Etter en liten stund med skriblerier fant jeg ut at jeg måtte ta med hhv. Edgar Cayces uttalelser og Thoths smaragdtavler og andre mer skal vi si new age-type kilder siden dette er vel så stor del av historien rundt Atlantis i nyere tid som de som forsker i alderen på Sfinksen o.l. Det var da det tok av kan man si, jeg kom i kontakt med en klarsynt dame på et jobbsøkerkurs jeg gikk på. Når hun fikk se hva jeg skrev om ble hun meget ivrig og jeg har brukt henne som konsulent på noen ting som har gitt meg hodebry
Det stopper ikke der, etter å ha skrevet om inkaene og deres cequer dukket tallet 42 opp, under et kaffemøte med en venninne som sparket meg skikkelig i gang med skrivingen, ble jeg spurt om hva 42 betydde. Jeg avfeide det med at det "sikkert var tilfeldig", det var det ikke skjønte jeg fort når jeg gravde litt, de gamle egypterne hadde 42 guder man måtte forbi på veien til livet etter døden f.eks. Skrivingen har siden venninnen dyttet meg i gang i mars en gang, gått ganske så bra egentlig, men nå de siste ukene har ting slått meg ut. Våkner opp og føler meg tygd og spyttet ut igjen i tillegg til det at nakken låste seg. Men nevnte venninne som er åpen for det meste, unntatt at hun også har klarsynte evner, begynner og få inn beskjeder om boka mi, nokså tydelig rettet mot meg siden hun ikke har noe Atlantisprosjekt på gang. Hun skjønte ikke det, men vi kom vel frem til at det var en måte for de på den andre siden og gi henne en bekreftelse på at hun har slike evner siden jeg kunne bekrefte om beskjedene hennes ga mening.
Nå på torsdag var jeg hos soneterapeut for fiksing av nakke m.m. og fikk beskjed om å stresse ned, har vært stresset fordi jeg har så mye jeg skulle ha skrevet, men denne "nattjobbingen" eller hva det nå er, tapper meg for skriveoverskudd. Når jeg da innså at jeg skulle la det ligge litt, får plutselig venninnen opp beskjeder til meg igjen mens jeg chatter med henne på Facebook. Denne gangen ga beskjedene hennes mening for henne også, hun mente at jeg famler litt i mørke akkurat nå og "faller". Men at jeg bare skulle ta det med ro fordi en guide/hjelper ville ta meg i mot og guide meg til informasjonen jeg trenger. Og det var ingen hvem som helst som skal guide meg, det var selveste Anubis, samme egyptiske guddom som i avataren min
Jeg har vært fascinert av Anubis/Iempw i årevis, men har vel alltid vært av den oppfatning at han ikke hadde noe med Atlantis å gjøre, at han var en lokal guddom fra før Osiris tok over jobben som sjef for dødsriket. Der tar jeg altså feil og jeg får vel greie på hvorfor jeg har denne fascinasjonen med De dødes guide etterhvert.Dette var en stor del av det jeg har blitt fortalt ang. boka mi, resten holder jeg tilbake, ellers tror dere jeg virkelig har fått storhetsvanvidd
Men det er først når en ser på mytestoffet som de mytene det faktisk er, at en kan hente innsikt og visdom fra dem.
