Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Svarte vs. hvite skikkelser

[Kattøyne]

TRo det du føler er riktig..

[Jane,]

Jeg ser også svarte og hvite skikkelser men jeg tror det er ånder som viser seg med klær på, min hjelper viser seg som grå, andre ånder har også vist seg med klær på og da gjerne i svarte klær, så du må ikke ta på vei om du ser sorte skikkelser. Muligheten er at de bare viser seg med fin-dressen på. hi hi.

[madjava]

Sku ønske eg oxo fekk sett litt av desse tåkene eller hjelperene. Om dei er svarte eller kvite bryr eg meg mindre om. Dei kan gjerne være grå oxo....

[karina]

Sku ønske eg oxo fekk sett litt av desse tåkene eller hjelperene. Om dei er svarte eller kvite bryr eg meg mindre om. Dei kan gjerne være grå oxo....

Er igrunn ikke noe å strebe etter, tro meg.

[ToneG]

Når en ånd omgir seg med en mørk, kald aura, da får jeg det ikke til å stemme at den ånden er positiv.. Men jeg har ikke så mye kunnskap om åndeverdenen ennå.. Jeg innbilder meg iallefall at den er negativ, mest fordi mine opplevelser med slike ånder ikke er positive.. Jeg har opplevd ånder på godt og vondt for å si det mildt..

[Eireen]

Okei, for å svare litt på alt.

Jeg har egentlig ikke noe tro på hvit=god, svart=ond eller hva det var du sa. For jeg føler ikke noe ondskap eller negativitet her i huset noen gang. Likevel fins det svarte skikkelser her. Vet ikke helt hva mer jeg kan si om det, men det er hvertfall av og til jeg ser, og det ikke i øyekroken, men rett fremfor meg, skikkelser, eller slags ''tåker'' i formen av et menneske eller hvertfall størrelsen av et menneske. Og som sagt er disse noen ganger hvite, andre ganger svarte. Aura har jeg ikke peiling på for å si det sånn.

Må si meg meg enig med Karina, jeg forbinder heller ikke svart og hvitt med lys og mørke. Faktisk tror jeg dette bare er flere måter å se på. Jeg ser ofte ånder og/eller guider/hjelpere som i form av lys, en gråhvit tåke, en skygge eller en silhuett/omriss.

(Forøvrig ser jeg sort/hvitt eller lys/mørke for å være to sider av samme sak)

Men kaller du deg klarsynt fordi du ser det her? Trokke jeg er det igrunn. Og høres det ut som det samme som jeg ser, for deg?

Nei jeg kaller meg ikke klarsynt. Klarsynt og synsk er for meg en og samme ting, og synsk er jeg ikke.

Synes forøvrig det du beskriver, høres ut som det samme som jeg opplever. Som sagt opplever jeg dette som ulike måter å se på, men sikker kan jeg jo ikke være. Tror den beste måten å finne ut av dette, er gjennom å observere hva du føler når du opplever de ulike fenomenene. Føler du feks ubehag eller blir redd når du ser de mørke?

[karina]

Okei, for å svare litt på alt.

Jeg har egentlig ikke noe tro på hvit=god, svart=ond eller hva det var du sa. For jeg føler ikke noe ondskap eller negativitet her i huset noen gang. Likevel fins det svarte skikkelser her. Vet ikke helt hva mer jeg kan si om det, men det er hvertfall av og til jeg ser, og det ikke i øyekroken, men rett fremfor meg, skikkelser, eller slags ''tåker'' i formen av et menneske eller hvertfall størrelsen av et menneske. Og som sagt er disse noen ganger hvite, andre ganger svarte. Aura har jeg ikke peiling på for å si det sånn.

Må si meg meg enig med Karina, jeg forbinder heller ikke svart og hvitt med lys og mørke. Faktisk tror jeg dette bare er flere måter å se på. Jeg ser ofte ånder og/eller guider/hjelpere som i form av lys, en gråhvit tåke, en skygge eller en silhuett/omriss.

(Forøvrig ser jeg sort/hvitt eller lys/mørke for å være to sider av samme sak)

Men kaller du deg klarsynt fordi du ser det her? Trokke jeg er det igrunn. Og høres det ut som det samme som jeg ser, for deg?

