Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Søvnparalyse, hvorfor oppleves dette som skremmende?

[monahei]

Dette skjedde meg i kveld og for en liten stund siden.

Jeg trodde jeg hadde våknet, helt til at jeg kjenner en hånd dra meg ned mot sengen. Jeg ser kun sengen og hører ingenting. Plutselig blir jeg dratt ut av sengen og opp mot skapet. Plutselig blir jeg dratt ned igjen og opp mot sengegavelen og presset mot. Jeg blir vettskremt, og skjønner at jeg er i en søvnparalyse. Dette skremte meg veldig, da dette ikke lignet på søvnparalyser jeg har hatt før. Da har jeg opplevd at det står mange "onde" skapninger rundt meg, og stikket meg rundt på kroppen. Jeg har lest at man kjenner smerte i brystet når dette skjer, men dette skjedde ikke denne gangen. Kjente bare fysisk at jeg ble tatt på og dradd rundt om kring.

I kveld opplevde jeg dette igjen. Først kjente jeg en hånd som tok hard på pannen min. Deretter blir jeg dratt ut av sengen og opp igjen. Jeg ser alt, men kan ikke se hva som gjør dette og hører ingenting. Igjen skjønner jeg med en gang at dette er søvnparalyse, for jeg ble brutalt revet ut av drømmen (var på vei ned mot stranden), og ned på gulvet. Jeg prøvde desperat å åpne øynene for å våkna. Jeg blir igjen dratt i genseren i halsen. Når jeg åpner øynene ser jeg på veggen, veggen har et annet mønster enn hva det til vanlig har, så jeg skjønte jeg ikke hadde kommet meg ut av det. Jeg lå sånn i en liten stund helt til jeg våknet. Måtte klaske meg selv i ansiktet for å ikke sovne igjen. Kjente jeg var veldig trøtt, men orket ikke å oppleve dette igjen. Fikk følelsen av å bli dratt tilbake til paralysen.

Er det noen som har opplevd lignende, men uten disse smertene mange opplever? Jeg kjenner ikke dette men det fysiske berøringen. Så lurer jeg også på om noen har noen formening om hvorfor dette oppleves som skummelt, og hvorfor vi opplever at noen vil oss vondt? Hvorfor kan vi ikke ha det kult når dette skjer, når man selv er bevisst på at man er i denne tilstanden?

[Diffusa]

Jeg har hatt en hendelse selv, jeg ble ikke redd og det var heller ikke smerter men det var ikke en behagelig opplevelse. Tenker på den fortsatt den dag i dag og dette er nå flere år siden. Har flere spørsmål rundt det. Jeg for min del fikk ikke følelsen av å bli dratt/dyttet ned, heller følelsen av å være lammet. Men jeg hørte hvisking bak meg, jeg lå sånn halveis på siden og magen og samtidig følte jeg at det var to skygger bak meg, men jeg såg ingen skygger. Jeg husker jeg prøvde å bevege meg gjentatte ganger uten hell, katten som lå i sengen med meg stirret storøyd mot disse skyggene. Han reiste seg halvveis opp og krøp et par skritt mot kanten av sengen men når jeg fikk øyenkontakt med han så la han seg rolig ned igjen på plassen og holdt fokus på meg. Der og da valgte jeg bare å gi opp å prøve å jobbe mot det og slappet av, det er vekke i morgen tenkte jeg. Da ble det øyeblikkelig sort og det neste er at jeg våknet om morningen. Jeg hadde nok tenkt at dette bare var en rar drøm hadde det ikke vært for katten som passet intenst på meg i flere dager etterpå.

Nå hadde jeg jo hørt om søvnparalyse før men hadde jeg ikke det så kunne jeg sikkert blitt skremt. Faktisk veldig skremt med tanke på at jeg var alene i huset, paralysert og hørte noen som hvisket seg i mellom bak ryggen på meg, og katten som stirret skremt på dem og var på vei til å stikke fra situasjonen.

Jeg tror folk kan bli skremte nettopp fordi de ikke har kontroll og ikke forstår hva som skjer.

[monahei]

Det jeg tenkte på var at når man opplever søvnparalyse, hvorfor oppleves dette skremmende i forhold til at det er noen som vil deg vondt?

[Prismia]

Jeg har hatt mange søvnparalyser, veldig ofte i en periode hvor jeg opplevde mye dritt og hadde mye stress i kroppen pga det som skjedde. Jeg har aldri opplevd noen slags smerte eller at noen tar på meg, eller drar i meg eller noe sånt under en søvnparalyse. Jeg er alltid helt paralysert (som i ordet søvnparalyse) også ser jeg noe ekkelt rundt meg, feks et monster, masse edderkopper ol. Aldri noe koselig, som feks typen, rosa elefanter eller en blomstereng, hehe. Vet ikke hvorfor søvnparalyser alltid er så skumle Det er vel derfor man blir redd, fordi det er skummelt. Egentlig merkelig å tenke på at det alltid er skumle ting man ser/hører/opplever. Jeg ble livredd selv de første gangene fordi jeg ikke viste hva det var, hvis det skjer nå så blir jeg bare irritert, hehe.

