen hans vil da også vise, om han ikke velger å villede publikum. Du kan ta mange popartister som et eksempel på akkurat det;
Budskapet er ikke klart, men det er tilpasset massenes middelmådige fornøyelse. Det fenger og man forstår ikke hvorfor, eventuelt er det så enkelt at man forstår hvorfor med en gang.

Det er mange veier å gå og mange måter å gå på.
Om en spesiell retning ble tredd nedover hode på kunstneren, som han/hun SELV IKKE ØNSKET, men ble tvunget til pga komersiell suksess, slik at det skulle lede til profitt for de som backet kunstneren, kan jeg ikke akseptere som sann kunst.
Da blir det ikke et rent og ubesudlet uttrykk, rett fra hjertet.
Det er vel de færreste som blir tvunget til noe som helst.
Ellers ser jeg heller ikke like stor verdi i noe som er tilpasset den jevne lytter. Fremfor alt står det større respekt av å gjøre et stykke kunst som artisten har lagt energi og sjel i, men også dette kan ved mislykkede og anstrengte forsøk slå helt feil ut. Vi vil jo bli hørt for det vi mener å si, og vi vil jo bli forstått for det. Det er ingen selvfølgelig konsekvens uansett om vi selv føler vi er ekte og ærlige, noe mange av oss har følt på før. Det er lett å bli misforstått og mistolket og overanalysert, ja også bare som skribent på dette forumet.

Samme gjelder kunst. Vi har ordkunstnere her inne, og vi har musikere, vi har designere, vi har modeller, vi har malere, vi har kursholdere - til felles har de alle at de forsøker å kommunisere noe, enten det er på eget initiativ og som selvstendige virkende, eller om det er i samarbeid med andre. Noen er bare et ansikt utad, mens andre tilhører den innerste og kreative kjerne.

Vi er for evig fanget av "mekanismene" utøver og lytter.
Ingen av dem er mer priviligerte enn hverandre. Da kan man heller skylde på tiden.
Tiden avgjør alt; alt til sin tid. Som sagt ovenfor her, er det mange kunstnere som blir kjent først etter sin død. Min personlige mening om det er at det så fremt som at alt er til sin tid, også er slik at vi har en hang til å ikonisere og se folk som martyrer.

Når de dør blir de liksom mer spesielle. Men det blir uansett ikke så vesentlig for tema vi diskuterer. Du vil vel helst lykkes nå, og ikke om 80 år.
Selger det, er det bra kunst.
Selger musikken bra, er man en bra musiker.
DET kan være laaaaangt fra sannheten noen ganger. JEG VET.
Det spørs hva vi selv legger i det.
Ønsker vi kvalitet? Det faller på smak og behag, dessverre, uansett hvordan vi ser på det.

Noen er flinkere enn andre, det er mange som kan enes om det.
Det finnes noe vi kan kalle dyktige musikere. Noen er flinke teknisk.
Men det er ikke alltid det er nok. Vi må like dem.
Antall ord: 628
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Sann kunst vs kommersialisme

Innlegg av Moonstone »

Denne tar for seg mye av det som er feilen med hele industrien idag:

[youtube]FktWXipU6HU&feature=related[/youtube]
Antall ord: 19
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

Re: Sann kunst vs kommersialisme

Innlegg av ludoburgero »

Om Twin Peaks. Jeg syntes det passet godt her.

http://www.dagbladet.no/2010/08/10/kult ... /12576247/



David Lynch, kjent som mer av et kultfenomen gjennom «Blue Velvet» og «Wild at Heart», hadde sammen med Mark Frost («Hill Street Blues») gitt seg i kast med dette søppelmediet man kalte fjernsyn. Seriøse filmskapere gjorde ikke slikt. TV-serier var fyllstoff mellom støyende reklamebolker.

I dag betrakter vi Lynch som en pioner. Han gjorde TV-mediet bortimot stuereint som kreativ lekeplass for dem som tidligere fryktet det kommersielles klamme favntak. Visst var det rammer å forholde seg til, men hvis du ikke viste for mye nakenhet, var det bare å peise på med mørke drifter, surrealisme, overnaturlige fenomener, skrekkfilmeffekter, eiendommelig bruk av såpeoperaens virkemidler og en lang rekke bisarre hendelser som var en fryd å følge med på, hvis du da ikke lå og gjemte deg bak sofaen.

David Lynch blandet det høye og det lave med en entusiasme og lekenhet som sjelden er blitt utfordret, verken kunstnerisk eller kommersielt.
Antall ord: 173
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
answers
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 47
Startet: 05 Okt 2008 14:18
15
Blitt takket: 2 ganger

Re: Sann kunst vs kommersialisme

Innlegg av answers »

Når ble det å kopiere Pink Floyd kunst?
Antall ord: 8

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Moonstone
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3114
Startet: 23 Sep 2008 10:12
15
Kjønn (valgfri): Flaskepost
Lokalisering: Inni ditt hode
Har takket: 128 ganger
Blitt takket: 402 ganger

Re: Sann kunst vs kommersialisme

Innlegg av Moonstone »

answers skrev:Når ble det å kopiere Pink Floyd kunst?
Hvem kopierer Floyd?
De har alltid vært ukommersielle egentlig, kjørt sitt eget løp.
Desverre ble de litt mer kommers med og etter The Wall..
Antall ord: 37
Bilde

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links