Nei jeg kaller meg ikke klarsynt. Klarsynt og synsk er for meg en og samme ting, og synsk er jeg ikke.

Synes forøvrig det du beskriver, høres ut som det samme som jeg opplever. Som sagt opplever jeg dette som ulike måter å se på, men sikker kan jeg jo ikke være. Tror den beste måten å finne ut av dette, er gjennom å observere hva du føler når du opplever de ulike fenomenene. Føler du feks ubehag eller blir redd når du ser de mørke?

Føler hverken ubehag eller redsel når jeg ser noen av de, det gjør jeg generelt svært sjelden når det skjer ting av det jeg tror er paranormal art, med meg, eller rundt meg.
Skvetter jo litt da, men det er vel bare naturlig...?

[madjava]

Sku ønske eg oxo fekk sett litt av desse tåkene eller hjelperene. Om dei er svarte eller kvite bryr eg meg mindre om. Dei kan gjerne være grå oxo....

Er igrunn ikke noe å strebe etter, tro meg.

Kvifor det da? Eller kvifor skal eg tro deg? Du forklarer jo ikkje kvifor eg ikkje bør strebe etter å få sjå dette.

[karina]

Sku ønske eg oxo fekk sett litt av desse tåkene eller hjelperene. Om dei er svarte eller kvite bryr eg meg mindre om. Dei kan gjerne være grå oxo....

Er igrunn ikke noe å strebe etter, tro meg.

Kvifor det da? Eller kvifor skal eg tro deg? Du forklarer jo ikkje kvifor eg ikkje bør strebe etter å få sjå dette.

Det er litt skremmende å se skikkelser overalt, sier ikke det seg selv? Jeg blir aldri redd når jeg ser de, men selve det å faktisk se de er jo litt spesielt.

Men bare så det er sagt så kan du kan tro akkurat hva du vil.

[ToneG]

Det er en fin opplevelse å ha kontakt med åndeverdenen.. Når frykten har sluppet taket da.. Det tar litt tid å bli trygg på det en ser, men når man er det så er det bare flott..

[karina]

Det er en fin opplevelse å ha kontakt med åndeverdenen.. Når frykten har sluppet taket da.. Det tar litt tid å bli trygg på det en ser, men når man er det så er det bare flott..

Joda i prinsippet så. Men når man ikke egentlig vet hva man ser, så er det kanskje ikke første valg. Selv om jeg ikke frykter skikkelsene eller tror de kan eller vil skade meg, er det skremmende å oppleve slike ting uten å være i stand til å analysere det.

[madjava]

Sku ønske eg oxo fekk sett litt av desse tåkene eller hjelperene. Om dei er svarte eller kvite bryr eg meg mindre om. Dei kan gjerne være grå oxo....

Er igrunn ikke noe å strebe etter, tro meg.

Kvifor det da? Eller kvifor skal eg tro deg? Du forklarer jo ikkje kvifor eg ikkje bør strebe etter å få sjå dette.

Det er litt skremmende å se skikkelser overalt, sier ikke det seg selv? Jeg blir aldri redd når jeg ser de, men selve det å faktisk se de er jo litt spesielt.

Men bare så det er sagt så kan du kan tro akkurat hva du vil.

Tja, eg tenker ikkje at det vil være skremmande å sjå skikkelser, kanskje dei har noko å formidle. Eller enda betre kanskje dei faktisk kan prate oxo. Håper jo å få oppleve ei ånd eller noko slikt og er ikkje redd fordi eg ser på alt i naturen som noko positivt. Problemet mitt er vel at eg aldri har opplevd noko og difor ikkje trur på alt eg leser/hører. Mest fordi eg har oppsøkt plasser/hus som skulle ha aktivitet ofte. Skjedde nada.
Ein av grunnane for at eg er her inne er å få oppleve noko paranormalt, men i dei fleste tilfelle vert eg advart mot det. Tanken streifer meg faktisk, at det meste bare er oppspinn fra folk som har eit enormt behov for oppmerksomhet, samtidig som dei liker å skremme opp seg sjøl. Nokre har vel moro av å lure dei som trur fullt og fast på paranormal aktivitet. Uannsett koker dette ned til at eg ynskje å oppleve denne aktiviteten.