I gamledager trudde man at søvnparalyser var virkelige hendelser og en straff for å ikke ha oppført seg ordentlig. http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8vnparalyse

[dreamer82]

Jeg har hatt veldig mange søvnparalyser, og ble i førsten veldig skremt av dem. Jeg har funnet ut av jeg opplever søvnparalyse når jeg er veldig sliten/overtrøtt. Det føles hver gang som om jeg skal dø, og som om jeg har en ut-av-kroppen-opplevelse. Det føles som om jeg henger i et hjørne av soverommet og ser ned på meg selv der jeg ligger og sover. Og hver gang jeg skjønner at jeg har en søvnparalyse føles det som om jeg kjemper for å livet for å våkne. Da ser det ut fra hjørnet i taket at jeg kjemper en vill kamp hvor jeg fekter med armene, sparker i beina og kaster meg opp og ned, mens når jeg faktisk våkner, så ligger jeg helt "låst" i paralysen.
Det som forundrer meg mest er at hver gang jeg opplever en slik paralyse, så drømmer jeg at jeg befinner meg i mitt eget hjem, og det skjer ting i drømmen som forteller meg at jeg ikke er våken; slik som at jeg eks. går gjennom lukkede dører. Flere som har det slik?

Og ved en anledning opplevde jeg noe veldig merkelig. Det føltes som om jeg svevde ut av huset mitt, over mitt eget og andres hus. Jeg husker veldig at jeg ved et nabogjerde la merke til en ball med disneybilder i masse farger. Da jeg nevnte denne opplevelsen for naboen, kunne hun bekrefte at det faktisk ligger en slik ball ved gjerdet der jeg følte jeg hadde svevd over. Er det en ut-av-kroppen-opplevelse, eller kan man oppleve slik ved sønparalyser?

[Nephandi]

Jeg hadde mye søvnparalyse når jeg var ei lita jente, så mye at jeg var redd for å legge meg. Jeg har dem ennå men ikke fullt så ofte lenger. Jeg tror at det er tre grunner til at de er så skremmende, den ene er rett ut det at man føler seg hjelpeløs, man tenker ja hvis noen skulle bryte seg inn nå kan jeg ikke gjøre noe for å forsvare meg, hvis det skulle bli brann så kan jeg ikke komme meg ut og så videre, det er irrationell frykt, hvorfor skulle disse tingene skje akkurat da, men det er nå iallefall slik mitt sinn fungerer alikevel, det er en frykt over å være hjelpeløs.

Jeg tror at den andre grunnen til at søvnparalyse gir frukt er at man ofte er fanget mellom drøm og virkelighet så man er ofte groggy, forvirret og dette har lett for å ende opp med at man får en mareritts følelse.

En tjredje grunn er det at jeg tror mange er nærmere Åndeverden når man er i søvnparalyse, tilstanden er nærme kryttet til flere paranormale fenomener. Nå når man er fullt våken og i full form så er ikke disse tingene skremmende, men man kommer litt tilbake til pungt to, når man merker et nærver der og man føler seg hjelpeløs så er det lett å bli redd.

[LeOpArD]

jeg hadde søvn paralyse der jeg svevde over senga, og sirkulerte i ringer, jeg viste jeg var våken, men alikevell så klarte jeg ikke å åpne øynene.. Nå tørr jeg faktis ikke å sove, jeg er så livredd..

[stgirl23]

jeg hadde søvn paralyse der jeg svevde over senga, og sirkulerte i ringer, jeg viste jeg var våken, men alikevell så klarte jeg ikke å åpne øynene.. Nå tørr jeg faktis ikke å sove, jeg er så livredd..

offf ja same her det er utrolig slitsomt..

[Diffusa]

Det kan være veldig skremmende å ikke ha kontrollen til å styre dette som skjer men jeg foreslår at dere gjør deres beste på å slappe av når dette skjer for det er faktisk ikke farlig, det kan være en skikkelig fin opplevelse faktisk for når man går ut av kroppen slik så kan man etterhvert "reise" hvor man måtte ønske Men da må dere først og fremst lære dere å slappe av og flyte med for å kunne lære dere å kontrollere opplevelsen.

Lykke til videre og god tur :mozilla_smile:

[Nephandi]

Dere kan jo se å det slik, søvnparalyse kan være veldig ekkelt, men det kan også være en velsignelse, har man søvnparalyse er det ofte enklere å lære å astralreise eller å utvikle andre former for synske evner. Nøkkelen er å slappe av og akkseptere det, og så bruke tilstanden for det den er verd, men det er ikke lett for selv om man vet at det ikke er farlig så er det ikke koselig å være hjelpeløs.