Vil du ha en plass å diskutere uten at spøkelser, ufo og slikt flagrer rundt øra ?

Asbjørn har opprettet et nytt forum, som ikke har slike tema.
Også dette nye forumet er gratis å bruke.

Se:
https://www.paran.no/discuss

Oppe i høyre hjørnet i denne meldingen er et kryss som blir synlig når du flytter musepekeren nær det.
Der kan du lukke denne meldingen.

Meditasjon og andre selvutviklingsmetoderEn uutholdelig følelse av venting

Moderatorer: Asbjørn, mod klarsyn, mod hjem

Bruker avatar
initialer
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 4
Startet: 26 Mai 2012 22:22
11
Kjønn (valgfri): Chick
Lokalisering: Sørlandet
Blitt takket: 3 ganger

En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av initialer »

Jeg har lenge slitt med en veldig ekkel følelse av at jeg venter på noen eller noe. Jeg sliter med å finne en forklaring på det og det har i mange år kommet og gått, men siden før jul har det bare blitt verre og verre.

Noen dager gir det meg en god følelse av utålmodighet og at jeg gleder meg til å vite hva det er, men stort sett holder det meg mer tilbake enn noe - føles som om jeg er i limbo, det føles helt feil å ta videre valg før dette "noe eller noen" har hendt eller kommet.

Dette høres kanskje veldig merkelig ut, men nå er jeg altså helt ute av råd.. Jeg har pratet med flere om dette, blant annet doktoren min, men ingen har noen god forklaring på hva det er eller hvordan jeg kan bli kvitt følelsen. Det skal sies at doktoren min mente at det skyldes depresjon, men ettersom jeg ikke har noen andre tegn til dette, føler jeg meg ikke fornøyd med den forklaringen..

Jeg har forsøkt med på meditasjon de siste ukene i håp om at det vil hjelpe, men jeg er redd for at alt jeg får opp kun er fantasti og klarer ikke stole på at det f.eks er hjelperne mine jeg ser og prater med..
Antall ord: 232

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

- En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av ludoburgero »

Du er slettes ikke alene om det...

Selv tror jeg det kan skyldes så mangt, men også noe "paranormalt" til syvende og sist.
Det kan være alt dette, pluss mer:

Rastløshet
Lite tålmodighet
(igjen grunnet f.eks.) Stress
(igjen grunnet f.eks., som legen din sier) Depresjoner
For mange valg å ta, for lite ensrettet fokus (som kanskje i og for seg er bra, men ikke alltid)
Mange muligheter, stor tilrettelegging, men lite rom for utfoldelse eller utfordringer
Rett og slett... enkelt og greit... kjedsomhet?

...men så er jeg av den oppfatning av at noe stort venter å skje hele menneskeheten snart.
Antall ord: 103
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
helgemann
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 615
Startet: 06 Mar 2009 02:04
15
Har takket: 391 ganger
Blitt takket: 249 ganger

- En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av helgemann »

Velkommen hit! :vink Håper du vil finne svar på det du lurer på, her inne! 8)

Fint å høre at det ikke er bare jeg som venter på noe...

Helt siden barne årene har jeg ventet på noe, uten at det ennå har kommet. Men hva det egentlig kan være, er jeg ikke sikker på. Har ikke funnet noe svar på det, jeg. Tidligere var jeg alt for opphengt i dette, og gjorde det vondt værre. Nå har jeg bestemt meg for å la det være, og ikke stresse med det. Selv om det ligger i bakhodet og "ulmer".

Edit: Ludde var kom meg i forkjøpet! :lol:
Antall ord: 108

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
helgemann
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 615
Startet: 06 Mar 2009 02:04
15
Har takket: 391 ganger
Blitt takket: 249 ganger

- - En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av helgemann »

ludoburgero skrev:...men så er jeg av den oppfatning av at noe stort venter å skje hele menneskeheten snart.
Hørtes spennende ut!! Nå ble jeg nysgjerrig! Hva er det du vet?
Antall ord: 31

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

- En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av ludoburgero »

Jeg tror, jeg vet ikke!

Snart vil hele menneskeheten oppleve fatale konsekvenser av sin levemåte;
hang til autoriteter, overforbruk, drenering av ressurser, mishandling av økosystemet,
ugjenopprettelige skader på det samme systemet som til sist vil ramme dem selv,
mislighold av sitt ansvar som skapninger med et potensiale ingen andre skapninger besitter;
evnen til å manipulere omgivelsene, som også i sin tur har havnet fullstendig i feil hender,
der grådighet og kontrollbehov hersker.

Det er ikke av redsel jeg sier det, men jeg tror alt vil føre til et kjempebrak og gå rett til helvete med oss alle snart! :lol: Dermed ikke sagt at det ikke vil bli bedre etterpå. Omsider vil det nok ordne seg, om det enten blir med eller uten oss... menneskene.
Antall ord: 125
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
initialer
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 4
Startet: 26 Mai 2012 22:22
11
Kjønn (valgfri): Chick
Lokalisering: Sørlandet
Blitt takket: 3 ganger

- En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av initialer »

Tusen takk for svar dere. Jeg får prøve å ignorere følelsen best mulig og forhåpentligvis sette den litt i sjakk. Men, med tanke på meditasjonen; jeg er veldig interessert i å bli flinkere til dette, ikke nødvendigvis bare for å få kontakt med hjelperne mine, men jeg har (som også ble nevnt) en ganske stressende hverdag. Hva er da bedre enn meditasjon og koble helt ut fra omverdenen?

Som sagt, jeg sliter med å stole på meg selv når jeg mediterer. Får opp svært mye, svimler mye (akkurat samme følelse jeg får etter en fuktig kveld når jeg legger meg for å sove) og særlig mye prikking i kroppen, som om både arm og ben har sovnet og får opp mye bilder, mye ord og setninger, men hvordan i alle dager kan jeg stole på at ikke alt dette, eller iallfall noe av det, kun er min fantasti som løper løpsk?
Antall ord: 162

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
helgemann
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 615
Startet: 06 Mar 2009 02:04
15
Har takket: 391 ganger
Blitt takket: 249 ganger

- En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av helgemann »

Meditasjon er bra i en stresset hverdag, ja. :) Bare det å ta seg en tur i naturen, er meditasjon god nok. En kaffekopp på verandaen en sen kveldstime, er også bra. Eller noe annet alkoholfritt. Er ikke så lurt å være full når man har evner, siden man kan lettere tiltrekke seg uønskede ting.

Det viktigste er å stole på det du får opp, og ser. Legg bort all tvil og behov for forklaring. La ting komme slik de skal komme. Følelsen av å være småfull, kan være en følelse av at kroppen din jobber på ulike plan. Bilder som virker fantasifulle, kan være kroppens måte å oppleve ting på. Eller kroppens måte av å finne ut, hvordan ting fungerer.
Antall ord: 126

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Arven
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 2851
Startet: 08 Apr 2011 21:38
12
Kjønn (valgfri): en ei
Lokalisering: Ved siden av skogen
Har takket: 855 ganger
Blitt takket: 996 ganger

- En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av Arven »

Da jeg var liten tegnet jeg et bilde av en svart fugl som satt i et nakent tre og så utover et landskap. Mamma spurte hva jeg hadde tegnet og jeg hadde svart at " Det er meg som sitter i treet og venter" Hun spurte videre om hva jeg ventet på og jeg hadde svart " på å fly videre vel"

Vi er åndelige lysvesner som går inn i ulike liv for å erfare. Når vi enterer kroppen mister vi mye av kunnskapen om verden vi kom fra. Jeg tror denne følelsen av å vente på noe man ikke greier å sette fingen på hva er, er en iboende lengsel etter å komme hjem.

Meditasjon krever litt trening. Til å begynne med kan det være veldig rotete og vanskelig å skille ut hva som er viktig. Det roer seg etterhvert og du vil lettere kunne tolke og motta informasjon.
Det viktigste, tenker jeg, er å prøve å ikke kontrolere det som kommer :)
Antall ord: 157
"Og hvordan står det til?" spurte Brumm. Tussi ristet langsomt på hodet.
Ikke mye hvordan," sa han. "Jeg har ikke følt meg riktig hvordan på aldri så lenge."

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
initialer
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 4
Startet: 26 Mai 2012 22:22
11
Kjønn (valgfri): Chick
Lokalisering: Sørlandet
Blitt takket: 3 ganger

- En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av initialer »

Igjen, tusen takk for svar. Og det du sier der Arven, kan jo være noe av greia... Jeg er nemlig tidenes kontrollfreak, haha :) Jeg skal lese meg opp i meditasjonstrådene her inne og prøve og feile litt og håper jeg får taket på det til slutt.

Ellers må jeg også nevne at jeg likte forklaringen din på ventingen. Enten det stemmer eller ikke, så er det på en merkelig måte en betryggende tanke, så jeg tror jeg holder meg til den en liten stund, iallfall! :D
Antall ord: 91

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Isan
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 1743
Startet: 26 Apr 2007 20:39
16
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: i den egentliges hode
Har takket: 742 ganger
Blitt takket: 472 ganger

- En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av Isan »

Jeg lurer på om det kan være at det dere venter på, er livet? At flere av oss relativt tidlig i livet har en diffus følelse av at det egentlige livet ikke er akkurat slik som vi har det nå. Og kanskje forblir denne følelsen der - iallfall tidvis - hos et antall lenger oppover gjennom årene. Men uten at man har forsøkt, eller kanskje bare ikke greid, å finne ut litt mer konkret hva dette egentlige livet skal innebære for akkurat en sjøl.

Jeg har i hvert fall vært borti litt av slike fornemmelser og prosesser. Så noen ganger i livet har jeg måttet velge blindt, som jeg kaller det. D.v.s. velge retning/ta avgjørelser, men der jeg savnet signaler, som i det minste kunne hjelpe meg med noen små antydninger om at det ene var det best egnete framfor andre muligheter. Eller at det så ut til å ikke være noen muligheter, men at jeg måtte skape muligheter ut av det som opplevdes som ingenting.

Å agere i de situasjonene, er knalltøft. Jeg sammenlikner det med å måtte sparke i gang en diger, tung karusell uten den minste hjelp. Har du først fått den i en aldri så liten fart, er det plutselig hjelp både her og der. Men så lenge den står bom stille, er du nødt til å dra i gang den blytunge, første, aller minste bevegelsen helt alene. Jeg har hatt noen få sånne opplevelser gjennom livet.

Dette var kanskje ikke særlig oppløftende å lese? Men, initialer, har du noen gang prøvd å "trosse" denne følelsen av å vente på noe eller noen før du kan ta en avgjørelse av det litt viktige slaget, og i stedet jobbe deg fram til en avgjørelse sånn litt i blinde, som jeg nevnte? Og så kjent hvordan det da virker etterpå? Hvis ikke, kanskje du skulle forsøke det, for å se om det fører til noen forandring, at det blir en dytt ut av dødvannet? Som sagt, jeg vet at det _kan_ være knallende tungt å gjennomføre, men angående mine slike episoder har det bare vært positivt etterpå.
Antall ord: 375
Åpen for det aller, aller meste - kritisk til alt.

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Borte..

- - En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av Borte.. »

ludoburgero skrev:Jeg tror, jeg vet ikke!

Snart vil hele menneskeheten oppleve fatale konsekvenser av sin levemåte;
hang til autoriteter, overforbruk, drenering av ressurser, mishandling av økosystemet,
ugjenopprettelige skader på det samme systemet som til sist vil ramme dem selv,
mislighold av sitt ansvar som skapninger med et potensiale ingen andre skapninger besitter;
evnen til å manipulere omgivelsene, som også i sin tur har havnet fullstendig i feil hender,
der grådighet og kontrollbehov hersker.

Det er ikke av redsel jeg sier det, men jeg tror alt vil føre til et kjempebrak og gå rett til helvete med oss alle snart! :lol: Dermed ikke sagt at det ikke vil bli bedre etterpå. Omsider vil det nok ordne seg, om det enten blir med eller uten oss... menneskene.

Ikke for å spore av, men det der er noe som allerede skjer nå.
Antall ord: 140

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Arven
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 2851
Startet: 08 Apr 2011 21:38
12
Kjønn (valgfri): en ei
Lokalisering: Ved siden av skogen
Har takket: 855 ganger
Blitt takket: 996 ganger

- - En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av Arven »

Isan skrev:Jeg lurer på om det kan være at det dere venter på, er livet? At flere av oss relativt tidlig i livet har en diffus følelse av at det egentlige livet ikke er akkurat slik som vi har det nå. Og kanskje forblir denne følelsen der - iallfall tidvis - hos et antall lenger oppover gjennom årene. Men uten at man har forsøkt, eller kanskje bare ikke greid, å finne ut litt mer konkret hva dette egentlige livet skal innebære for akkurat en sjøl.

Jeg har i hvert fall vært borti litt av slike fornemmelser og prosesser. Så noen ganger i livet har jeg måttet velge blindt, som jeg kaller det. D.v.s. velge retning/ta avgjørelser, men der jeg savnet signaler, som i det minste kunne hjelpe meg med noen små antydninger om at det ene var det best egnete framfor andre muligheter. Eller at det så ut til å ikke være noen muligheter, men at jeg måtte skape muligheter ut av det som opplevdes som ingenting.

Å agere i de situasjonene, er knalltøft. Jeg sammenlikner det med å måtte sparke i gang en diger, tung karusell uten den minste hjelp. Har du først fått den i en aldri så liten fart, er det plutselig hjelp både her og der. Men så lenge den står bom stille, er du nødt til å dra i gang den blytunge, første, aller minste bevegelsen helt alene. Jeg har hatt noen få sånne opplevelser gjennom livet.

Dette var kanskje ikke særlig oppløftende å lese? Men, initialer, har du noen gang prøvd å "trosse" denne følelsen av å vente på noe eller noen før du kan ta en avgjørelse av det litt viktige slaget, og i stedet jobbe deg fram til en avgjørelse sånn litt i blinde, som jeg nevnte? Og så kjent hvordan det da virker etterpå? Hvis ikke, kanskje du skulle forsøke det, for å se om det fører til noen forandring, at det blir en dytt ut av dødvannet? Som sagt, jeg vet at det _kan_ være knallende tungt å gjennomføre, men angående mine slike episoder har det bare vært positivt etterpå.
For meg er følelsen av å vente åndelig. Jeg har sparket igang karuseller mange ganger i livet og kjenner meg godt igjen i beskrivelsen din av det, men i min verden er dette to ulike følelser av å vente. Litt vanskelig å sette ord på kjenner jeg !
Antall ord: 423
"Og hvordan står det til?" spurte Brumm. Tussi ristet langsomt på hodet.
Ikke mye hvordan," sa han. "Jeg har ikke følt meg riktig hvordan på aldri så lenge."

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
ludoburgero
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 7952
Startet: 25 Aug 2004 16:02
19
Har takket: 967 ganger
Blitt takket: 892 ganger

- En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av ludoburgero »

Jeg kjenner meg også godt igjen i beskrivelsen din, Isan!
Takk for at du satte ord på det.

Beklager for at det ble litt avsporende, initialer, dette med ventningen kontra alt som hadde med meditasjon å gjøre. Fint at du, helgemann, tok å opprettet en ny tråd for akkurat det! :)

Selv har jeg ikke så mye erfaring med meditasjon, men jeg har noen avkoblingsteknikker du gjerne kunne bruke. Jeg er nemlig rammet av en god del plager, slik som tinnitus, irritabel tarm, allergi og astma. Anstrengelse og stress er dermed en del av min naturlige hverdag, dessverre, men jeg har blitt fortalt tidligere at jeg har en tendens til å være i en rolig sinnstilstand naturlig og at jeg har lett for å gå inn i denne tilstanden når som helst.

Det er en god egenskap som jeg simpelthen er nødt til å benytte meg av for å klare meg.
Hva jeg gjør kan vanskelig forklares, men som av mange andre er jeg sagt å være såkalt avbalansert.

Jeg holder gjerne hodet kaldt i situasjoner der andre stresser, men jeg er ikke tålmodig med meg selv og mine prestasjoner. Så jeg feiler om jeg bare er i "riktig" setting jeg også.
En rekke ting hjelper iallefall veldig av eksterne hjelpemidler, teknikker... og så kan jeg vel forsøke å forklare og oppsummere hvordan det er for meg. Får håpe det kan hjelpe litt iallefall?

Spørsmålene kan du jo stille deg selv, men trenger ikke besvares.

Hvordan starter du dagen din?

Drikker du mye kaffe?

Det kan være et godt tips å redusere kaffedrikking ned imot 2-3 kopper daglig på det meste.
Litt kaffe er bare sunt for både hjerne og hjerte. Forskere sier det er forebyggende medisin mot alzheimer og reduserer hjerte- og karsykdommer med opp mot 60%. Det er overdreven bruk som kan tippe den helt andre veien og være uheldig for deg.

Har du et balansert kosthold?

Mineraler og vitaminer kan være viktig. For meg hjelper det å få i meg litt fiber.
Det har mye å si med magen hvordan en stresser, for kroppen bruker mye energi her.
Litt biola kan også hjelpe. Ta det fra en med irritabel tarm og nå muligens også glutenallergi.
Et tips kan være å kutte ut hvete. Selv har jeg nå gjort det på den femte dagen, etter legens anbefaling om å kutte ut alt med gluten i 2-3 uker for å se om jeg virkelig har det. Jeg føler meg allerede bedre. Det er nesten som det er litt rart for meg å IKKE ha vondt i magen.
Sukkerfritt kan også være et bra tips. Sukker stresser deg og danner godt bilag for bakterier.
Stevia og xylitol er gode alternativer, bare ikke bruk aspartam og kunstig søtning.

Rolig musikk kan hjelpe. Starte morgenen med det. Eventuelt lytte til naturlyder i bakgrunnen når du spiser eller leser. Kutte ut TVen til fordel for en bok heller. Stenge av omverdenen litt.

En god varm dusj, for så å slappe av med en kopp te, eventuelt en kald iskrem.
Teen kan gjerne være av slaget kamille, sitronmelisse, og du kan eventuelt bruke litt humleekstrakt. Eller slappe av(!) med ei øl. Det kan hjelpe veldig på formen.
Alkoholfritt er å foretrekke, men litt alkohol i små mengder kan også være gunstig.

Lukten av lavendel er beroligende. Dyrke litt lavendel?

Sitte på terrassen med et pledd rundt deg i skumringen.

Ta en tur til et tjern, en strand, en bukt, et havområde. Høre på bølgeskvulp og måkeskrik.
Bare sitte der. Tillate deg å bare være tilstede i øyeblikket og la sansene ta hva de får.
Lytte til naturen rundt deg. Gå en tur i skog og mark. Eller i fjellet?

Til sist: slappe av foran TV er egentlig ikke mulig. En slapper ikke av med en film.
Hjernen sover kanskje til en viss grad, men skjermlyset simulerer dagslys.
Det er aldri, aldri, ALDRI en god idé å sitte med PC eller TV rett før leggetid!
Dette forstyrrer søvnrytmen.

Foruten disse tipsene så vil jeg si at det er viktig å kunne gi litt faen i blant.
La ting bare være som de er, akseptere at de bare er der, uten at det nødvendigvis innebærer å forsømme ansvaret man har ovenfor hus og hjem og jobb og barn og venner og familie.
Bare akseptere at enkelte ting er utenfor vår rekkevidde av kontroll.

Du sier at du er en kontrollfreak? Det er jeg også, men jeg klarer fint å stenge av enkelte ganger.
Man må lære seg å forstå og skjønne at det ikke er nødvendig å tro man har kontroll bare fordi man skal ha oversikten, få med seg hva som skjer og alt det der iblant. Vi mennesker er nemlig utstyrt med en underbevissthet som opererer slik at det bevisste sinnet skal få kose seg med noe annet. Med andre ord: det er ikke nødvendigvis å ta kontroll bare fordi vi plent skal være bevisst og oppmerksomme på hva som skjer rundt oss. Kroppen trenger hvile, og et sinn som alltid skal overstyres manuelt av den som besitter det, vil antageligvis ikke få den hvilen det trenger. Kropp og sinn henger sammen!

Blir du lett avledet..?

Hvis ikke, bruk din gode fokus på de tingene du ønsker å gjøre, og forestill deg hvordan du vil ha det rundt deg for at du skal slappe optimalt av. Vær selektiv - det er ikke slemt eller dumt.

Hvis du blir lett avledet, bruk også dette til det bedre. Bruk alltid svakheter og gjør de om til styrke; la deg avledes av noe som kobler fokus helt ut, for eksempel å se på forskjellige mønster i skyene. De mange figurer og alt som er. Hvis du er lettdistrahert, vil hjernen din like best å lete etter forskjellige mønstere og variasjoner. En form for "terapi" kan også i slike tilfeller være puslespill og andre ting som trener opp tålmodighet og mental utholdenhet.

Anerkjenn for deg selv at ikke alt kommer straks, men at noe må gis tid.
Forstå og aksepter også at dette ikke helt nødvendigvis innebærer at du må jobbe med det.

Noe skjer faktisk av seg selv. Andre ting må du gjøre.
Velg - det er din velsignelse at du alltid har muligheter!

Jeg tror det er viktig å kjenne på frihetsfølelse og dyrke den.
Ikke ha noe å gjøre. Ta et lite avbrekk. Finne seg selv ved å gi avkall på noe annet.
Antall ord: 1091
“Nothing in the world is more common than unsuccessful people with talent,
leave the house before you find something worth staying in for.”

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Diffusa
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 3245
Startet: 12 Aug 2006 20:33
17
Har takket: 221 ganger
Blitt takket: 162 ganger

- En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av Diffusa »

Kjenner meg igjen i mye av dette her, liksom følelsen av å ha livet på vent. Tror det viktigste er det å gripe muligheter, foreta seg valg og leve mens man venter på dette noe/noen for hvis ikke så risikerer man livet ebber ut mens man hele tiden har ventet istedet for det å ha levd livet sitt.. :(
Antall ord: 57
Hvis du tror du vet alt, så er du dårlig informert.
http://endoftheline.com/ocean/index.php

Pssst, spis og vær glad!

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
helgemann
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 615
Startet: 06 Mar 2009 02:04
15
Har takket: 391 ganger
Blitt takket: 249 ganger

- - En uutholdelig følelse av venting

Innlegg av helgemann »

Isan skrev:Jeg sammenlikner det med å måtte sparke i gang en diger, tung karusell uten den minste hjelp. Har du først fått den i en aldri så liten fart, er det plutselig hjelp både her og der. Men så lenge den står bom stille, er du nødt til å dra i gang den blytunge, første, aller minste bevegelsen helt alene.
Karusellen kjenner jeg godt igjen! Særlig når jeg står foran nye utfordringer. Da er den utrolig tung og treig å få igang. Av-og-til kan jeg bruke mange år på å få den i gang. Men når den først er i gang, går jo ting så mye lettere.

Ludde har virkelig satt seg ned, og funnet ut hva som er best for ham! *thumbs up*
Det er vel slik de fleste skulle ha gjort, i stedenfor å følge etter massen, og det trygge sporet, som alle andre følger. :)
Antall ord: 160

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links