[karina]

Sku ønske eg oxo fekk sett litt av desse tåkene eller hjelperene. Om dei er svarte eller kvite bryr eg meg mindre om. Dei kan gjerne være grå oxo....

Er igrunn ikke noe å strebe etter, tro meg.

Kvifor det da? Eller kvifor skal eg tro deg? Du forklarer jo ikkje kvifor eg ikkje bør strebe etter å få sjå dette.

Det er litt skremmende å se skikkelser overalt, sier ikke det seg selv? Jeg blir aldri redd når jeg ser de, men selve det å faktisk se de er jo litt spesielt.

Men bare så det er sagt så kan du kan tro akkurat hva du vil.

Tja, eg tenker ikkje at det vil være skremmande å sjå skikkelser, kanskje dei har noko å formidle. Eller enda betre kanskje dei faktisk kan prate oxo. Håper jo å få oppleve ei ånd eller noko slikt og er ikkje redd fordi eg ser på alt i naturen som noko positivt. Problemet mitt er vel at eg aldri har opplevd noko og difor ikkje trur på alt eg leser/hører. Mest fordi eg har oppsøkt plasser/hus som skulle ha aktivitet ofte. Skjedde nada.
Ein av grunnane for at eg er her inne er å få oppleve noko paranormalt, men i dei fleste tilfelle vert eg advart mot det. Tanken streifer meg faktisk, at det meste bare er oppspinn fra folk som har eit enormt behov for oppmerksomhet, samtidig som dei liker å skremme opp seg sjøl. Nokre har vel moro av å lure dei som trur fullt og fast på paranormal aktivitet. Uannsett koker dette ned til at eg ynskje å oppleve denne aktiviteten.

Les hva jeg skriver da. Jeg er ikke redd for skikkelsene i seg selv. Jeg tror aldri at de vil eller kan skade meg eller at de i det hele tatt vil meg noe vondt. Hva de var, hvem de var og om de i det hele tatt er noe, vet jeg ikke, og det er frustrerende. Om jeg fikk en klarsynt til å fortelle meg om det fins ånder i huset mitt, og h*n sa nei, ville jeg jo være gal. Da ville skikkelsene mine kun være hallusinasjoner. Og DET er skremmende. Skremmende på den måten at jeg ikke vet. Skremmende på den måten at jeg ikke er i stand til å analysere det jeg ser, at jeg ikke har nok erfaring innenfor tema til at jeg kan si om dette er av paranormal art eller ikke.

Tror du jeg bare vil ha oppmerksomhet?
Mitt eneste spørsmål i tråden er, om noen vet forskjell på å se forskjellige typer skikkelser. Mener ikke å rope ut at jeg gjør ditt og datt. Det var et enkelt spørsmål bare. Får håpe du opplever noe snart da. Å se skikkelser er en ting. Det er mer den usikre typen. Den som hvertfall skremmer meg litt, av de grunner beskrevet ovenfor. Men de ordentlige opplevelsene, som egentlig bare er følelser, men som en likevel er så sikker at man bare VET at dette ikke var noe normalt. De er gode. Ihvertfall mine. Øyeblikket da du skjønner hva som har skjedd. Det øyeblikket er så overbevisende at du aldri vil behøve å bevise noe som helst for noen om det. Får håpe du får et sånt et. Ikke se rare ting, men et sånt der man bare VET. Det er de opplevelsene som er av den gode arten.

[ToneG]

Det er en fin opplevelse å ha kontakt med åndeverdenen.. Når frykten har sluppet taket da.. Det tar litt tid å bli trygg på det en ser, men når man er det så er det bare flott..

Joda i prinsippet så. Men når man ikke egentlig vet hva man ser, så er det kanskje ikke første valg. Selv om jeg ikke frykter skikkelsene eller tror de kan eller vil skade meg, er det skremmende å oppleve slike ting uten å være i stand til å analysere det.

Nei, å se de er ikke skremmende.. Men å oppleve de på andre måter kan være fryktelig.. Men når man blir trygg og får jobbet med frykten, da er det utrolig spennende..
For det er jo ingenting å være redd for! Selv om det ikke virker sånn når man er midt oppi det :mozilla_surprised: